Da var Nasse lagt

Forhåpentlig hører han etter når han kommer hjem fra jobb i dag og har fått tenkt seg om. Jeg ga klar beskjed at det ikke er aktuelt å sette opp eller fortelle Alexander om noe film mulighet i bilen før vi kjører. Skulle ungen slå seg vrang på vei til Bergen kan jeg gå med på å sette opp systemet og kjøre på med film på vei hjem igjen. Men enn så lenge stortrives han med bilkjøring, så det er ikke nødvendig med noe film.

Enig med deg.
Vi kjøpte Dvd-spiller til storebroren for å se om det hjalp på bilsyken da han satt bakover.
Men vi bruker den ekstremt sjelden. Han liker godt å høre på lydbok også han =)
Og så avtaler vi alltid på forhånd om han skal se film, slik at det ikke er noe han "maser" seg til :D
 
Forhåpentlig hører han etter når han kommer hjem fra jobb i dag og har fått tenkt seg om. Jeg ga klar beskjed at det ikke er aktuelt å sette opp eller fortelle Alexander om noe film mulighet i bilen før vi kjører. Skulle ungen slå seg vrang på vei til Bergen kan jeg gå med på å sette opp systemet og kjøre på med film på vei hjem igjen. Men enn så lenge stortrives han med bilkjøring, så det er ikke nødvendig med noe film.

Jeg synes han burde få opp øynene på at dere er to foreldre til den gutten, han kan ikke bare bestemme løpet, det har du like mye rett i. Spør han om han synes det er verd det å få en sånn sur start på turen, pluss at du blir lei deg og sint.
 
Det er helt forferdelig å høre de små gråte, men jeg synes ikke en skal se helt svart/hvitt på det.
Det er kjempeviktig at far også får slippe til og forsøke å roe den lille til tross for at han ikke lykkes i samme grad som mor. Så lenge han er der og gjør sitt beste for å roe ned babyen på sin måte, så tenker jeg at han må få rom til å prøve seg.
Jeg mener forøvrig at det er stor forskjell på gråt, og at babyene ikke nødvendigvis er utrygge selv om de skriker. Av og til er det best å la de roe seg selv i sengen, selv om det innebærer en periode med gråt. De små har også en god porsjon vilje, og det er ingen god vane å alltid la de sove i armene våres med puppen.
Når alt dette er sagt, er jeg enig i at det er utrolig vondt å være uenig i forhold til omsorgen for de små, og god kommunikasjon er kjempeviktig! Uansett hvor frustrert en blir, synes jeg ikke det er greit å skrive negative ting om mannen sin (dere er jo ikke så anonyme) på nettet slik det blir gjort her. Det er i mine øyne respektløst og et overtramp overfor mannen din!
 
Det er helt forferdelig å høre de små gråte, men jeg synes ikke en skal se helt svart/hvitt på det.
Det er kjempeviktig at far også får slippe til og forsøke å roe den lille til tross for at han ikke lykkes i samme grad som mor. Så lenge han er der og gjør sitt beste for å roe ned babyen på sin måte, så tenker jeg at han må få rom til å prøve seg.
Jeg mener forøvrig at det er stor forskjell på gråt, og at babyene ikke nødvendigvis er utrygge selv om de skriker. Av og til er det best å la de roe seg selv i sengen, selv om det innebærer en periode med gråt. De små har også en god porsjon vilje, og det er ingen god vane å alltid la de sove i armene våres med puppen.
Når alt dette er sagt, er jeg enig i at det er utrolig vondt å være uenig i forhold til omsorgen for de små, og god kommunikasjon er kjempeviktig! Uansett hvor frustrert en blir, synes jeg ikke det er greit å skrive negative ting om mannen sin (dere er jo ikke så anonyme) på nettet slik det blir gjort her. Det er i mine øyne respektløst og et overtramp overfor mannen din!
Er det ikke dette man har et slikt forum for - å kunne få ut litt frustrasjon? Siden det er jeg som har lagt Daniel hver eneste kveld siden han ble født er det jeg som vet når gråten hans ikke er sutrete, men den typen gråt som sier at her er det en baby som trenger å bli løftet opp og trøstet. Og når min mann dessverre ikke hørte etter på meg da jeg sa dette blir det klart at jeg synes han er en dust. Elsker fyren over alt uansett, men akkurat i går var han en dust.
Hadde det bare vært sutregråt så hadde jeg ikke reagert i det hele tatt.

Men nå satser jeg på at mannen min forstår hva jeg mener, og at han kanskje har satt seg litt mer inn i temaet og ser hvorfor man ikke skal la små barn skrike seg i søvn.
 
Er det ikke dette man har et slikt forum for - å kunne få ut litt frustrasjon? Siden det er jeg som har lagt Daniel hver eneste kveld siden han ble født er det jeg som vet når gråten hans ikke er sutrete, men den typen gråt som sier at her er det en baby som trenger å bli løftet opp og trøstet. Og når min mann dessverre ikke hørte etter på meg da jeg sa dette blir det klart at jeg synes han er en dust. Elsker fyren over alt uansett, men akkurat i går var han en dust.
Hadde det bare vært sutregråt så hadde jeg ikke reagert i det hele tatt.

Men nå satser jeg på at mannen min forstår hva jeg mener, og at han kanskje har satt seg litt mer inn i temaet og ser hvorfor man ikke skal la små barn skrike seg i søvn.

Jeg mener det får bli opp til deg å avgjøre hva som er riktig å legge ut eller ikke om familien din, det er i allefall ikke opp til oss andre å avgjøre det. Ikke har vi noe med det heller, så lenge du ikke spør om meningen vår.
Jeg håper dere ble enige om hva som er riktig for dere angående legginga:-)
 
Hva som legges ut på forumet av privat karakter, og som angår andre familiemedlemmer, bør avgjøres av familien/de det gjelder. Det er selvsagt ikke noe problematisk dersom de man skriver om samtykker i det som blir skrevet.
I mitt forhold med min kjære henger vi ikke ut hverandre på den måten, og i alle fall ikke i all offentlighet. For oss hadde det ikke vært akseptabelt.
 
Så bra hu sovnet:):):) Håper hu sover godt og lenge;) Emmeth sovnet halv 9 etter flaske, grøt og ett bad:)
 
Så bra hu sovnet:):):) Håper hu sover godt og lenge;) Emmeth sovnet halv 9 etter flaske, grøt og ett bad:)
Så godt:) Vi har hatt ei spisenatt igjen, lagt henne i senga mi nå, hun har sovnet, mn alt styret har gjort at jg er lys våken nå, tenkte jg skulle sove utpå litt:):cool::p

Sent from my HTC Sensation Z710e using BV Forum
 
Er det ikke dette man har et slikt forum for - å kunne få ut litt frustrasjon? Siden det er jeg som har lagt Daniel hver eneste kveld siden han ble født er det jeg som vet når gråten hans ikke er sutrete, men den typen gråt som sier at her er det en baby som trenger å bli løftet opp og trøstet. Og når min mann dessverre ikke hørte etter på meg da jeg sa dette blir det klart at jeg synes han er en dust. Elsker fyren over alt uansett, men akkurat i går var han en dust.
Hadde det bare vært sutregråt så hadde jeg ikke reagert i det hele tatt.

Men nå satser jeg på at mannen min forstår hva jeg mener, og at han kanskje har satt seg litt mer inn i temaet og ser hvorfor man ikke skal la små barn skrike seg i søvn.
Helt enig! Det er ikke snakk om å henge ut mannen din bare for at du gir utløpt for din frustrasjon her!
Når det er sagt kan jeg meddele at Hermine blir helt hysterisk hver gang pappaen skal legge henne, rett og slett fordi han ikke lukter pupp ;) Hun HYLVRÆLER av sine lungers fulle kraft så det høres ut som at hun har vondt noen steder eller er redd, men da går han rundt og bærer på henne :confused: I det øyeblikket jeg tar henne blir hun stille og smiler til pappaen, ser hun tenker "ædda bædda, der fikk jeg viljen min" :p ;) De små er vanedyr, og kan nok finne på å gråte bare fordi det ikke blir rett når den andre forelderen legger. Hittil har jeg overtatt når hun vræler sånn til pappaen, han får ikke gi henne flaske engang. Men tenker at når han nå kommer fra jobbreise er vi nødt til ikke å kapitulere når hun krever meg i stedet for pappaen. Han må jo få lov til å legge henne han også, så får det dessverre bare bli litt hyl og vræl noen kvelder til hun aksepterer at pappa også får lov til å legge. Men hun skal ikke forlates eller ligge i senga si å skrike, hun får ligge på armen til pappaen sin og så får de to finne ut av det sammen ;)
 
Back
Topp