Lillesøster kom til verden i går kl 09:24, etter planlagt ks.
Tenkte jeg kunne skrive litt om det da noen flere her som skal ha ks ville høre hvordan det ble opplevd fra min side
Sov såklart ekstremt dårlig natten før, var storm og ikke vandt til lydene på sykehuset.
Voknet ca 05:30, så gikk jeg i dusjen halv 7. Jordmor kom inn og satt ?kanyle? og urinkateter litt over 7. Kateteret hadde jeg gruver til, men for meg så ble jeg positivt overrasket! Var ganske befriende å slippe do gåing, og det var fort gjort!
Var mange som hele tiden informerte ang dagen. Kl 08:00 ble jeg kjørt ned, hvor jeg ble møtt av mange nye folk. Var jo klar over at det skulle være mange der, men ble uansett tatt litt på senga kjente jeg.
Inne på rommet var det mange mennesker på en og samme gang som satte enda en kanyle, hjerte/puls overrvåkning, blodtrykket ble målt hele tiden, ble vasket, fikk surstoff (dette mest for babyen sin skyld sa de), og påkledd opperasjonsutstyr.
Så skulle spinal settes, det hadde jeg gruer til, da de ikke klarte å sette epidural under fødsel nr 1.
Først så lå jeg, med 2 stk som holdt i hele kroppen. Jeg synes ikke den første bedøvelsen var noe god å ta, da den svir. Så prøvde de på spinal, men fikk det ikke til! Etter ca 10 forsøk, der i blandt av overlege og at jeg satt, forstod jeg at det ble narkose. Fikk snakke og kose litt med sambo som fikk komme inn en tur, så ble det masse nye opplysninger, så ble det svart. Da hadde de prøvd på spinal i over 40 minutter, så på det tidspunktet ga jeg litt f i narkose, men var også trist..
Våknet god og døsen 3 kvarter senere med masse folk som pratet til meg. Kom på overvåkning og ble fortalt at jeg denne gangen mistet litt over 800ml blod. Pappan og baby kom ned. Sårsmertene kom veldig raskt ettersom narkosen går fort ut når den først slipper, og da gråt jeg. Men fikk fort smertestillende.
Når de først virket og jeg hadde kviknet til, ble det mye bedre.
Alt i alt med sammenligning fra siste vaginal fødsel hvor det ble stor ruptur, er jeg mye mere "oppegående" nå. Såklart kjennes jeg mørbanket ut i magen, men det holdes i sjakk. Var til og med oppe å stod og vasket meg i går kveld. Jenta spiser HELE tiden og elsker puppen, jeg er så forelsket! Med forige fødsel i erfaring var jeg mer forberedt og spent på tiden etter fødsel, enn fokuset på bare fødselen, og det har hjulpet mye. Denne gangen tenkte jeg at fødsel er bare noe som må til for å få ut babyen, mens "livet" starter etterpå, og det gjorde hele opplevelsen lettere. Nå er hun her <3 Jeg kjenner jeg er litt ferdig med graviditet og fødsel, da jeg har fått litt hard medfart begge gangene, men som sagt i bedre form denne gangen!
Håper ikke dette ble noen skrekkhistorie for dere, for det er ytterst sjeldent det ender i narkose og som jeg sier, så er jeg allerede så godt som på føttene! Og vi blir tatt godt vare på
Tenkte jeg kunne skrive litt om det da noen flere her som skal ha ks ville høre hvordan det ble opplevd fra min side
Sov såklart ekstremt dårlig natten før, var storm og ikke vandt til lydene på sykehuset.
Voknet ca 05:30, så gikk jeg i dusjen halv 7. Jordmor kom inn og satt ?kanyle? og urinkateter litt over 7. Kateteret hadde jeg gruver til, men for meg så ble jeg positivt overrasket! Var ganske befriende å slippe do gåing, og det var fort gjort!
Var mange som hele tiden informerte ang dagen. Kl 08:00 ble jeg kjørt ned, hvor jeg ble møtt av mange nye folk. Var jo klar over at det skulle være mange der, men ble uansett tatt litt på senga kjente jeg.
Inne på rommet var det mange mennesker på en og samme gang som satte enda en kanyle, hjerte/puls overrvåkning, blodtrykket ble målt hele tiden, ble vasket, fikk surstoff (dette mest for babyen sin skyld sa de), og påkledd opperasjonsutstyr.
Så skulle spinal settes, det hadde jeg gruer til, da de ikke klarte å sette epidural under fødsel nr 1.
Først så lå jeg, med 2 stk som holdt i hele kroppen. Jeg synes ikke den første bedøvelsen var noe god å ta, da den svir. Så prøvde de på spinal, men fikk det ikke til! Etter ca 10 forsøk, der i blandt av overlege og at jeg satt, forstod jeg at det ble narkose. Fikk snakke og kose litt med sambo som fikk komme inn en tur, så ble det masse nye opplysninger, så ble det svart. Da hadde de prøvd på spinal i over 40 minutter, så på det tidspunktet ga jeg litt f i narkose, men var også trist..
Våknet god og døsen 3 kvarter senere med masse folk som pratet til meg. Kom på overvåkning og ble fortalt at jeg denne gangen mistet litt over 800ml blod. Pappan og baby kom ned. Sårsmertene kom veldig raskt ettersom narkosen går fort ut når den først slipper, og da gråt jeg. Men fikk fort smertestillende.
Når de først virket og jeg hadde kviknet til, ble det mye bedre.
Alt i alt med sammenligning fra siste vaginal fødsel hvor det ble stor ruptur, er jeg mye mere "oppegående" nå. Såklart kjennes jeg mørbanket ut i magen, men det holdes i sjakk. Var til og med oppe å stod og vasket meg i går kveld. Jenta spiser HELE tiden og elsker puppen, jeg er så forelsket! Med forige fødsel i erfaring var jeg mer forberedt og spent på tiden etter fødsel, enn fokuset på bare fødselen, og det har hjulpet mye. Denne gangen tenkte jeg at fødsel er bare noe som må til for å få ut babyen, mens "livet" starter etterpå, og det gjorde hele opplevelsen lettere. Nå er hun her <3 Jeg kjenner jeg er litt ferdig med graviditet og fødsel, da jeg har fått litt hard medfart begge gangene, men som sagt i bedre form denne gangen!
Håper ikke dette ble noen skrekkhistorie for dere, for det er ytterst sjeldent det ender i narkose
og som jeg sier, så er jeg allerede så godt som på føttene! Og vi blir tatt godt vare på
