Da var han her!
- Trådstarter Cosacita
- Opprettet
Gratulerer så masse!It's a boy!
Helt perfekt - naturligvis.2964 gram og 50cm lang.
Mor og barn har det bra.
Gratulerer så mye 
Gratulerer !! :-D
Gratulerer så mye
Grattis!!!
Sinnsykt deilig!
Er du fortsatt på barsel?
Tusen takk, jenter! Veldig koselig med alle gratulasjoner!
Jeg kan jo skrive litt om hva som skjedde.
Siden jeg var så moden, til tross for 1-2 cm åpning, kunne de ta vannet kl 09:45. Slimproppen hadde gått en liten stund før.
De ventet i en og en halv time før de ga meg drypp for å stimulere rier. Til da hadde jeg fått sammentrekninger som var vonde, men som jeg kunne snakke gjennom.
De kom ganske tett, så etter en stund skrudde de ned, men litt senere ble de for svake. Deretter ble dryppet skrudd opp og riene kom jevnere og sterkere til de til slutt ble så vonde at jeg knapt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Hadde 3-4 cm kl 15. Plutselig kom riene tettere igjen, og jeg nektet å tro at det skulle være på den måten. Noen var så vonde at jeg holdt på å gråte, vurderte epidural og da jordmor sa fosterlyden ble litt dårlig skal jeg innrømme at jeg i et svakt øyeblikk ønsket et keisersnitt velkommen.
Men jeg hadde rett, riene kom altfor tett og var for heftige. Det ble så skrudd ned igjen på dryppet, og jeg fikk mer pause. Det var fortsatt utrolig vondt, men ikke alle var på samme måte.
Kl 17 hadde jeg 6 cm og jeg øynet håp om at det skulle være over snart. Jeg hadde nesten ikke fått i meg noe mat, så kroppen var ganske tappet, men jeg klarte rett og slett ikke å spise.
Vet ikke hva klokken var, men fikk plutselig pressetrang. En lettelse! Jeg tror ikke jeg presset i så mye mer enn en halvtime før han var ute. Jeg stod på kne med armene rundt samboeren min, så jeg kunne plukke han opp selv. Helt utrolig, i sekundet jeg så han var ALLE smerter glemt! Jeg kjente jo at jeg var øm nedentil, men det falt liksom helt i bakgrunnen.
Mannen fikk tilbudet om å klippe navlestrengen, men slik som sist takket han nei, hehe. Det var jeg som gjorde det. Fikk se "livets tre" som jordmora kalte det så fint. Den var mindre enn jeg trodde. Så nå har jeg sett det og...
Fikk bare et "skrubbsår" ved klitoris, så måtte ikke sy noenting, selv om jeg var sikker på at jeg revna fra ene enden til den andre da hodet kom ut.
Jeg må si at mannen min var helt fantastisk under fødselen. Utrolig rolig, som om han har vært med på det mange ganger.
Ikke for å skremme andregangsfødende, men enten så har jeg fortrengt forrige fødsel veldig godt, eller så er fødsel nr to mye vondere. I mitt tilfelle kan det jo hende det var på grunn av dryppet, da. Jeg tror det ikke var det beste for meg.
Mer etterrier denne gangen, men er ikke så ille. Det svir heller ikke så mye under dobesøk.
Så SINNSYKT verdt det.
Jeg kan jo skrive litt om hva som skjedde.
Siden jeg var så moden, til tross for 1-2 cm åpning, kunne de ta vannet kl 09:45. Slimproppen hadde gått en liten stund før.
De ventet i en og en halv time før de ga meg drypp for å stimulere rier. Til da hadde jeg fått sammentrekninger som var vonde, men som jeg kunne snakke gjennom.
De kom ganske tett, så etter en stund skrudde de ned, men litt senere ble de for svake. Deretter ble dryppet skrudd opp og riene kom jevnere og sterkere til de til slutt ble så vonde at jeg knapt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Hadde 3-4 cm kl 15. Plutselig kom riene tettere igjen, og jeg nektet å tro at det skulle være på den måten. Noen var så vonde at jeg holdt på å gråte, vurderte epidural og da jordmor sa fosterlyden ble litt dårlig skal jeg innrømme at jeg i et svakt øyeblikk ønsket et keisersnitt velkommen.
Men jeg hadde rett, riene kom altfor tett og var for heftige. Det ble så skrudd ned igjen på dryppet, og jeg fikk mer pause. Det var fortsatt utrolig vondt, men ikke alle var på samme måte. Kl 17 hadde jeg 6 cm og jeg øynet håp om at det skulle være over snart.
Jeg hadde nesten ikke fått i meg noe mat, så kroppen var ganske tappet, men jeg klarte rett og slett ikke å spise.Vet ikke hva klokken var, men fikk plutselig pressetrang. En lettelse! Jeg tror ikke jeg presset i så mye mer enn en halvtime før han var ute.
Jeg stod på kne med armene rundt samboeren min, så jeg kunne plukke han opp selv. Helt utrolig, i sekundet jeg så han var ALLE smerter glemt! Jeg kjente jo at jeg var øm nedentil, men det falt liksom helt i bakgrunnen. Mannen fikk tilbudet om å klippe navlestrengen, men slik som sist takket han nei, hehe. Det var jeg som gjorde det.
Fikk se "livets tre" som jordmora kalte det så fint. Den var mindre enn jeg trodde. Så nå har jeg sett det og... Fikk bare et "skrubbsår" ved klitoris, så måtte ikke sy noenting, selv om jeg var sikker på at jeg revna fra ene enden til den andre da hodet kom ut.
Jeg må si at mannen min var helt fantastisk under fødselen.
Utrolig rolig, som om han har vært med på det mange ganger. Ikke for å skremme andregangsfødende, men enten så har jeg fortrengt forrige fødsel veldig godt, eller så er fødsel nr to mye vondere.
I mitt tilfelle kan det jo hende det var på grunn av dryppet, da. Jeg tror det ikke var det beste for meg. Mer etterrier denne gangen, men er ikke så ille. Det svir heller ikke så mye under dobesøk.
Så SINNSYKT verdt det.
Takk for at du deler!!Tusen takk, jenter! Veldig koselig med alle gratulasjoner!
Jeg kan jo skrive litt om hva som skjedde.
Siden jeg var så moden, til tross for 1-2 cm åpning, kunne de ta vannet kl 09:45. Slimproppen hadde gått en liten stund før.
De ventet i en og en halv time før de ga meg drypp for å stimulere rier. Til da hadde jeg fått sammentrekninger som var vonde, men som jeg kunne snakke gjennom.
De kom ganske tett, så etter en stund skrudde de ned, men litt senere ble de for svake. Deretter ble dryppet skrudd opp og riene kom jevnere og sterkere til de til slutt ble så vonde at jeg knapt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Hadde 3-4 cm kl 15. Plutselig kom riene tettere igjen, og jeg nektet å tro at det skulle være på den måten. Noen var så vonde at jeg holdt på å gråte, vurderte epidural og da jordmor sa fosterlyden ble litt dårlig skal jeg innrømme at jeg i et svakt øyeblikk ønsket et keisersnitt velkommen.
Kl 17 hadde jeg 6 cm og jeg øynet håp om at det skulle være over snart.
Vet ikke hva klokken var, men fikk plutselig pressetrang. En lettelse! Jeg tror ikke jeg presset i så mye mer enn en halvtime før han var ute.
Mannen fikk tilbudet om å klippe navlestrengen, men slik som sist takket han nei, hehe. Det var jeg som gjorde det.
Fikk bare et "skrubbsår" ved klitoris, så måtte ikke sy noenting, selv om jeg var sikker på at jeg revna fra ene enden til den andre da hodet kom ut.
Jeg må si at mannen min var helt fantastisk under fødselen.
Ikke for å skremme andregangsfødende, men enten så har jeg fortrengt forrige fødsel veldig godt, eller så er fødsel nr to mye vondere.
Mer etterrier denne gangen, men er ikke så ille. Det svir heller ikke så mye under dobesøk.
Så SINNSYKT verdt det.
Gøy å få lese historien! Enda du forteller at det gjorde vondt, gleder jeg meg bare enda merNei, vi kom hjem i går! Sykt deiligSinnsykt deilig!
kos deg masse!
Nei, vi kom hjem i går! Sykt deilig
Ja, det høres deilig ut! Vi reiser hjem mest sannsynlig imorgen. Fristende å gjøre det idag, men må uansett inn til sykehuset igjen imorgen for legesjekk og test.
Kos deg du også!
Takk for at du deler!!
Hehe, ja, jeg har sett masse fødeprogrammer der noen av de hylte av smerte, men det fikk meg likevel til å glede meg.
Hodet mitt har allerede begynt å rosemale fødselen, så jeg tenker mer og mer på at det var jo ikke SÅ vondt.
Helt utrolig hva kroppen er istand til...