Eg er 32år, blei det i år
fødte to jenter i 2013 og 2015, blei gravid på første forsøk og ingen komplikasjoner. Når me skulle begynne å prøve på nr 3 tok det lengre tid enn me trudde, uten at me la så masse i det. Så mistet vi da 2 i fjor. Det som er, er at når ein mister slik du og eg gjorde, i 2.trimester så får du oftes goood oppfølging, me berre valgte å ikkje ha så mykje oppfølging siden sjansen for at det gikk gale var så liten. Var eg sjøl som oppdaga med doppler at baby var død, 13+5, fekk bekrefta det på UL 14+0. Eg er kristen, og har hatt ein enorm fred oppi alt dette vonde, og verken var redd for å miste i forrige svangerskap eller nå. Men denne gangen velger eg å være lur og ta ALL oppfølging eg får. Det innebærer nå UL annakvar veke, og motsatt annakvar veke blir det jordmorsamtaler, og i tillegg blir det blodfortynnende sprøyter.
Sa dei noko om grunnlaget for at baby døde? Eg har testa meg for slik koagulerende sykdom, det hadde eg ikkje. Dei trur likevell blodet litt koagulerte i morkaka så baby ikkje fekk henta næring. Så i dette svangerskapet kan det problemet være løst helt av seg selv også, men det er ikkje noko eg tar sjanse på nå ❣
Eg var på UL litt tilfeldig 4+2, skal tilbake nå 6+1 og bekrefte svangerskap i livmor, så er det oppstart på sprøyter
Vil berre sei at uansett kor tungt og umulig ting føles nå, så vil tida lege sårene og sjølv om tida føles uendelig lang så vil det gå fort når du ser tilbake. Plutselig sitter du der med baby i armene og alt føles som ein rar drøm! Det er eg sikker på ❤ skal be for at du blir gravid igjen ❤ sist blei eg gravid 6 uker etter MA, denne gangen gjekk det 4mnd. Nåken gonger trenger kroppen tid å hente seg inn