Dåpsdilemma

[Fruflis]

I know, tidlig enda... Men vi kom innpå tema i dag, og det ble dårlig stemning. Mannen har gått og lagt seg, og jeg sitter her og gråter.

For å gjøre en lang historie kort, så handler det om hvem man inviterer i dåpen. Jeg har stor familie og han har liten familie. Jeg er oppvokst med store selskap, storfamilien samlet og inkludering av nære venner og familievenner i selskapene. Mannen er ikke vant med dette. De er 3 søsken, 1 mor og han har 3 nevøer han tenker han vil ha i dåpen = 7 stykker. Jeg derimot, jeg har 33 stykker jeg vil ha tilstede. Dette inkluderer foreldre, søsken, besteforeldre, onkler, tanter, kusiner & fettere + barn, to av mine bestevenninner (en av de er fadder) og familievenner.

Dilemmaet er at mannen mener det vil bli en overflod av «mine» folk, og at «hans» folk vil drukne i mengden. Jeg tror det handler om at dette er sårt for mannen. Han er skikkelig følsom! Jeg prøver å fortelle at min familie er hans familie, men han er uenig i det når det gjelder mine tanter, onkler, familievenner, fettere og kusiner som vi ikke har jevnlig kontakt med. DET er sårt for meg å høre! Han presterte å si at han da bare vil betale for halvparten av lokalet og mat osv for «sine» folk, mens jeg fikk betale for mine «ørtenhundre folk». Barnslig argument, I know. Jeg prøver å argumentere med at dette er verken min eller hans dag, men barnets. Og at barnet vil få mange fine gaver i minne som han/hun kan ta med seg videre i livet. Han avsluttet med å si at han ikke orker å diskutere dette, og at han går og legger seg.

Hvem er det egentlig normalt å invitere i en barnedåp? Jeg er så redd for å «utelate» og skuffe noen, samtidig som de aller fleste er mennesker jeg ønsker skal være en del av barnets liv og reise. Nå er jeg bare så lei meg og føler han er skikkelig egoistisk, og at jeg må «jekke» meg og utelate familiemedlemmer som jeg er glad i fordi HANS familie er liten. Hvordan løser dere andre i lignende situasjon en slik tilstelning?
Akkurat nå vurderer jeg at det er bedre å bare droppe alt av dåp / navnefest for å unngå dette tullet av unødvendige konflikter.

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

I know, tidlig enda... Men vi kom innpå tema i dag, og det ble dårlig stemning. Mannen har gått og lagt seg, og jeg sitter her og gråter.

For å gjøre en lang historie kort, så handler det om hvem man inviterer i dåpen. Jeg har stor familie og han har liten familie. Jeg er oppvokst med store selskap, storfamilien samlet og inkludering av nære venner og familievenner i selskapene. Mannen er ikke vant med dette. De er 3 søsken, 1 mor og han har 3 nevøer han tenker han vil ha i dåpen = 7 stykker. Jeg derimot, jeg har 33 stykker jeg vil ha tilstede. Dette inkluderer foreldre, søsken, besteforeldre, onkler, tanter, kusiner & fettere + barn, to av mine bestevenninner (en av de er fadder) og familievenner.

Dilemmaet er at mannen mener det vil bli en overflod av «mine» folk, og at «hans» folk vil drukne i mengden. Jeg tror det handler om at dette er sårt for mannen. Han er skikkelig følsom! Jeg prøver å fortelle at min familie er hans familie, men han er uenig i det når det gjelder mine tanter, onkler, familievenner, fettere og kusiner som vi ikke har jevnlig kontakt med. DET er sårt for meg å høre! Han presterte å si at han da bare vil betale for halvparten av lokalet og mat osv for «sine» folk, mens jeg fikk betale for mine «ørtenhundre folk». Barnslig argument, I know. Jeg prøver å argumentere med at dette er verken min eller hans dag, men barnets. Og at barnet vil få mange fine gaver i minne som han/hun kan ta med seg videre i livet. Han avsluttet med å si at han ikke orker å diskutere dette, og at han går og legger seg.

Hvem er det egentlig normalt å invitere i en barnedåp? Jeg er så redd for å «utelate» og skuffe noen, samtidig som de aller fleste er mennesker jeg ønsker skal være en del av barnets liv og reise. Nå er jeg bare så lei meg og føler han er skikkelig egoistisk, og at jeg må «jekke» meg og utelate familiemedlemmer som jeg er glad i fordi HANS familie er liten. Hvordan løser dere andre i lignende situasjon en slik tilstelning?
Akkurat nå vurderer jeg at det er bedre å bare droppe alt av dåp / navnefest for å unngå dette tullet av unødvendige konflikter.

Jeg skjønner at du blir lei deg og konflikter er aldri gøy. Spesielt når man er gravid [emoji17]

Forhold handler om å gi og ta. Noen ganger må det kompromisser til. Dette er kanskje en av de gangene? Er det ikke bedre å potensielt skuffe en fetter og kusine som du ikke har jevnlig kontakt med enn mannen din?

Tenker det er uvesentlig hvem det er normalt å invitere. Alle familier er forskjellige og den viktigste familien er den dere 3 skaper sammen.

Det er sikkert ikke det du ville høre - og det er bare mitt syn på saken. Snakk sammen igjen i morgen så finner dere nok ut av det [emoji173]️

 

[nallepia]

Ååh det är kjipt når man kommer oppi sånna här
ämnen som är känsliga och man vill olika saker!

Jag personligen syns dåp er kjempekjedelig, så jag blir aldrig lei meg om jag ”slipper” gå på sånt. Vi har väldigt stor familie, men väldigt splittade, bor langt ifrån varandra och det hade aldrig fallt mig in å bjuda dem ”bara för att få gaver”. (Det var inte det jag läste i settningen din alltså!) Vi inviterte kun oldeforeldrer, besteforeldrer och våres syskon med barn. Tror vi var totalt 20 st. Passet mig perfekt da jag synes familisammankomster bara er mas och styr Delar heller upp det och träffar noen nå och noen da...

Också en liten tanke oppi det hele: Detta är en MEGET slitsom dag for en liten baby som skall hoppe fra fang til fang en hel dag tll folk som stort sett er ukjent for den. Jag er veldigt nöjd med att vi hade ett litet sällskap

 

[Ønskerseg]

Oj.. vanskelig problemstilling.. er enig med deg med at dette vil være barnets dag. Er dere gift? Hvordan løste dere det da evt? Vil jo bli samme problematikk rundt andre store høydepunkt opp gjennom tenker jeg. Kanskje dere kan gjøre noe ift bordplasseringen slik at hans familie blir plassert nære dere? Syns ikke du eller barnet skal straffes for at du har større familie enn hans. Dere har iallefall god tid på å løse dette å komme fram til en god løsning sammen. Kan være lurt å legge det litt fra seg og ta opp tråden senere. Håper dere finner ut av det

 

[Siadle]

Också en liten tanke oppi det hele: Detta är en MEGET slitsom dag for en liten baby som skall hoppe fra fang til fang en hel dag tll folk som stort sett er ukjent for den. Jag er veldigt nöjd med att vi hade ett litet sällskap [emoji813]red

Sniker fra juni 2018

Dette er et veldig godt poeng! Vi var 16 til sammen når vi feiret lillebror (halvparten av de 16 er oss her i huset), og vi hadde en utrøstelig baby dagen derpå, selv om vi forsøkte å skjerme han fra mest mulig inntrykk. Tydelig at det uansett ble altfor mye for han.

 

[Mamma09og19]

Som folk sier så er det babyen som er i sentrum, ikke gjestene. Vi hadde mange fra min side og få fra hans side i navnefesten til lillemor. Mora mi er yngst av åtte og det bærer så klart med seg mye tanter, onkler og søskenbarn. Tenkte ikke litt over det engang.

De som er der er der i regi av at de kommer til å bety noe for ungen, så det er på en måte det som blir samlingspunktet, ikke hvilken av foreldrene de forskjellige kjenner best eller er i biologisk familie med.

 

[Hypatia]

I vår forrige dåp var det over 40 gjester. Bare tre var fra mannen sin familie. Sånn er det bare. Familier er forskjellige. Det var veldig naturlig for min familie å invitere mine tanter/onkler og søskenbarn Feks. Dette ville være svært unaturlig i mannen sin familie. Med første ble tantene/onklene invitert. Men siden det var så unaturlig takket alle nei. I vår familie stiller alle. Alltid. Sånn er det bare.

Mamma og pappa hadde det litt på samme måte. Liten familie på pappa, stor familie på mamma. I bryllupet kuttet derfor mamma en del gjester. Hun sier hun har angret hele livet. Det er en festdag. Inkluder de det er naturlig å invitere.

Å bli invitert i en dåp gjør at gjestene får et forhold til barnet. Tenk på det som en gave til barnet. Dere sier med det «vi vil at DU skal være en del av livet til barnet vårt», og det gjør noe med folk.

Søskenbarnet mitt opplevde det samme med dåpen til si jente. Vi ble fortalt at de hadde tenkt å kutte ut å be søskenbarn i dåpen pga mannen sin lille familie. Jeg ble overrasket og litt skuffet men sa at jeg selvfølgelig forstod det. Et par dager etterpå lå likevel invitasjonen i postkassa. Jeg sendte en melding og spurte hva som foregikk og fikk da til svar at «jeg hørte det var feil allerede når jeg sa det høyt». Så kjør på! Alle skal med på en slik festdag! For det er jo det det er! Høytid <3

Kjekt med dåp! Vi skal ha tredje dåpen på 3,5 år til sommeren. Jeg gleder meg, og håper at folk orker å komme denne gangen også. De fleste kommer fra andre deler i landet, så jeg ser på det som en stor ære at de prioriterer tid og penger på å komme å feire dagen til mine barn! Gull verdt! For de fleste er det jo første gangen de møter barnet også, og mange hadde nok ikke møtt barnet på lang tid heller pga lang reiseveg. Det blir slik at man møtes ved de stor anledninger. Og derfor er slike anledninger gull!

Lykke til med dåp! Håper dere blir enige!

 

[Mamma09og19]

Sniker fra juni 2018

Dette er et veldig godt poeng! Vi var 16 til sammen når vi feiret lillebror (halvparten av de 16 er oss her i huset), og vi hadde en utrøstelig baby dagen derpå, selv om vi forsøkte å skjerme han fra mest mulig inntrykk. Tydelig at det uansett ble altfor mye for han.

Vi ventet med vilje til at datteren vår var åtte måneder, sånn at hun faktisk kunne være litt våken og ikke bli så overveldet.

 

[Nordlys2018]

Ville tatt en runde når ting er roligere, ev. forsøkt å møte partner på halvveien med et kompromiss

 

[Fruflis]

Takk for mange gode innspill og egne erfaringer. Dere er gode! [emoji3590] Vi er ikke gift, så har aldri hatt dette dilemmaet før selvom vi har vært kjærester i 11 år.

Jeg har nå kuttet ut tanter, onkler og søskenbarn som vi ikke har jevnlig kontakt med. Men er likevel 11 på hans side (selvom han mener bare 7 av de kommer) og 19 på min side. Nå har jeg jammen kuttet med hard hånd altså! Færre kan det faktisk ikke bli. Har kuttet ut hele pappas familie, foruten han, farmor og mannen, og det føles liksom også litt sårt.

Blæ, godt det er lenge til dåp!! Men jeg må kanskje ta opp tråden igjen med han i morgen, og si at jeg forstår han, og at det er noe vi må bli enige om etter fødselen og møtes på halvveien på en eller annen måte.

 

[nallepia]

Takk for mange gode innspill og egne erfaringer. Dere er gode! [emoji3590] Vi er ikke gift, så har aldri hatt dette dilemmaet før selvom vi har vært kjærester i 11 år.

Jeg har nå kuttet ut tanter, onkler og søskenbarn som vi ikke har jevnlig kontakt med. Men er likevel 11 på hans side (selvom han mener bare 7 av de kommer) og 19 på min side. Nå har jeg jammen kuttet med hard hånd altså! Færre kan det faktisk ikke bli. Har kuttet ut hele pappas familie, foruten han, farmor og mannen, og det føles liksom også litt sårt.

Blæ, godt det er lenge til dåp!! Men jeg må kanskje ta opp tråden igjen med han i morgen, og si at jeg forstår han, og at det er noe vi må bli enige om etter fødselen og møtes på halvveien på en eller annen måte.

Dere finner nok en lösning som passer dere! Ikke stress med det! Såklart viktigt å ta upp temaet så man får känna efter, forandre meninger och smakalite på tanken men må ju ikke bestämma er nå! Det skal ju bli en minneverdig dag for dere!

 

[nallepia]

og 19 VS 11 är ju IKKE ille! Man kan ju inte förvänta att alla familjer skal vara lika! Noen har store familier, andre ikke!

 

[maiine]

I know, tidlig enda... Men vi kom innpå tema i dag, og det ble dårlig stemning. Mannen har gått og lagt seg, og jeg sitter her og gråter.

For å gjøre en lang historie kort, så handler det om hvem man inviterer i dåpen. Jeg har stor familie og han har liten familie. Jeg er oppvokst med store selskap, storfamilien samlet og inkludering av nære venner og familievenner i selskapene. Mannen er ikke vant med dette. De er 3 søsken, 1 mor og han har 3 nevøer han tenker han vil ha i dåpen = 7 stykker. Jeg derimot, jeg har 33 stykker jeg vil ha tilstede. Dette inkluderer foreldre, søsken, besteforeldre, onkler, tanter, kusiner & fettere + barn, to av mine bestevenninner (en av de er fadder) og familievenner.

Dilemmaet er at mannen mener det vil bli en overflod av «mine» folk, og at «hans» folk vil drukne i mengden. Jeg tror det handler om at dette er sårt for mannen. Han er skikkelig følsom! Jeg prøver å fortelle at min familie er hans familie, men han er uenig i det når det gjelder mine tanter, onkler, familievenner, fettere og kusiner som vi ikke har jevnlig kontakt med. DET er sårt for meg å høre! Han presterte å si at han da bare vil betale for halvparten av lokalet og mat osv for «sine» folk, mens jeg fikk betale for mine «ørtenhundre folk». Barnslig argument, I know. Jeg prøver å argumentere med at dette er verken min eller hans dag, men barnets. Og at barnet vil få mange fine gaver i minne som han/hun kan ta med seg videre i livet. Han avsluttet med å si at han ikke orker å diskutere dette, og at han går og legger seg.

Hvem er det egentlig normalt å invitere i en barnedåp? Jeg er så redd for å «utelate» og skuffe noen, samtidig som de aller fleste er mennesker jeg ønsker skal være en del av barnets liv og reise. Nå er jeg bare så lei meg og føler han er skikkelig egoistisk, og at jeg må «jekke» meg og utelate familiemedlemmer som jeg er glad i fordi HANS familie er liten. Hvordan løser dere andre i lignende situasjon en slik tilstelning?
Akkurat nå vurderer jeg at det er bedre å bare droppe alt av dåp / navnefest for å unngå dette tullet av unødvendige konflikter.

Jeg synes dette er smålig og urettferdig tankegang av mannen din. Jeg er enebarn, mannen min har fire søsken. Da vi giftet oss løste vi det med at jeg fikk invitere mine søskenbarn, mens han droppet sine. Ingen sure miner der, og det ble en kjempefin dag med venner og familie.

Vi er gift, så tenker at nå er det "vår" familie, og ikke "mine og dine". Alle som har nær tilknytning til den lille burde være velkommen, så fremt man har råd til det selvsagt For noen er tanter og søskenbarn nær familie, det kommer jo an på hva man er vant med i feiringer og familieselskap!

Håper dere klarer å snakke godt sammen og bli enige uten at noen føler seg såret. Det skal jo være en koselig dag for alle parter <3

 

[Star1978]

Takk for mange gode innspill og egne erfaringer. Dere er gode! [emoji3590] Vi er ikke gift, så har aldri hatt dette dilemmaet før selvom vi har vært kjærester i 11 år.

Jeg har nå kuttet ut tanter, onkler og søskenbarn som vi ikke har jevnlig kontakt med. Men er likevel 11 på hans side (selvom han mener bare 7 av de kommer) og 19 på min side. Nå har jeg jammen kuttet med hard hånd altså! Færre kan det faktisk ikke bli. Har kuttet ut hele pappas familie, foruten han, farmor og mannen, og det føles liksom også litt sårt.

Blæ, godt det er lenge til dåp!! Men jeg må kanskje ta opp tråden igjen med han i morgen, og si at jeg forstår han, og at det er noe vi må bli enige om etter fødselen og møtes på halvveien på en eller annen måte.

Håper det order seg og at dere kommer fram til en sånn løsning..
vi har nok ett lite dilemma her og når man kommer til den dåpen.
Men dette er med min ene søster og min samboer som ikke tåler tryne på vær andre for og si det sånn, men jeg vil jo sef at hun og skal være med ..
blir nesten sånn at fra hans side så er det liksom glemme sak at hun skal være med!! Ferdig diskutert liksom !!!
Jeg hater sånne konflikter

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Takk for mange gode innspill og egne erfaringer. Dere er gode! [emoji3590] Vi er ikke gift, så har aldri hatt dette dilemmaet før selvom vi har vært kjærester i 11 år.

Jeg har nå kuttet ut tanter, onkler og søskenbarn som vi ikke har jevnlig kontakt med. Men er likevel 11 på hans side (selvom han mener bare 7 av de kommer) og 19 på min side. Nå har jeg jammen kuttet med hard hånd altså! Færre kan det faktisk ikke bli. Har kuttet ut hele pappas familie, foruten han, farmor og mannen, og det føles liksom også litt sårt.

Blæ, godt det er lenge til dåp!! Men jeg må kanskje ta opp tråden igjen med han i morgen, og si at jeg forstår han, og at det er noe vi må bli enige om etter fødselen og møtes på halvveien på en eller annen måte.

Da har du gjort ditt for å møte han på midten så er det hans tur. Tipper dette løser seg!

Lykke til! [emoji5]

 

[Maddieh]

Da vi giftet oss var vi litt heldige, vi bodde nemlig i Alta. Så vi bestemte oss for kun foreldre og søsken.
Jeg har veldig liten familie.. Eller... Rettelse: Jeg har en liten del av familien vi har kontakt med.
Kun søsken, og en onkel. Pluss bestemor.
Har ingen kontakt med kusiner eller fettere, utenom på facebook.
Han derimot har kontakt med hele. De treffes minst en gang i året.
Jeg er alltid invitert, og jeg føler meg alltid velkommen.
Det var en periode der han jobbet oppe nord, og jeg var i Bergen, og jeg ble fremdeles invitert og følte meg fremdeles velkommen.
Nå vet vi ikke engang om det blir dåp her, eller i Oslo, for vi er usikre på bosituasjonen da ting er litt komplisert for oss for tiden.
Men vi har blitt enige om å invitere de som vil komme. Mest fordi jeg vil at babyen skal ha ett nært familieforhold med familien hans.
Og fordi jeg føler meg som en del av den jeg og.
Han la på litt snurt "Må vel invitere mamma også... Men veit ikke om hu kommer"

 

[Gossow]

Vi bad søsken, foreldre og besteforeldre. Og så hadde vi begge en onkel/tante og en venn som faddere. Ble litt flere fra min side da jeg har flere søsken, men slik er det bare.

 

[Etlitehåp]

Er veldig skjev fordeling hos oss også. Han har tre søsken og jeg er enebarn med en far som bor langt unna og har dårlig helse. Han ble selvsagt invitert, men hadde ikke mulighet til å komme. Dåpen ble dermed feiret kun med samboer sin flotte familie. Nå er det tradisjon for de å kun feire med nærmeste familie, så ble uansett ikke flere enn 14 stk, men tror likevel ikke jeg ville ha reagert i det heletatt dersom det var 30 fra hans nære og ikke fullt så nære familie. Ville bare ha syntes det var flott at vår lille hadde så stor familie på far sin side ettersom det er veldig lite både nær og fjern slekt på min side.

Håper det ordner seg for dere på et eller annet vis. Ikke noe særlig å tenke og gruble på sånt.

 

[Alle gode ting er 3!]

Vi inviterer barnets : foreldre, søsken, besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, og grandtanter/-onkler.
Uavhengi hvem som blir flest på hvilken side

 

[Fruflis]

Vi har ikke fått snakket noe om det i dag, og jeg har ikke fått nevnt hva jeg tenker enda. Tror vi bare skal glemme den biten inntil det blir mer aktuelt eller naturlig å ta opp igjen tema.

Men jeg har ihvertfall tenkt at det er helt greit om vi løser det på den måten at vi inviterer alle som vil ha en «formell» rolle i barnets liv. Altså barnets foreldre (oss), søsken (storebror), besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler, søskenbarn og faddre. Da kan jeg på en måte forsvare det ovenfor den øvrige familien min (mine tanter, onkler og søskenbarn) og forklare at de alle er inkludert og ønsket i barnets liv, men at det kun er de aller nærmeste med formelle titler som blir invitert i dåpen/navnefesten av praktiske årsaker. Da blir det 30 gjester, noe jeg tenker er overkommelig for barnet, meg og mannen. De av min familie som blir invitert er da også de som mannen anser som en familie han selv er en del av.

Dette er en løsning hvor jeg føler at jeg har møtt mannen på halvveien, vurdert at for mange folk kan bli for mye for baby, og som jeg selv kan være fornøyd med uten å bli såret eller å såre øvrige familie. Det er også disse menneskene det vil være naturlig å invitere til bursdagsfeiringer, høytider og annet i fremtiden.