Dåp / navnefest

Dette er ikke kritikk eller noe, jeg bare genuint lurer :) Kan jeg spørre dere som ikke er kristne, men som velger å døpe barnet - hvorfor? Jeg skjønner at det er ganske vanlig, men bare forstår ikke helt hvorfor? :)
Mest pga tradisjon og at det føles mest naturlig, selv om vi ikke er spesielt kristne. Er noe med stemningen i en kirke som jeg liker veldig godt. Og så synes jeg prestene har blitt flinkere til å trekke ut mye av det medmenneskelige fra den kristne tro, og ikke så mye "halleluja og gud er stor"-prat (og ja, jeg skjønner jo at det høres helt jalla ut å oppsøke en kirke, for så å ønske å ikke ha for mye "gudeprat" :hilarious:).
Og sånn ellers kan jeg for lite om den human-etiske siden, så kirken som liksom har fulgt meg videre med konfirmasjon og bryllup føles mest "kjent".
 
Jeg og mannen min hadde diskusjonen om barna skulle døpes eller ikke. Egentlig har vi samme tanke, ingen av oss vil presse barna inn i noe. Jeg jobber på ungdomsskole, og ser i lokalavisen at i alle fall 95% av konfirmantene konfirmerer seg kristelig enda. Det kan jo selvsagt forandre seg. Men alle jeg kjenner (her vi bor) på kullet til storesøster har døpt ungene sine, og de blir jo vennene til mi jente på sikt. Så jeg ville døpe henne slik hun kan velge hva hun vil seinere. Vet om mange som døper seg rett før konfirmasjonen, og synes det er ubehagelig. Min erfaring er at mange 14åringer aller helst vil gjøre sånn som vennene, og da synes jeg hun får flere muligheter om hun er døpt.

Ikke tidenes poeng kanskje, hadde jeg hatt sterke meninger om at navnefest var bedre, ville jeg valgt det. Kommer uansett til å gjøre mitt beste for å få barna mine til å bli reflekterte og velge hva de vil tro på selv. :) Så må jeg innrømme at selv om jeg er agnostiker, liker jeg livsritene til kirka, og synes de markerer store hendelser i livet på en fin måte:)
 
Så jeg ville døpe henne slik hun kan velge hva hun vil seinere. Vet om mange som døper seg rett før konfirmasjonen, og synes det er ubehagelig. Min erfaring er at mange 14åringer aller helst vil gjøre sånn som vennene, og da synes jeg hun får flere muligheter om hun er døpt.
[...]
Så må jeg innrømme at selv om jeg er agnostiker, liker jeg livsritene til kirka, og synes de markerer store hendelser i livet på en fin måte:)

Jeg har tenkt det samme, at man har flere muligheter som konfirmant om man er døpt. Da kan man konfirmere seg i kirka sammen med de andre uten å måtte døpe seg som ganske stor. Men har ikke fått samboer med på det argumentet.

Og synes også kirka markerer store hendelser fint og synes de har fine høytidelige lokaler.
 
Sniker fra juli-forumet

Jeg har begynt å tenke så smått, ser for meg dåp i slutten av august/starten av september hvis alt går greit. Uten at jeg har diskutert det med faren til ungen hehe. Vi blir antakelig ganske mange, da min nærmeste familie nå består av over 20 stk. Så antar vi blir over 30 tilsammen om alle kommer. Tenker å gjøre det enkelt, leie et lokale, (bestille?) gryte og så ha et par kaker. Er ikke så høytidelig av meg, så vil gjøre det enkelt men hyggelig :)
 
Bare for å dele litt egen erfaring, jeg er ikke døpt selv så når jeg skulle stå konf så måtte jeg virkelig tenkte gjennom valget, skulle jeg følge alle de andre å døpe meg så jeg kunne så kritelig konf eller skulle jeg gå min egen vei. Jeg valgte humanistisk konfirmasjon fordi jeg fant ut jeg ikke var relgiøs nok til å la meg døpe. Å jeg har aldri lært så mye om livet å det å være ung som jeg gjorde der.

Mine barn har derfor navnefest fordi jeg ønsker de virkelig skal tenke gjennom valget sitt når de skal stå konfimasjon.


For oss så får vi se an når navnefesten blir, det kommer vel litt an på når hun blir født men i august høres veldig bra ut :). Det kommer og an på hvilke datoer de tilbyr navnefest på her i området også. Stresser veldig lite med det kjenner jeg.

Niesen min ble døpt når hun var 6 mnder og det var like fint det som når de er 3 mnder
 
Back
Topp