Takk! Alt gikk så fint! Luna var så rolig, helt salig i kirken, og Alma var veldig flink til å tørke hodet:) Hun var helt rolig under hele gudstjenesten, for det var et bord der hvor hun satt og tegnet, og ei dokkeseng og dokkevogn, så hadde hun sitt å holde på med sammen med de andre barna. .Det var så rørende alt sammen! Under feiringen sang en venninne av meg en sang, den skulle være en overraskelse, og den fikk meg til å gråte hele sangen igjennom.. Den heter Hverdag av Louis Jacoby, og handler om hverdagen med små barn. Refrenget går sånn:
"Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet, da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå."
Syns det er så godt sagt!