Cubusbarna??

Jeg handler klær på cubus, men det er for det er de eneste som virkelig henger fast rundt livet på jenta her i huset.. De på H&M er håpløse å må alltid sy inn strikk i dem osv.. Å jeg sender ungen i barnehagen med lette treningsbukser.. Stakkars liten som skal komme i dongri :O Jeg hater det selv liksom.. :p Å kan ikke tenke meg at lillemor føler seg komfortabel med dem på seg i barnehagen...

Så her er det ikke mye merkeklær nei ;) uten om fleece sett da..
 
Det har jeg aldri hørt om - hverken i barnehagen sønnen min går i eller i den jeg jobber i. 
 
Det blir helt feilt fokus spør du meg. Min har klær fra Cubus (stort sett bare overdeler, bukser og lignende sitter ikke godt på kroppen hans), H&M, Lindex, Kappahl, Name-it, POP, Zara og andre merker som har den klassiske looken. Ullklær fra Janus og Nøstebarn. Jeg kjøper det som er fint, varmt og praktisk. Bevisst opptatt av kvalitet på yttertøy og sko. Jeg synes det er viktig.
 
Heldigvis kun et foreldrepar i barnehagen til jenta mi som kjøper dyre merkeklær til ungen sin... så ikke noe sånt press ennå i allefall... takk og pris!
 
Driter for det meste i merker både til meg selv og til ungene. I barnehagen har de på klær som er behagelige å leke i, altså joggebukser eller tynn joggebukseaktig dongeribukse og helt ordinære overdeler. De har hver sin adidas-joggedress som de har på innimellom, men hvem har ikke det liksom, er ikke noe fantastisk med en adidas-joggedress. Vinterstid har de som regel ullklær på i bhg.
 

Labambie skrev:
Nå handler jeg lite på Cubus fordi jeg synes klærne suger analkuler, men andre billigkjeder benytter jeg mer enn gjerne. MEN, jeg mener det skal være kvalitet på yttertøy og sko. Ikke noe press, men det er viktig for OSS. 


Enig her! Syns også mye av cubus-klærne er ganske crap. Mister fasong etter én vask, sømmer som går opp etter én dags bruk, eller før det er tatt i bruk til og med, men det finnes noen plagg som duger der. Sko og yttertøy syns jeg og bør ha litt kvalitet.
 
Nora er skikkelig Lindex-unge, hun. Var på Lindex og skulle kjøpe henne "noe nytt" her en dag, og det slo meg at det var som et walk-in-closet.. tror hun har alt de har av basistøy :P Men det er fine, spreke farger og passformen er perfekt for den litt bollete jenta mi. Vi handler IKKE der fordi vi er fattige, men fordi vi liker klærne og fasongen. Hadde jeg fått ubegrenset budsjett, ville jeg likevel gått innom Lindex, og jeg vedder rævsa mi på at jeg hadde funnet noe flott der også :) Gidder ikke gå derfra tomhendt da, bare fordi det ikke er like dyrt som noen butikker :P
 

KristineBirgitte skrev:
Nora er skikkelig Lindex-unge, hun. Var på Lindex og skulle kjøpe henne "noe nytt" her en dag, og det slo meg at det var som et walk-in-closet.. tror hun har alt de har av basistøy :P Men det er fine, spreke farger og passformen er perfekt for den litt bollete jenta mi. Vi handler IKKE der fordi vi er fattige, men fordi vi liker klærne og fasongen. Hadde jeg fått ubegrenset budsjett, ville jeg likevel gått innom Lindex, og jeg vedder rævsa mi på at jeg hadde funnet noe flott der også :) Gidder ikke gå derfra tomhendt da, bare fordi det ikke er like dyrt som noen butikker :P

Lindex har så mye fint! :-D
 
her nede er jeg en av de mammaene dere snakker om. Nadde har ikke klær fra billigkjedene i Tyrkia, fordi de suger gamle manne baller. Men er vi i Norge handler vi på HM, lindex, kaphal og zara. Viktigste er at gutten ser sikkelig ut og får bevegd seg. Ytterklær og sko derimot er jeg mye mer "sossete" på, men der er jeg villig til å bruke en god sum da! Jeg syns merkehysteriet har tatt av enkelte steder. Man kan se og høre hvordan foreldrene ligger Ann økonomisk på barna lissom som for noen år siden da en på 4 i bhg så på buksa mi å sa: "er det rock&republic? Er den ekte eller fake?"
 
Vi er ganske ny i bhg og har ikke opplevd noe slikt enda. Men vet det er mange som kjøper merkeklær, kom over på finn en gang ei som solgt dyre merkeklær, til baby. Skjønnner ikke at fok gidder å bruke mange penger på det når ungene vokser så fort ut av det. Enig i at det skal være kvalitet, mest på ytterklær og sko, men det finnes grenser. Syns det blir feil å overføre dette til ungene, hva om de ikke har råd til dyre merkeklær om 5 år og ungen SKAL ha fordi ungen er vandt med det? Man setter standaren selv.

Dette er også med på å skape mobbing tror jeg, presset blir høy og for de som ikke har råd til dyre merkeklær blir mobbet for det. Vet hvordan det selv var om man ikke hadde det nyeste, kuleste og dyreste på ungsomdskolen da jeg gikk der.

Jeg handlet gjerne på cubus:) Og andre butikker som H&M, kappahl osv, klærne funker til det de skal:)
 
usj, blir kvalm av holdningene i dagens samfunn! Er finansiell krise i verden, mens her bryr vi oss om barna har merkeklær?

 
Bor i Bærum og har hatt 2 barn i barnehage (nå på skole) og har ikke merket noe til det. Syns Cubus/H&M/KappAhl er helt genialt - får det aller meste derfra og har noen få 'merkeplagg' innimellom, kun pga. at det er noe jeg ikke har funnet i de andre butikkene.

Mange av mine venner har barn med 'dyre' klær, men de har stort sett arvet eller kjøpt i bruktbutikk, så da er de jo kjøpt inn for cubuspriser. Fordelen med bruktklær er at man ser at de har tålt vask og litt bruk, for det er jo noen av de billigste klærne som ikke overlever en runde med flekker og en vask.

Aner ikke hva jeg skal gjøre hvis merkepresset kommer, håper at ungene har rygg til å stå imot. Men hvis de plutselig skal ha bukser til 1200kr, så hjelper det ikke engang om de bataler halvparten selv... (og hvor i all verden skulle de uansett få 600 kr. fra? Det blir vel oss det....)
 

Miss Fat skrev:
Å, herregud er DET mulig og!!

Liker handle klær i alle butikker jeg. Er så kresen på hva de skal gå med, så noe er name-it, cubus, hm, reflex, lindex og kappahl.

Datteren til kusinen min fikk før endel dyre klær fordi moren synes det var bedre kvalitet. Hun er rundt 10 år. Greit det i og for seg, men så kommanderte jenta moren til å handle klær på hm og cubus fordi det hadde alle de andre i klassen....
haha, så bra! 
 

Ayla_99 skrev:
Jeg gir så blaffen i merker når jeg kjøper barneklær. For meg er det viktig at de er fine og rimelige. Gutten min kommer nok aldri til å gå med dyre merkeklær så lenge jeg kjøper klærne hans... ( I alle fall mens han er liten)

Tror ikke det er noe stort problem her i området. Kan se for meg at det er værre merkepress rundt storbyene.
Samme her.

Syns det er viktig å gi barna så god selvtillitt og gode verdier, så de ikke bryr seg om sånne overfladiske ting. I lengden betyr det ingenting! Blir helt uvel av foreldre som kler opp barna sine som om de var små prosjekter. Ungene klarer nesten ikke å bevege seg i mange av klærne. La barn være barn sier jeg!

 

Labambie skrev:
Nå handler jeg lite på Cubus fordi jeg synes klærne suger analkuler, men andre billigkjeder benytter jeg mer enn gjerne. MEN, jeg mener det skal være kvalitet på yttertøy og sko. Ikke noe press, men det er viktig for OSS. 


Enig, og nå lærte jeg samtidig et nytt uttrykk! :-) Jeg har en tilgodelapp fra Cubus pga  at det var noe jeg måtte bytte inn, den har ligget i lommeboken min i snart to år nå - jeg finner aldri noe å bruke den på!
Rent bortsett fra det tenker jeg fint lite på merket til klærne jeg kjøper, men jeg vil at det skal være god kvalitet.

 
Bor i storby selv (og på en kant av byen der folk stort sett har god økonomi) og har barn i bhg. Har aldri opplevd noe mote- og merkepress i bhg, heldigvis. Skjønner ikke helt hvor dette kommer fra, for jeg har da mange venner med barn som bor spredt over hele landet. Ingen av dem har så langt opplevd noe slikt, hverken i bhg eller skole. Håper virkelig ikke dette tar av videre! Kjøper klær til gutten min som er fine og av god kvalitet, merket spiller virkelig ingen rolle (men jeg elsker PoP da klærne holder god kvalitet og fordi vi da slipper de stygge motivene som er på nesten alt guttetøy ellers). Ytterklær og sko sparer jeg IKKE inn på. Det kan jeg heller gjøre på andre plagg! Lindex er favoritten av kjedebutikkene.
 
Synes det er ille når foreldre kler opp barna sine som små modeller, for å vise andre foreldre at man har råd til merketøy. Her har jenta mest klær fra Lindex, synes de har de fineste klærne, med god passform og spreke farger (kan ikke fordra lyserosa...) Ellers så gjør det meg ikke noe om klærne er fra Cubus, H&M, Kapphal osv. Det det kommer mest an på er passformen :)

Jeg legger penger i yttertøy (spesielt vinterdress) og sko. Ellers så ser jeg IKKE poenget med dyre klær til barn, bare fordi de er dyre liksom ;)
 
Her har jeg ikke hørt noe om det. Hun går i en ganske liten barnehage da, så kan jo være derfor.
 
Men da kan vi kanskje bli enige om at vi skal gjøre e forandring da?


:P


Selv handler jeg det som er fint og praktisk og fornuftig til en overaktiv 2åring.  Og det blir som regel disse kjedebutikkene gitt,  og Polarn O. Pyret har masse fine basisklær som tåler mye ikke koster en månedslønn og som heller ikke har hverken katter eller biler eller monstre på seg.


Bodyer blir kjøpt på kappahl, strømpebukser på cubus, sokker på lindex, og gensre og overdeler på H&M,  og bukser (som gud er vanskelig å finne til en lang og smal toåring) blir som regel handlet på gutteavdelinga på H&M eller Polarn O. Pyret.   Kjoler, hello kitty og merkeklær som Reima og fancy utenlandske butikker blir arvet fra kusinene.   Og så finner man jo alltids et og annet som funker kryss av min oppsetning av vare og butikk.   Fake merkeklær kommer fra Tyrkia og min mor, og ett og annet fra billigsjappene der nede kommer vist og inn, det blir tatt noen bilder av ungen og klærne på til min mor, og så blir det pakket ned og sendt med første lass til Romania eller arvet videre til min stesøster.   Sukk og stønn,  jeg er slik at det meste kan lappes og sys igjen hvis det blir hull, men ikke søren om jeg skal sitte og sy på billige klær som suger gamle manneballer kjøpt i tyrkia, og som blir ødelagt på første vask.

Der man legger penger er vel forsåvidt uteklær. Og det går i reflex (bare barn), kavat og viking.  

Ulla ble forresten kjøpt på Spar Kjøp i år.  Og så er det et og annet fra reflex, pierre robert og janus.



 
JEG tenker at problemet ikke ligger i om barna har merkeklær eller ikke, men HOLDNINGENE de har med seg hjemmefra.

Og det går begge veier, både fra de som kjøper og prioriterer litt dyrere plagg, og fra de som velger å ikke gjøre det/ ikke har mulighet til det. Det er like ille å kalle noen for fattiglus som sosser.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp