Bot for å ta ut barnet av skolen

  • Trådstarter Trådstarter RoseBusk
  • Opprettet Opprettet
Jeg er skilsmissebarn, og foreldrene mine bodde på hver sin kant av landet. For at jeg og min bror skulle få truffet faren vår, noensinne - måtte vi tas ut av skolen flere ganger i året. Rett og slett fordi prisene på fly/tog var så mye rimeligere når ikke "hele Norge" reiste på en gang.

Jeg var en elev som kanskje ikke burde reist utenom ferier, jeg hadde nemlig ekstremt med fravær, jeg gjorde aldri lekser, og brukte de skoledagene jeg var tilstede på å være en ufordragelig drittunge. Men de turene til pappa reddet livet mitt! Alt er ikke så svart/hvitt bestandig.
 
Jeg er skilsmissebarn, og foreldrene mine bodde på hver sin kant av landet. For at jeg og min bror skulle få truffet faren vår, noensinne - måtte vi tas ut av skolen flere ganger i året. Rett og slett fordi prisene på fly/tog var så mye rimeligere når ikke "hele Norge" reiste på en gang.

Jeg var en elev som kanskje ikke burde reist utenom ferier, jeg hadde nemlig ekstremt med fravær, jeg gjorde aldri lekser, og brukte de skoledagene jeg var tilstede på å være en ufordragelig drittunge. Men de turene til pappa reddet livet mitt! Alt er ikke så svart/hvitt bestandig.

Men synes du ærlig talt at ikke foreldrene dine burde ta det ansvaret og ikke belaste deg? Foreldrene gidder ikke reise/prioriterer ikke penger til det og lar heller et skolesvakt barn gå glipp av skole.

Verden er ikke svart/hvitt nei, og det finnes kanskje andre løsninger.
 
For noen barn har det kanskje ikke så mye å si, da de er ressurssterke og kanskje har foreldre som kan (og vil) hjelpe. For andre barn har det absolutt noe å si. En uke med ferie når andre har skole er også en uke tapt undervisning.

I et klasserom skal alle elevene ha tilpasset opplæring til det nivået de er på, samtidig som læreren skal undervise hele pensum. Hvis en svak elev blir tatt ut av klassen en uke hvert år, må han/hun hver gang jobbe dette inn igjen. Jo eldre elevene blir, jo flere skoletimer mister de i løpet av en uke.

Mange tenker ikke over alle konsekvensene ved å ta barn ut fra skolen. Uansett når på året man tar elever ut vil det ha noe å si for elevene. Midt i skoleåret kan elever bl.a. gå glipp av starten/slutten på gruppeoppgaver, noe som er krevende for de å ta inn igjen. Det er også frustrerende for de andre på gruppen. Man går selvsagt også glipp av undervisningen, og de temaene som blir gjennomgått. Rett før sommerferien er det gjerne avslutninger, forestillinger, osv. både med skole og andre aktiviteter som barna deltar i.

Og de som mener at det er greit å ta en langhelg både nå og da... Da er det stort sett de samme fagene man går glipp av hver gang, og det kan ha mye å si for den enkelte elev.

Søker man likevel barn ut fra skolen for å ta ferie bør man i det minste gjøre det man kan for at han/hun ikke henger bak når han/hun kommer tilbake. Det er respektløst både ovenfor barnet, lærerene og medelevene.

Beklager langt innlegg, men jeg blir så sykt frustrert når det virker som det er mange som tar veldig enkelt på det å ta barna ut fra skolen.
Men hvordan vet du at alle de skolesvake ikke gjør lekser den uka/langhelga de er borte da? Kanskje de til og med har godt av å komme seg litt unna og ikke bare være den som sliter på skolen? Nå har ikke jeg skolebarn før til neste år, så sånn sett har jeg ingen erfaring med å ta de ut av skolen. Vi har diskutert temaet litt og i utgangspunktet er vi imot å ta de ut av skolen utenom ferie, men jeg ser ikke helt problemet med at noen velger å gjøre det.
 
Men synes du ærlig talt at ikke foreldrene dine burde ta det ansvaret og ikke belaste deg? Foreldrene gidder ikke reise/prioriterer ikke penger til det og lar heller et skolesvakt barn gå glipp av skole.

Verden er ikke svart/hvitt nei, og det finnes kanskje andre løsninger.

Handlet ikke om å prioritere penger, for pengene fantes ikke.

Poenget mitt er at for min del, så hadde ikke de ukene utgjort noen forskjell fra eller til, annet enn på livskvaliteten min. Jeg var ikke et skolesvakt barn, jeg gikk ut av videregående med over fem i snitt, på tross av at jeg skulket det meste av barne - og ungdomsskolen.
 
Men synes du ærlig talt at ikke foreldrene dine burde ta det ansvaret og ikke belaste deg? Foreldrene gidder ikke reise/prioriterer ikke penger til det og lar heller et skolesvakt barn gå glipp av skole.

Verden er ikke svart/hvitt nei, og det finnes kanskje andre løsninger.

Du sier deg enig at verden ikke er svart/hvitt, men likevel er du svart/hvitt i tankegangen ang dette temaet er.
Jeg må helt ærlig si at jeg ser ikke på skolen som jobb til barnet mitt, barnet mitt skal få lov å være barn så lenge det er mulig uten å føle enormt ansvar, press og hva barnet må.
Skole er viktig, men familie er viktigere.
Jeg hadde en pappa som hadde sommerferie i mai, klart han ville være med sine barn.
Jeg ble tatt ut av skolen og minnene mine er fantastiske. Jeg har gjennomført skole og utdanning, tjener 700.000 i året, møter på jobb hver gang jeg skal, hjelper arbeidsgiver når behovet er dere, er engasjert i fagforeninger og politikk. Jeg har lykkes i livet selv om pappa tok meg ut av skolen for å være med barna sine. Og jeg kommer til å gjøre det samme om det passer oss. Livet er nå, det er ikke i morgen. I morgen kan vi være døde og jeg skal ikke se tilbake på livet mitt med mine barn at vi ikke fikk gjort det vi ville for barna kunne ikke ta seg fri.
 
Du sier deg enig at verden ikke er svart/hvitt, men likevel er du svart/hvitt i tankegangen ang dette temaet er.
Jeg må helt ærlig si at jeg ser ikke på skolen som jobb til barnet mitt, barnet mitt skal få lov å være barn så lenge det er mulig uten å føle enormt ansvar, press og hva barnet må.
Skole er viktig, men familie er viktigere.
Jeg hadde en pappa som hadde sommerferie i mai, klart han ville være med sine barn.
Jeg ble tatt ut av skolen og minnene mine er fantastiske. Jeg har gjennomført skole og utdanning, tjener 700.000 i året, møter på jobb hver gang jeg skal, hjelper arbeidsgiver når behovet er dere, er engasjert i fagforeninger og politikk. Jeg har lykkes i livet selv om pappa tok meg ut av skolen for å være med barna sine. Og jeg kommer til å gjøre det samme om det passer oss. Livet er nå, det er ikke i morgen. I morgen kan vi være døde og jeg skal ikke se tilbake på livet mitt med mine barn at vi ikke fikk gjort det vi ville for barna kunne ikke ta seg fri.
Nettopp!!

Min pappa døde når jeg var 17, og jeg priser meg så innmari lykkelig over at mamma og pappa valgte å prioritere at jeg og broren min fikk tid sammen med pappa, enn akkurat _de_ ukene med skole!
 
Nettopp!!

Min pappa døde når jeg var 17, og jeg priser meg så innmari lykkelig over at mamma og pappa valgte å prioritere at jeg og broren min fikk tid sammen med pappa, enn akkurat _de_ ukene med skole!

Minnene vi lever på og livet er dessverre kort[emoji173]️
 
Back
Topp