*borte*
- Trådstarter Pallar
- Opprettet
Jeg gjorde det en gang.. Hun ble livredd og begynte å hyle. Gjør det ALDRI igjen. Aldri i verden. Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på det...Labambie skrev:
Bare man innser at man har gjort det og at det ikke var riktig tror jeg man er på god vei til å ikke gjenta seg selv.
Uff, ja. Det er absolutt ikke noe gøy. Er redd jeg skal gjøre det flere ganger, siden jeg flyter over av bekymringer, og misnøye med arbeidsliv, tidsklemme osv. kronisk sykt barn og endel utfordringer i forhold til det. Føler jeg trenger noen å snakke med om dette. Noen som er proff.
Humøret mitt har vært enormt vekslende de siste månedene. Både ovenfor barne og sambo. Har valgt å gå vekk og latt sambo tatt over situasjonen tidligere når det har gått for langt. Men i kveld er jeg hjemme alene.
Er redd det skjer igjen.....
imsa gto skrev:
Jeg gjorde det en gang.. Hun ble livredd og begynte å hyle. Gjør det ALDRI igjen. Aldri i verden. Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på det...Labambie skrev:
Bare man innser at man har gjort det og at det ikke var riktig tror jeg man er på god vei til å ikke gjenta seg selv.
Uff, ja. Det er absolutt ikke noe gøy. Er redd jeg skal gjøre det flere ganger, siden jeg flyter over av bekymringer, og misnøye med arbeidsliv, tidsklemme osv. kronisk sykt barn og endel utfordringer i forhold til det. Føler jeg trenger noen å snakke med om dette. Noen som er proff.
Humøret mitt har vært enormt vekslende de siste månedene. Både ovenfor barne og sambo. Har valgt å gå vekk og latt sambo tatt over situasjonen tidligere når det har gått for langt. Men i kveld er jeg hjemme alene.
Er redd det skjer igjen.....
Har ei venninne som fikk god hjelp av helsestasjonen, om du ikke er redd for å bli litt konfrontert med det. Hvis du selv mener det er et problem da. Det hjelper jo lite hvis man går rett i forsvar.
Jeg forstår deg godt. Innimellom kunne jeg ønske jeg kunne få ut min frustrasjon (dog ikke på barnet mitt) og ikke bare jobbe med det i hodet mitt.
Det er vel også en grei tanke, som du allerede har, å ikke la ting som ikke er barnets skyld gå utover barnet. Selvom det er litt at det tipper over innimellom. Det skjer alle.
Ja, det har skjedd med pubertetstrollet. Men det løser jo ingen ting
Når det gjelder bleieavvending, så tror jeg du gjør vondt værre med å hyle/rope til han...
Jeg forstår din frustrasjon og sliter med det samme her. Men du skal få noen tips som har hjulpet her.
- Gjør bleieproblemet til barnets problem. La han skifte på seg selv, ta del i det. Det er nemmelig ganske ekkelt.. Jeg satte guttungen i badekaret. Han måtte kle av seg selv. Han måtte vaske seg selv forran og jeg bak. Han måtte være med å tørke ut av klærne sine og legge dem i vaskemaskina. Ingen kjefting. da skaper du bare en skamfølelse og barnet vil føle at det ikke mestrer.
Det blir litt søl, det er litt ekkelt. Men da fikk i alle fall min gutt forhold til det som kom ut bak.
Ha positive forsterkere. Vi kjøpte en haug med premier som fenget. Han fikk en premie for hver gang han bæsjet i do de første ukene. Så flyttet vi grensene. Nå er vi oppe i en premie for hver hele uke. Jeg har faktisk tro på at han er uten bleie når han starter på skolen til høsten. Men helst uhell er han neppe.
Det er forresten vanligere enn man tror at barn bruker bleie, eller har flere uhell når de begynner på skolen. Noen barn trenger lenger avvending enn andre....
Dette var en lang prosess og han er enda ikke helt ren og han begynner på skolen nå til høsten. Men jeg har faktisk tro på at vi skal klare det innnen da.
søk hjelp på helsestasjon. Det var der jeg fikk tips om at han burde være med i stellet selv
Når det gjelder bleieavvending, så tror jeg du gjør vondt værre med å hyle/rope til han...
Jeg forstår din frustrasjon og sliter med det samme her. Men du skal få noen tips som har hjulpet her.
- Gjør bleieproblemet til barnets problem. La han skifte på seg selv, ta del i det. Det er nemmelig ganske ekkelt.. Jeg satte guttungen i badekaret. Han måtte kle av seg selv. Han måtte vaske seg selv forran og jeg bak. Han måtte være med å tørke ut av klærne sine og legge dem i vaskemaskina. Ingen kjefting. da skaper du bare en skamfølelse og barnet vil føle at det ikke mestrer.
Det blir litt søl, det er litt ekkelt. Men da fikk i alle fall min gutt forhold til det som kom ut bak.
Ha positive forsterkere. Vi kjøpte en haug med premier som fenget. Han fikk en premie for hver gang han bæsjet i do de første ukene. Så flyttet vi grensene. Nå er vi oppe i en premie for hver hele uke. Jeg har faktisk tro på at han er uten bleie når han starter på skolen til høsten. Men helst uhell er han neppe.
Det er forresten vanligere enn man tror at barn bruker bleie, eller har flere uhell når de begynner på skolen. Noen barn trenger lenger avvending enn andre....
Dette var en lang prosess og han er enda ikke helt ren og han begynner på skolen nå til høsten. Men jeg har faktisk tro på at vi skal klare det innnen da.
søk hjelp på helsestasjon. Det var der jeg fikk tips om at han burde være med i stellet selv
Ja.. har skjedd flere ganger det.. ikke noe gøy.. men av og til nødvendig her i gården.. for å få henne til å høre.. når hun er i det humøret..
Men lenge siden nå da:) Gudskjelov!
Men lenge siden nå da:) Gudskjelov!
Jeg prøver så godt jeg kan å la være å være negativ til bæsjeuhell og tisseuhell, men sliter litt innimellom. Takk for gode tips. Har tenkt på om han burde være med å vaske opp etter seg. Men visste ikke om det var "greitt" sånn rent pedagogisk. Det hørtes nok teit ut, men jeg er livredd for å gjøre feil, da jeg har vokst opp under lite pedagogikk selv, noe som har preget meg i en negativ retning. Ønsker ikke at barna mine skal oppleve noe lignende.
Labambie skrev:
imsa gto skrev:
Jeg gjorde det en gang.. Hun ble livredd og begynte å hyle. Gjør det ALDRI igjen. Aldri i verden. Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på det...Labambie skrev:
Bare man innser at man har gjort det og at det ikke var riktig tror jeg man er på god vei til å ikke gjenta seg selv.
Uff, ja. Det er absolutt ikke noe gøy. Er redd jeg skal gjøre det flere ganger, siden jeg flyter over av bekymringer, og misnøye med arbeidsliv, tidsklemme osv. kronisk sykt barn og endel utfordringer i forhold til det. Føler jeg trenger noen å snakke med om dette. Noen som er proff.
Humøret mitt har vært enormt vekslende de siste månedene. Både ovenfor barne og sambo. Har valgt å gå vekk og latt sambo tatt over situasjonen tidligere når det har gått for langt. Men i kveld er jeg hjemme alene.
Er redd det skjer igjen.....
Har ei venninne som fikk god hjelp av helsestasjonen, om du ikke er redd for å bli litt konfrontert med det. Hvis du selv mener det er et problem da. Det hjelper jo lite hvis man går rett i forsvar.
Jeg forstår deg godt. Innimellom kunne jeg ønske jeg kunne få ut min frustrasjon (dog ikke på barnet mitt) og ikke bare jobbe med det i hodet mitt.
Det er vel også en grei tanke, som du allerede har, å ikke la ting som ikke er barnets skyld gå utover barnet. Selvom det er litt at det tipper over innimellom. Det skjer alle.
Jeg mener selv at jeg har ett kjempeproblem, og ønsker virkelig å gjøre noe med det. Har lagret nr til ett psykomotorisk institutt på telefonen min, og tenker at jeg skal ringe hver dag, men jeg klarer ikke å ta det siste steget. Jeg er meget stresset, og føler jeg er mere på sykehus, lege, ppt osv enn på jobb. Og angående dette så føler jeg at sambo er lite hjelpsom. Så det ender opp med at jeg er den som er borte fra jobb. Minst 2 dager hver mnd. Og enda mere blir det hvis jeg skal begynne hos en psykolog.
Men innser det mere og mere for hver eneste dag at jeg virkelig burde tatt kontakt. Takk for svar :)
eh.. ja jeg har ropt til barna mine... flere ganger.. er jo selvfølgelig ikke noe jeg gjør daglig da men av og til så renner det jo over... alle mine venner med barn har også ropt til barna sine flere ganger.. en ting og rope, en annen ting er HVA man roper/sier... jeg tror nok det er mer vanlig en hva folk vil innrømme...men jeg roper feks ikke til et spedbarn/baby...
Jeg vet det er menneskelig å være sint. Men hvis det fortsetter i denne retningen for meg, så vil det bli ett problem for barna mine, og de vil vokse opp under samme forhold som jeg selv gjorde. Noe som ikke er ønskelig!
For innenfor disse 4 vegger så blir jeg ikke bare sint for ting som normale folk blir sint for, men kan også kjenne tempen stige av ting som kanskje ikke er helt forståelig for de små.
For innenfor disse 4 vegger så blir jeg ikke bare sint for ting som normale folk blir sint for, men kan også kjenne tempen stige av ting som kanskje ikke er helt forståelig for de små.
Live2Learn
Elsker forumet
ja! Når de krangler så bustene fyker og INGENTING nytter, ja da renner det over for meg og!
idaprincessa
Blir kjent med forumet
Tror ikke det er å koste under teppet at alle har slike stunder. Nå har ikke jeg vært i mamma-rollen lenge, men har kjent at det omtrent har kokt over noen ganger, men det virker som et tabu området.
Sier ikke at det er greit å la sinne/frustrasjon gå utover de små, men det virker nesten som om det ikke er lov å bli sint og sånt. At når man har blitt mamma så må man liksom klare alt som følger med det også...
Mener at det er lov å bli sint, så lenge man ikke lar det gå utover de små.
Du sitter med en vond følelse nå, si unnskyld til han og si hvorfor du gjorde det. :) Men du er ikke alene om det, og ha det på den måten. :)
Sier ikke at det er greit å la sinne/frustrasjon gå utover de små, men det virker nesten som om det ikke er lov å bli sint og sånt. At når man har blitt mamma så må man liksom klare alt som følger med det også...
Mener at det er lov å bli sint, så lenge man ikke lar det gå utover de små.
Du sitter med en vond følelse nå, si unnskyld til han og si hvorfor du gjorde det. :) Men du er ikke alene om det, og ha det på den måten. :)
Jeg vet det er menneskelig å være sint. Men hvis det fortsetter i denne retningen for meg, så vil det bli ett problem for barna mine, og de vil vokse opp under samme forhold som jeg selv gjorde. Noe som ikke er ønskelig!imsa gto skrev:
For innenfor disse 4 vegger så blir jeg ikke bare sint for ting som normale folk blir sint for, men kan også kjenne tempen stige av ting som kanskje ikke er helt forståelig for de små.
Ikke vær så redd for å gjøre de samme feilene som dine foreldre. Tillatt deg selv å senke skuldrene. Det at du reflekter over dette og ser at det er et problem, er nok til at du ikke kommer til å gi dine barn de samme oppvekstforholdene. Men jeg støtter deg i å søke hjelp. Men sånn som jeg leser innleggene dine er du rett for å misslykkes på grunn av opphavet ditt. Men du er deg og ikke ansvarlig for dine foreldres handlinger. Kanskje kan det være nok å få snakket ut om fagperson om bare det :)
Jeg har et barn med Adhd som nå er i tenårene. Han har utløst både vræling/hyling/skriking fra min side, fordi jeg ikke har mestret situasjonen. Etter hvert har jeg lært med gode teknikker slik at jeg ikke gjør det lenger( i allfall ikke så ofte...) For det hjelper jo ingen ting.
Men jeg er bare et mennesker med følelser og behov, det er du også....
Jeg har stått mange kvelder på trappa opp igjennom årene og skriki og grini for meg selv, når jeg egentlig har hatt mest lyst til å henge ungen opp på veggen...