Borte..



LittleMonkey skrev:
Jeg kjenner meg så igjen i dette! Har vi samme kjæreste?

For en møkkamann! 
Sender deg en stoooor klem! 



Håper da virkelig ikke at vi har det! :-o Tusen takk forresten:-)
 


*Månestråle* skrev:
Han har jo noe som heter syk barnepasser dager da. Hvis han har igjen noe. Håper han tar seg sammen så dere får det bedre sammen.



Han har ikke brukt noen, han har aldri vært borte fra jobben så lenge han har jobba der..
 


Miss Claymore! skrev:


LittleMonkey skrev:
Jeg kjenner meg så igjen i dette! Har vi samme kjæreste?

For en møkkamann! 
Sender deg en stoooor klem! 



Håper da virkelig ikke at vi har det! :-o Tusen takk forresten:-)



Nei.. Ikke jeg heller, men min er også sånn... Sånn "Fy faen, jeg skal ikke la den jævla ungen ødelegge livet mitt.. Jeg skal bruke penger på det jeg vil og gjøre hva jeg vil, jeg har ikke bedt om en unge til.." 
Og litt sånn "Detta kommer til å bli et hææææææææælvete"....
Og for to måneder siden ville han prøve å få en baby til... Haha..

Håper han endrer seg og at etterhvert kan hjelpe deg og støtte deg litt ift dette med svangerskap, barn og alt :)
 
Jeg har full forståelse for at mannen ikke kan gå tidligere fra jobb. Hadde mannen min ringt og bedt meg komme hjem tidligere fordi han var sliten, hadde eg dessverre bare ledd tror jeg... emoticon Men hadde ikke svart han sånn som mannen din gjorde til deg, det er over grensen!

Enkelte dager er dritt, men noen ganger må man bare bite tennene sammen. Min mening.
 
Har ikke så mye å si annet enn; Oi!!!

Om han ikke kunne komme hjem hadde han jo hvertfall ikke behøvd å skrive de meldingene!! Jeg er bittelitt sjokkert her jeg sitter, for kan ikke forstå at det er menn der ute som behandler konene/samboerne/kjærestene sine på den måten! Det hadde jeg aldri i livet kunne levd med!
Unnskyld meg, han er kjæresten din, men han må du si et alvorsord eller fem til altså! For en møkkamann!

Sender deg en stor klem og håper du kan få litt hjelp av andre om ikke av han:-) Håper det kan ordne seg på en måte (at han tar til vettet)
 


Miss Claymore! skrev:


*Månestråle* skrev:
Han har jo noe som heter syk barnepasser dager da. Hvis han har igjen noe. Håper han tar seg sammen så dere får det bedre sammen.



Han har ikke brukt noen, han har aldri vært borte fra jobben så lenge han har jobba der..

Vel, hva gjør han når du virkelig ER syk da?
Når du er syk fra jobben DIN så er han den som skal trå til. Skal du lage deg en form for egenmelding som du kan gi til ham liksom?

Nei, her må dere ha dere en prat. Men ikke i kveld. Du er sliten og han er sint og det er nok du også. Vent til i morgen kveld. Selv om han kanskje ikke ville ha et barn til og du trumfet det gjennom med å ikke ta abort så må dere slå strek over den delen for han valgte jo faktisk å bli. Dere må se fremover sammen. For et barn er så viktig en del av livet at argumentet "det var DU som ville ha" ikke kan gjelde! Det er råttent for det er et annet liv det er snakk om, ikke en hund...

 
Jeg skjønner at det ikke alltid passer å reise fra jobben, men at voksne mennesker snakker slik til hverandre er for meg helt uforståelig. Ikke rart det finnes barn som er frekke mot voksne og andre barn om det er slike forbilder de har hjemme....

Jeg kunne ikke levd med en mann som snakket sånn til meg, så hadde dette skjedd flere ganger hadde jeg flyttet evt kastet han ut.



 
Er dette virkelig kjæresten din?
Det der høres ikke ut som ting man sier til noen man er glad i, syns jeg...

At han ikke kan dra fra jobben er en ting, noen ganger er det bare sånn, men å snakke sånn til kjæresten sin, når det til og med er hans barn!? Seriøst, jeg hadde ikke funnet meg i det. Har han vært sånn hele tiden, eller er dette noe nytt?
 


charlieb skrev:
Jeg har full forståelse for at mannen ikke kan gå tidligere fra jobb. Hadde mannen min ringt og bedt meg komme hjem tidligere fordi han var sliten, hadde eg dessverre bare ledd tror jeg... emoticon Men hadde ikke svart han sånn som mannen din gjorde til deg, det er over grensen!

Enkelte dager er dritt, men noen ganger må man bare bite tennene sammen. Min mening.


Jada, bite sammen og løpe rundt med bekkenløsning, knust glass, skada unger +++

Jeg hadde klikka i vinkel hadde mannen min skrevet no sånt til meg. Jeg hadde seriøst vurdert hele pakka, og han kunne bare glemt at jeg hadde rørt noe i huset som var hans (klesvask osv). Så barnslig blir jeg. Når den som skal stå deg nærmest viser så liten forståelse og medfølelse for det man er oppi, så mener jeg det er et brudd på den tilliten og den respekten det bør være i et forhold (selv om han er snill og god også).

 
oi.
Det der hadde ikke blitt tilgitt med det første hos meg, hvertfall!
Og som Skorpion over meg sier, jeg også kunne vært barnslig nok til å kun lage mat til meg og guttungen, vasket opp etter meg og tatt bare våre klær for en stund, så HAN også kunne sett at det er faktisk litt jobb å være hjemmeværende med små barn..
De dagene sambo snakker med en sånn tone til meg, vet han veldig godt at det nytter ikke komme hjem å være kosepus etterpå, sånn rævsleiking klarer jeg meg uten..

Håper hvertfall du får ungene i seng, og at du klarer å slappe av i kveld, så kan du starte på en ny og forhåpentligvis bedre dag i morgen! :)

 
Hadde min mann sånn i det hele tatt PRØVD å snakke sånn til meg, så hadde bagen stått ferdig pakka på trappa, og låsen i døra skiftet...
Man snakker da virkelig ikke sånn til noen andre?! Uansett hvilken sinnstilstand eller noe som helst man er i...

Nei fy faen altså.. Jeg blir så etranes forbanna!!!!!! Babyen i magen min er heller ikke planlagt - men mannen min har vært med på å lage denne her også, og han tar del i ALT! Klart vi diskuterer endel om husarbeid vi også - men det er jo sånn det er! Dager jeg er veldig sliten, og ikke klarer å ta alt her hjemme, så hjelper han til - uten å mokke engang!

Han er da ellers som din - tar ikke sykbarnepasser dager, og han er utrolig loyal mot jobben sin. Flott for jobben, men veldig slitsomt for meg innimellom... Men det kan jeg desverre ikke gjøre noe med. Da må jeg bare bite tennene sammen, så går klokken, og plutselig er han hjemme.

Bæhh!! Nå ble jeg skikkelig irritert av han "mannen" din...
 
Da hadde jeg vært fristet til å pakke sakene mine og dratt...
 
huff, nå fikk jeg skikkelig vondt av deg.. å syntes vel egentlig at kjæresten din er en smule drittsekk med deg. det der hadde min kjæreste fått lov til å skrive til meg iallefall!!
men kan høres litt ut som at han ikke vil ha det kommende barnet?

den 4 åringen din hadde jeg nok bare dratt med meg ut å ikke gått inn igjen før hu tok med seg madrassen inn, for det der går bare ikke ann. hu er stor nok til å forstå at mamma er gravid og har vondt, å at lillebror faktisk trenger den madrassen til å sove på..
sender en trøsteklem til deg, å håper mannen din skjerper seg for deg
 
Da vet du jo hva du kan vente deg når du får den i magen da..blir ikke noe lettere da, med en på 4 som gjør som nå og kanskje også er sjalu + en 1åring som krever sitt og en mann som er enda barnsligere enn de to til sammen igjen..

Du må bare finne deg i det eller ta et skikkelig oppgjør med han!

Trodde selv ting ble lettere bare man slipper bekkenløsning osv men det er rett og slett grusomt å gå hjemme over tid med 3 barn..spesielt når de krangler og trasser..hadde ikke mannen min stilt opp vet jeg ikke om jeg hadde klart dette!
 


lillerypa skrev:
Huff, dette hørtes jo ikke bra ut. Tror jeg hadde gått i taket hadde kjæresten min vært sånn mot meg. Høres ut som dere trenger å snakke litt 


 
Jeg hadde ikke funnet meg i å bli snakket slik til av samboeren min, MEN jeg skjønner også han som ikke kan komme hjem fra jobb selv om ungene er kranglete og du er gravid!
 
Fy fader for en kødd!
At det går an... Synes dere burde snakke skikkelig om dette når han faktisk kommer hjem fra jobb og ungene er i seng. Utrolig ufordragelig gjort av han å skrive de meldingene og vise så lite forståelse. Det har jo ingenting med at ikke alle ungene er hans, men han respekterer jo ikke det du gjør.
Hadde du jobbet ute så hadde du kanskje vært (iallefall delvis) sykemeldt pga svangerskapsplagene, men hjemme med barn så finnes jo ikke noe sånt. Da er det etter min mening det minste han kan gjøre for deg, å komme hjem litt tidlig og hjelpe til når det er fullstendig katastrofe i heimen slik du beskriver.
 
Eeeeeeh... Hadde en såkalt "mann" snakket sånn til meg hadde han ikke vært min kjæreste lenger. Nei nei nei nei nei. Får virkelig være grenser til respektløs kødd 
 
Back
Topp