Bonusbarn
- Trådstarter Shrimpy
- Opprettet
mia1986
Elsker forumet
Her fungerer det så som så... Jeg kom inn i livet til en treåring og steppet inn som mor 50% av tiden 
Dessverre førte det til at pappaen lente seg en del tilbake og lot meg ta over litt for mye. Da hun var 5,5 år og vi fikk vårt felles barn så hadde jeg ikke nok energi til å gjøre alt selv med begge barna så da krevde jeg at pappaen også skulle bidra. Ble til at jeg sa at han i det minste måtte ta hun som jeg ikke er mor til. Ikke til å anbefale! Det har ført til at vi har tatt hvert vårt barn og redusert kvaliteten på våre forhold til det andre barnet...
Nå når barna er 9 og 3,5 år og vi venter denne babyen håper jeg at vi klarer å lære av erfaringene og gjøre det litt annerledes denne gangen ;-)
Når det gjelder forholdet til mammaen til hun eldste så har det vært helt ekstremt dårlig hele veien!! Skal ikke utdype noe mer her... Men vet at mange klarer å få til godt samarbeid for barnas del ;-)
Dessverre førte det til at pappaen lente seg en del tilbake og lot meg ta over litt for mye. Da hun var 5,5 år og vi fikk vårt felles barn så hadde jeg ikke nok energi til å gjøre alt selv med begge barna så da krevde jeg at pappaen også skulle bidra. Ble til at jeg sa at han i det minste måtte ta hun som jeg ikke er mor til. Ikke til å anbefale! Det har ført til at vi har tatt hvert vårt barn og redusert kvaliteten på våre forhold til det andre barnet... Nå når barna er 9 og 3,5 år og vi venter denne babyen håper jeg at vi klarer å lære av erfaringene og gjøre det litt annerledes denne gangen ;-)
Når det gjelder forholdet til mammaen til hun eldste så har det vært helt ekstremt dårlig hele veien!! Skal ikke utdype noe mer her... Men vet at mange klarer å få til godt samarbeid for barnas del ;-)
Jeg har ingen bonusbarn selv, men er i en omvendt situasjon.
Jeg hadde altså barn fra før som min samboer nå er bonuspappa for.
Og det et nettopp det han er. En bonus. Det samme er den nye kjæresten til eksen.
Samarbeidet fungerer helt supert og jeg føler meg veldig heldig når situasjonen en gang ble som den ble.
Vi har barna halvparten hver og min eks, familien og kjæresten hans viser stor glede over den nye babyen som er på vei
Jeg hadde altså barn fra før som min samboer nå er bonuspappa for.
Og det et nettopp det han er. En bonus. Det samme er den nye kjæresten til eksen.
Samarbeidet fungerer helt supert og jeg føler meg veldig heldig når situasjonen en gang ble som den ble.
Vi har barna halvparten hver og min eks, familien og kjæresten hans viser stor glede over den nye babyen som er på vei
Jeg har ikke bonus barn, men her er det omvendt. Samboeren er bonus "far" .
Han har hele tiden sagt at det er litt vanskelig, mtp hvor grensa hans går med grensesetting for henne osv.. Han er liksom bare med på det som er "gøy". Jeg er den som henter og leverer i bhg. lager middag. Steller henne, leser for henne om kvelden osv.. Han tar henne av og til med seg alene ut på tur med han og hunden men ikke særlig mer enn det..
Er spent på hvordan det blir når hans barn kommer, og man ikke skal forskjellsbehandle de.. det kan jo bli litt problematisk tenker jeg, fra hans side. At hans barn får mye mer oppmerksomhet fra han osv.
Han har hele tiden sagt at det er litt vanskelig, mtp hvor grensa hans går med grensesetting for henne osv.. Han er liksom bare med på det som er "gøy". Jeg er den som henter og leverer i bhg. lager middag. Steller henne, leser for henne om kvelden osv.. Han tar henne av og til med seg alene ut på tur med han og hunden men ikke særlig mer enn det..
Er spent på hvordan det blir når hans barn kommer, og man ikke skal forskjellsbehandle de.. det kan jo bli litt problematisk tenker jeg, fra hans side. At hans barn får mye mer oppmerksomhet fra han osv.
Det har jeg tenkt en del på også.
Han er jo snill med ungene mine og alt. Men han er ikke pappa. Den følelsen han får for denne babyen blir uansett mer spesiell enn den han har for mine barn, selv hvor glad han er i de. Tror jeg må være forberedt på det selv om vi skal gjøre vårt ytterste for at de skal behandles likt fra begge parter
mia1986
Elsker forumet
Hvor lenge har dere vært sammen? Nå når dere skal få felles barn så blir dere virkelig en enhet og da bør han jo ta en større del i datteren din liv. Tenker jeg... For som du sier så blir det dumt å behandle ungene veldig ulikt. Selv om med din unge så må du ha siste ordet!
For min del har jeg vært veldig opptatt av å ha en aktiv rolle i bonusdatteren min sin oppdragelse fordi den legger listen for resten av ungene. Hun kan tross alt ikke få være oppe så lenge hun vil f.eks. dersom de felles barna må legge seg tidlig, eller motsatt! ;-)
Ja ikke sant, er naturlig at de vil føle mer kjærlighet for sine biologiske barn, om man kan si det på den måten.Det har jeg tenkt en del på også.
Han er jo snill med ungene mine og alt. Men han er ikke pappa. Den følelsen han får for denne babyen blir uansett mer spesiell enn den han har for mine barn, selv hvor glad han er i de. Tror jeg må være forberedt på det selv om vi skal gjøre vårt ytterste for at de skal behandles likt fra begge parter
Har også på følelsen at jeg må være forberedt og må stå litt ekstra på for at hun ikke skal føle seg utelatt på noe måte. Kanskje han endrer seg litt når barnet er kommet til verden, han vet jo ikke hvordan det er å være pappa enda.
Vi har vært sammen 2 år. Så det er er jo ikke SÅ lenge. Jeg tenker helt likt som deg, at det skal være likt mellom barna, selv om hun har en annen far.
Han har blitt utrolig mye flinkere med henne enn det han var før, men han har ikke villet hatt "ansvaret", for han er så usikker på akkurat den biten. Han føler han tar over rollen til faren hennes, tror rett og slett ikke han helt vet hva "rettighetene" hans er! Jeg har sagt det til han at han kan irettesette hun når hun trenger det, og gjøre akkurat som han vil med henne (innenfor normale grenser selvfølgelig). Og han er egentlig veldig flink når han først gjør noe. Han har lært henne mye, hun respektere han mye mer enn hun gjør med meg (hun er litt trassen med meg for tiden..) og hun er veldig glad i han.
Likevel føler jeg noe mangler. Men kan ikke forvente noe annet heller føler jeg, for til syvende og sist så har hun allerede en pappa.
Jeg håper det blir lettere for han når babyen kommer, og vi blir en samla familie
Shrimpy
Flørter med forumet
Tror det er lett for at far lener seg litt tilbake når det kommer inn en bonusforelder. Er tidvis sånn her også, men far og min samboer skjerper seg når jeg sier til han.Her fungerer det så som så... Jeg kom inn i livet til en treåring og steppet inn som mor 50% av tiden
Nå når barna er 9 og 3,5 år og vi venter denne babyen håper jeg at vi klarer å lære av erfaringene og gjøre det litt annerledes denne gangen ;-)
Når det gjelder forholdet til mammaen til hun eldste så har det vært helt ekstremt dårlig hele veien!! Skal ikke utdype noe mer her... Men vet at mange klarer å få til godt samarbeid for barnas del ;-)
Vanskelig å vite hvor mye man skal bære involvert i livene til bonusbarn... Jeg føler jeg kun er med på "det kjipe", som oppdragelse og stell, mens store begivenheter i livet er jeg ingen selvskreven gjest. I allefall ikke om man spør mora til bonusbarn... Min samboer ønsker at jeg skal være med på alt jeg ønsker selv, men blir jo ikke bare gøy når man ikke føler seg velkommen av alle.
Shrimpy
Flørter med forumet
Jeg har ingen bonusbarn selv, men er i en omvendt situasjon.
Jeg hadde altså barn fra før som min samboer nå er bonuspappa for.
Og det et nettopp det han er. En bonus. Det samme er den nye kjæresten til eksen.
Samarbeidet fungerer helt supert og jeg føler meg veldig heldig når situasjonen en gang ble som den ble.
Vi har barna halvparten hver og min eks, familien og kjæresten hans viser stor glede over den nye babyen som er på vei
Dere som selv må foreholde dere til en bonusforelder - hva føler dere om at det er en annen person som skal være bonusmor for deres barn da?
Jeg er prøver å være interessert og være vennlig mot mor. Slik at vi alle kan vite litt hvordan barnet har det både når det er hos mor og hos far, men det er dessverre lite respons å få. :/ Så jeg aner ikke hva som skjer i livet til barnet store deler av tiden. Vanskelig å vite hva man skal gjøre...
Her er også situasjonen omvendt, altså at jeg har et barn fra før som er 50/50 hos oss og pappaen.
Her fungerer bonuspappaen som en "ekte" pappa. Dvs at han tar seg svært godt av barnet, kan både hente og levere i bhg, ta barnet med på besøk til andre både med og uten meg, steller, legging, irettesette osv. Han gjør alt som er naturlig for en pappa å gjøre. Og sånn vil eg ha det også, og det vil selvfølgelig han og.
For meg hadde det blitt svært merkelig om eg måtte gjort alt som har med mitt barn å gjøre og han "bare" skulle vært samboeren min. Hadde følt at han ikkje var noke spesielt begeistra for mitt barn osv..
Både meg og han har vært klare på at det er sånn vi begge vil ha det og det har gått knirkefritt. Han er en fantastisk bonus pappa og det er både min familie glade for, men også min ex og hans familie veldig glade for. Og også her er min ex + familie veldig begeistra for at det kommer en lillesøster og alle gleder seg.
Min ex(med familie) og vi( samboer og min familie) har et veldig godt forhold alle sammen og i fjor valgte vi å feire jul sammen. Det var utrolig hyggelig og tror det betydde veldig mye for 5 åringen også.
Og vi feirer alltid bursdagen til 5 åring sammen med min-, samboers- og min ex-familie og det er akkurat sånn vi vil ha det.
Her fungerer bonuspappaen som en "ekte" pappa. Dvs at han tar seg svært godt av barnet, kan både hente og levere i bhg, ta barnet med på besøk til andre både med og uten meg, steller, legging, irettesette osv. Han gjør alt som er naturlig for en pappa å gjøre. Og sånn vil eg ha det også, og det vil selvfølgelig han og.
For meg hadde det blitt svært merkelig om eg måtte gjort alt som har med mitt barn å gjøre og han "bare" skulle vært samboeren min. Hadde følt at han ikkje var noke spesielt begeistra for mitt barn osv..
Både meg og han har vært klare på at det er sånn vi begge vil ha det og det har gått knirkefritt. Han er en fantastisk bonus pappa og det er både min familie glade for, men også min ex og hans familie veldig glade for. Og også her er min ex + familie veldig begeistra for at det kommer en lillesøster og alle gleder seg.
Min ex(med familie) og vi( samboer og min familie) har et veldig godt forhold alle sammen og i fjor valgte vi å feire jul sammen. Det var utrolig hyggelig og tror det betydde veldig mye for 5 åringen også.
Og vi feirer alltid bursdagen til 5 åring sammen med min-, samboers- og min ex-familie og det er akkurat sånn vi vil ha det.
Dere som selv må foreholde dere til en bonusforelder - hva føler dere om at det er en annen person som skal være bonusmor for deres barn da?
Jeg ønsker å ha det beste mulige forholde til en evt bonusmamma, og det er fordi det er det beste for barnet og alle parter. Jeg hadde blitt skuffet om ikkje bonusmammaen ville tatt til seg barnet og deltatt på i livet utenfor hjemmets fire vegger. Men eg hadde jo ikkje kunnet bestemt at ho skulle vært mer involvert, men eg hadde alltid invitert og vært i møtekommende og hyggelig sånn at ho hadde følt at det er greit.
Og det er synd at ikkje det alltid er så lett når det kommer nye bonusforeldre inn i bildet, men man må prøve å gjøre en innsats tenker eg. Men eg har erfart at det er nok ikkje alle bonusmødre som syns det er så lett med en mor og far som samarbeider godt og har et nært forhold sjøl om vi er flyttet hver for oss.. Det er lett for at det kan oppstå sjalusi osv.. Så eg tenker at kommunikasjon og klare tydelige forventninger
Kom borti send svar knappen gitt..
Men ja, eg tenker kommunikasjon, klare tydelige forventinger og respekt for hverandre er viktig.
Barnefar til vesla har samboer. Men helt ærlig, så klarer jeg ikke se på henne som en bonus mamma. Mest fordi han har henne bare annenhver helg, men også fordi hun har ett barn selv, og hakker bare ned på mitt barn. Ikke direkte, men måten hun sier ting på. " dere skal ikke utrede for adhd snart da?" "Er hun ikke litt for stor for bleie nå?" Bla bla bla, bare masse negativitet... har tatt det opp med faren, men han er en tøffel for henne ass.. sist jeg snakket med han så sa jeg at jeg var ikke komfortabel med å sende henne til han i hele tatt om hun skal være sånn, og spesielt ikke om hun er sånn mot henne. Jeg har spurt datteren min og hun sier hun liker dama hans osv.. men det sier hun om alle!Dere som selv må foreholde dere til en bonusforelder - hva føler dere om at det er en annen person som skal være bonusmor for deres barn da?
Syns det er vanskelig :/
Også litt merkelig at samboeren min som er bonus far ser datteren min mer enn det hennes egen far gjør. Har prøvd å få til 50/50 deling nå som hun er blitt så stor, men han prioriter alt annet før henne..
Samboeren min syns det er helt sinnsykt at han ikke vil ha sin egen datter mer og mener jeg burde bare ikke la han ha henne i det hele tatt. Hun må reise med båt, sent etter bhg fredag, for å dra hjem tidlig på søndag. Så de får ca 1 hel dag sammen. Altså 2 hele dager i mnd. Forstå det den som vil... jeg tror dama hans bestemmer der! Hun nekter også å flytte så vi kunne vært nærmere hverandre, så da har hun bestemt det også.. #oppgitt
Shrimpy
Flørter med forumet
Vi har lik fordeling som deg/dere med annenhver helg, men det er fordi det ikke lar seg gjøre annerledes.
Mor og jeg har nok veldig forskjelling syn på ting og prioriteringer i livet, så jeg er ofte frustrert over mor. Pga festing og hvordan hun fremstår som forbilde en del av tiden... Vanskelig å være bonus når man er uenig i ting, men ikke føler man har noe man skal ha sagt. Så jeg prøver jo å vise gode holdninger annenhver helg.
Likevel forsøker jeg jo å skape en vennlig tone og et "forhold" til mor for å vite litt hva som skjer i livet til bonusbarn. Og vil jo være med på positive begivenheter på lik linje med de andre. Trist at det skal føles som jeg kun er barnevakt annenhver helg :/
Shrimpy
Flørter med forumet
Eneste grunn til at jeg skulle blitt sjalu i en sånn situasjon ville vært om jeg følte meg ekskludert. Føler nok mor forsøker å ekskludere litt ved å si at hun synes enkelte ting kun er for ekte foreldre. Heldigvis har jeg en fin samboer som ønsker å ha med meg og sier i fra... Likevel ønsker jo jeg å kunne ha en god tone der man kan dele ting som skjer alle sammen. Dessverre virker det ønske ensidig.
mia1986
Elsker forumet
Jeg tror det absolutt viktigste i en sånn situasjon, uansett hvem man er, så må man kunne se ting fra alles side!
Da jeg ble stemor gledet jeg meg veldig over å få en morsrolle! Men har hele tiden forsøkt å sette meg inn i situasjonen til den egentlige moren som plutselig på en måte måtte dele sin datter. Nå som jeg faktisk er mor selv så gir bare tanken meg magevondt og pusteproblemer
Fikk som sagt et supert forhold til jenta med en gang!! Men da hun spurte om å få kalle meg mamma så sa jeg nei, kun av respekt for hennes mor...
Min rolle er ikke å være mor for et barn som allerede har en mor, men jeg er nok en person i hennes liv som er glad i henne og ønsker henne godt. Jeg bidrar til å forme henne så godt jeg kan til å bli en fin ung jente og en god samfunnsborger. Det krever en landsby for å oppdra et barn sies det, og jeg ser på meg som en del av vår lille landsby Og om mannen og jeg river oss i håret av uenighet så er det han som har siste ordet når det gjelder hans datter, uansett hvor irritert jeg kan bli ;-)
Da jeg ble stemor gledet jeg meg veldig over å få en morsrolle! Men har hele tiden forsøkt å sette meg inn i situasjonen til den egentlige moren som plutselig på en måte måtte dele sin datter. Nå som jeg faktisk er mor selv så gir bare tanken meg magevondt og pusteproblemer
Fikk som sagt et supert forhold til jenta med en gang!! Men da hun spurte om å få kalle meg mamma så sa jeg nei, kun av respekt for hennes mor...
Min rolle er ikke å være mor for et barn som allerede har en mor, men jeg er nok en person i hennes liv som er glad i henne og ønsker henne godt. Jeg bidrar til å forme henne så godt jeg kan til å bli en fin ung jente og en god samfunnsborger. Det krever en landsby for å oppdra et barn sies det, og jeg ser på meg som en del av vår lille landsby
Og om mannen og jeg river oss i håret av uenighet så er det han som har siste ordet når det gjelder hans datter, uansett hvor irritert jeg kan bli ;-)
Noen ting er gjerne bare for foreldre, men om man har et godt forhold så blir jo alle på en måte foreldre.
Huff det er nok ikkje enkelt å være bonus når den ekte mor/far ikkje gjør det enkelt. Det blir jo svært vanskelig å forholde seg til enkelte situasjoner..
Eg tenker at ofte er det nok mye bitterhet og følelser som ligger bak når mor eller far ikkje skjønner at hva som er det beste for barn(a), og at det ofte går litt lang tid før foreldrene begynner å få til et skikkelig samarbeid både med og uten bonuser..
Håper det ordner seg for deg, kan ikkje forestille meg hvor ubehagelig det må være når du ikkje blir inkludert.. Godt at samboeren din ønsker at du skal være inkludert! Får håpe at mor skjønner etterhvert hva som vil være det beste
Shrimpy
Flørter med forumet
Huff, det er ikke noe jeg ønsker heller. Men når situasjonen er sånn, må man jo gjøre det beste for barnetJeg tror det absolutt viktigste i en sånn situasjon, uansett hvem man er, så må man kunne se ting fra alles side!
Da jeg ble stemor gledet jeg meg veldig over å få en morsrolle! Men har hele tiden forsøkt å sette meg inn i situasjonen til den egentlige moren som plutselig på en måte måtte dele sin datter. Nå som jeg faktisk er mor selv så gir bare tanken meg magevondt og pusteproblemer
Fikk som sagt et supert forhold til jenta med en gang!! Men da hun spurte om å få kalle meg mamma så sa jeg nei, kun av respekt for hennes mor...
Min rolle er ikke å være mor for et barn som allerede har en mor, men jeg er nok en person i hennes liv som er glad i henne og ønsker henne godt. Jeg bidrar til å forme henne så godt jeg kan til å bli en fin ung jente og en god samfunnsborger. Det krever en landsby for å oppdra et barn sies det, og jeg ser på meg som en del av vår lille landsby
Ingen er tjent med en forelder som er vrang...Prøver ikke å ta over mor sin rolle, men være et tilskudd. Lære bort ting som ikke mor kan osv.
Samtidig føles det som en utakknemlig rolle når man må være med på alt det "slitsomme", mens på f.eks en første skoledag er man ikke ønsket av den ene parten. Jeg tenker at sånt sier litt om hvilken betydning og del man har i livet til barnet da
Veldig trist at du kun føler deg som en barnevakt, sånn skal det ikke være.
Det er ikke lett å skulle samarbeide når man er på forskjellige plan i livet, og man er uenig om hvordan ting bør være..
Håper hun innser hvor god bonus mor du er, for du høres veldig fornuftig ut!