Bonusbarn?

[OktoberLykkerus]

Har du bonusbarn, stebarn, kall det hva du vil ?

Jeg er stemor til 2 gutter, og lurer på hvordan andre kommende mødre tenker om stebarna sine?
Her i huset har alt gått fra dårlig i begynnelsen, til bra og nå bare værre og værre! Jeg har de helt oppi halsen, uansett hva de sier eller gjør så blir jeg helt fra meg, sint og oppgitt! Har overhode ikke noe godt å si akkurat nå. Og nå i tillegg har størstemann begynt å kose "babyen" (altså magen) og si natta! Blir rett og slett kvalm. Føler meg super slem som tenker stygt om de, men har prøvd å snu og vende på hver minste tanke, uten hell :/ og vi venter selvfølgelig en gutt, så 3 gutter blir spennende! Noen andre som har/hatt det sånn eller er det meg det er noe galt med?

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

 

[Tussii97]

Er det noen spess grunn til at du har slike tanker om dine bonusbarn? Jeg har ingen selv men jeg har en fra før så sambo er jo en bonuspappa å hadde han hatt slike tanker så hadde jeg satt pris på om han hadde fortalt meg om det slik at vi kunne gjort noe med det.. Vet ikke helt hvordan din situasjon nå er men ..


Appen

 

[unnic]

Jeg har en bonussønn på 4 1/2, og av og til kan jeg såklart få litt nok, men mye av grunnen til det er at han av og til er litt vanskelig etter å ha vært hos sin mor i helgene(som ikke er helt stabil). Da kommer han hjem og er trassig og utslitt.

Men jeg har vært bonusmammaen hans siden han var litt over ett år, og derfor føler jeg at han er litt min, og han hører på hva jeg sier, og da går den trassen over etter han har fått hvilt ut og kommet tilbake i gode rutiner. Jeg er veldig nøye på regler og grenser, og det vet jeg at han trenger

 

[Maiiks]

Åj... Har vært stemor selv.. Og nå er det sambo som er stefar til min sønn på 5.. Hadde jeg i det hele tatt mistenkt at han følte det sånn overfor mitt barn så hadde jeg kasta han på hue og rævva ut. Å det et jeg at pappan til sønnen min/vår hadde gjort med dama si også!!

Joda, jeg VET at det kan være slitsomt med stebarn. Og jeg VET at det ikke er dine barn og at du aldri knytter DET bånde til de. Men fyttikatta, får helt vondt av å se hva du skriver. Og håper for Guds skyld at du klarer å behandle barna fint og med respekt selv og du sitter med disse forferdelige tankene og meningene.

Beklager altså, men kjenner jeg ble uvel av de utsagnene dine.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[FruJohnsen]

Vi venter vårt første barn nå, og vi har ingen fra før fra noen kant. Jeg jobber i barnehage, og der treffer jeg barn og voksne jeg naturlig liker godt og barn og voksne jeg sliter mer med å forholde meg til. Det eneste jeg tenker da er at det er aldri barnets (eller den andre voksne) skyld at jeg har problemer med å forholde meg til det. Det er jeg som må jobbe med meg selv og mine holdninger. Jeg har klart å snu alle negative relasjoner til noe nøytralt og etterhvert positivt. Jeg tvinger meg selv til å ha de på fanget, kose, snakke positivt til og om de, vektlegge de søte og positive sidene. Mennesker fungerer slik at vi ikke naturlig liker alle mennesker, det har med kjemi å gjøre, og det gjelder med barn også.

Har ikke andre råd å komme med, men det har hjulpet meg veldig. Nå er barnehagerelasjonen en helt annen enn hjemmesituasjonen da, jeg kan gå hjem og være ferdig for dagen. Du har dem rundt deg hele tiden. Men det er ikke barnets jobb å få en voksen til å like seg, det er alltid den voksenes oppgave.

Lykke til, det høres veldig slitsomt ut å ha det sånn!

-Fra appen-

 

[FruJohnsen]

Jeg mener ikke at du har pålagt dem en oppgave om å få deg til å like dem altså, jeg bare deler med meg de verktøyene jeg bruker selv i hverdagen min Det funker for meg, men jeg har en annen barn- voksen relasjon enn du har til disse barna. Jeg må være profesjonell, jeg har ikke lov til å ikke like et barn, jeg skal oppføre meg profesjonell på jobb. Men jeg vet det kan være vanskelig.

Kan du sette fingeren på hva det er som gjør at du føler det sånn? Kanskje det er lettere å jobbe med da?

-Fra appen-

 

[FruJohnsen]

Åj... Har vært stemor selv.. Og nå er det sambo som er stefar til min sønn på 5.. Hadde jeg i det hele tatt mistenkt at han følte det sånn overfor mitt barn så hadde jeg kasta han på hue og rævva ut. Å det et jeg at pappan til sønnen min/vår hadde gjort med dama si også!!

Joda, jeg VET at det kan være slitsomt med stebarn. Og jeg VET at det ikke er dine barn og at du aldri knytter DET bånde til de. Men fyttikatta, får helt vondt av å se hva du skriver. Og håper for Guds skyld at du klarer å behandle barna fint og med respekt selv og du sitter med disse forferdelige tankene og meningene.

Beklager altså, men kjenner jeg ble uvel av de utsagnene dine.


Sent from my iPhone using BV Forum

Hva man føler rundt et annen menneske, barn eller voksen, er ikke noe man alltid kan styre. Det at hun legger ut dette innlegget viser at hun er bekymret og vil gjøre noe med det, hun er reflektert og det er første skritt! Hva med å støtte og gi råd fra egen erfaring som stemor istedet for å dømme henne? Dette skal være et sted der man kan dele egne bekymringer og søke råd. Når det gjelder personlige følelser og oppdragelse så er det lett å være hårsår. Jeg tror ikke trådstarter ønsker å føle det hun gjør, men nå har det kommet til et punkt der hun gjør det. Dessverre. Føler svaret ditt ble litt krast, når det på meg virker som om hun er fortvilet og søker råd.

-Fra appen-

 

[OktoberLykkerus]

Åj... Har vært stemor selv.. Og nå er det sambo som er stefar til min sønn på 5.. Hadde jeg i det hele tatt mistenkt at han følte det sånn overfor mitt barn så hadde jeg kasta han på hue og rævva ut. Å det et jeg at pappan til sønnen min/vår hadde gjort med dama si også!!

Joda, jeg VET at det kan være slitsomt med stebarn. Og jeg VET at det ikke er dine barn og at du aldri knytter DET bånde til de. Men fyttikatta, får helt vondt av å se hva du skriver. Og håper for Guds skyld at du klarer å behandle barna fint og med respekt selv og du sitter med disse forferdelige tankene og meningene.

Beklager altså, men kjenner jeg ble uvel av de utsagnene dine.


Sent from my iPhone using BV Forum

Unnskyld meg, men du aner ingenting om meg og disse barna! Jeg selv ser på meg selv som en kjempe snill og rettferdig stemor! Føler meg ofte snillere enn far ovenfor dem, da jeg har hele tiden det å tenke på at de skal ha det godt her og ikke komme hjem til mammaen sin gråtende fordi stemor er slem! Ikke bare at de får oftere skryt og hjelp av meg, men de får også rettferdige og normale grenser, som virker som har gjort at de stoler mer på meg... Nå skal det sies at eldstemann har kommet i en alder hvor han svarer frekt, himler med øynene og sjefer over lillebror hele tiden, mens lillebror er en liten trassig fyr som griner for alt og ikke er vandt til regler! samboer hadde jo aldri i verden tatt meg inn i familien om jeg hadde vært en psyko drittkjærring som ville barna hans vondt! Tusen takk for fine råd...

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

 

[OktoberLykkerus]

Hva man føler rundt et annen menneske, barn eller voksen, er ikke noe man alltid kan styre. Det at hun legger ut dette innlegget viser at hun er bekymret og vil gjøre noe med det, hun er reflektert og det er første skritt! Hva med å støtte og gi råd fra egen erfaring som stemor istedet for å dømme henne? Dette skal være et sted der man kan dele egne bekymringer og søke råd. Når det gjelder personlige følelser og oppdragelse så er det lett å være hårsår. Jeg tror ikke trådstarter ønsker å føle det hun gjør, men nå har det kommet til et punkt der hun gjør det. Dessverre. Føler svaret ditt ble litt krast, når det på meg virker som om hun er fortvilet og søker råd.

-Fra appen-

Noen som skjønte hva jeg var ute etter her! ♡

Forlater snart hele bv, så mange sånne mennesker som alltid skal komme med unødvendig svar som gjør at en føler seg mye værre!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

 

[FruJohnsen]

Noen som skjønte hva jeg var ute etter her! ♡

Forlater snart hele bv, så mange sånne mennesker som alltid skal komme med unødvendig svar som gjør at en føler seg mye værre!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

Sånn vil det dessverre være overalt på alle forumer og in real life. Håper ikke du kutter oss ut fordet! Synes oktoberforumet stort sett er et veldig hyggelig terminforum å være på, med masse koselige damer! Men vi er fulle av hormoner hele gjengen

-Fra appen-

 

[Tussii97]

Man må vel egentlig forvente litt diverse tilbakemeldinger når man skriver at man blir kvalm av sine bonusbarn på et forum på babyverden?


Appen

 

[OktoberLykkerus]

Man må vel egentlig forvente litt diverse tilbakemeldinger når man skriver at man blir kvalm av sine bonusbarn på et forum på babyverden?


Appen

Av at han koser magen, akkurat som at fremmede kommer å tar på magen, så sitter du liksom i en situasjon der du ikke vet om du skal si nei å gå eller late som ingenting! Ganske ille for meg hvertdall...

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

 

[mamma_mia_93]

Åj... Har vært stemor selv.. Og nå er det sambo som er stefar til min sønn på 5.. Hadde jeg i det hele tatt mistenkt at han følte det sånn overfor mitt barn så hadde jeg kasta han på hue og rævva ut. Å det et jeg at pappan til sønnen min/vår hadde gjort med dama si også!!

Joda, jeg VET at det kan være slitsomt med stebarn. Og jeg VET at det ikke er dine barn og at du aldri knytter DET bånde til de. Men fyttikatta, får helt vondt av å se hva du skriver. Og håper for Guds skyld at du klarer å behandle barna fint og med respekt selv og du sitter med disse forferdelige tankene og meningene.

Beklager altså, men kjenner jeg ble uvel av de utsagnene dine.


Sent from my iPhone using BV Forum

Skjerp deg!!! Er ikke du ett voksent menneske???

Selv om man kan føle det slik betyr ikke at man automatisk behandler barna som dritt! Hun spør etter råd og ønsker jo å gjøre noe med følelsene, som sagt betyr ikke det at hun behandler ungene stygt! Nei vettu hva, sånne kommentarer som dette kan du fint spare deg for i fremtiden, visst du ønsker å fremstå så heltemodig og best i alt så ihvertfall ikke kom med noe sånt igjen! Disgusting! Du kan neppe være ett godt menneske selv ;@

 

[mamma_mia_93]

Man må vel egentlig forvente litt diverse tilbakemeldinger når man skriver at man blir kvalm av sine bonusbarn på et forum på babyverden?


Appen

Jo så klart må hun forvente litt forskjellige meninger eller råd, men å ordlegge seg høfligt som det du gjorde istedenfor å beskylde personen som spør ett så tabubelagt og følsomt spørsmål for det ene og det andre er i høyeste grad svært unødvendig.

 

[Sukkerungen]

Jeg har ingenting å komme med da jeg ikke har noe kjennskap til noen sånn situasjon. Men, jeg synes det står respekt av at du tar det opp. Det kan ikke være lett for deg å ha det sånn, å enda mindre lett å tørre å lufte tankene å be om hjelp på den måten.
Håper inderlig situasjonen bedrer seg for dere.
Å til det siste spørsmålet ditt. Nei, det er ikke noe galt med deg. Du er et menneske med alt det innebærer. Vi kan som regel ikke noe for hva vi føler og tenker om andre. Det eneste vi kan gjøre er å prøve å få til det beste ut av situasjonen. Når du jobber med det, tenker på det og ber om råd som du nå gjør så er jeg sikker på at det ordner seg

 

[mamma_mia_93]

Har du bonusbarn, stebarn, kall det hva du vil ?

Jeg er stemor til 2 gutter, og lurer på hvordan andre kommende mødre tenker om stebarna sine?
Her i huset har alt gått fra dårlig i begynnelsen, til bra og nå bare værre og værre! Jeg har de helt oppi halsen, uansett hva de sier eller gjør så blir jeg helt fra meg, sint og oppgitt! Har overhode ikke noe godt å si akkurat nå. Og nå i tillegg har størstemann begynt å kose "babyen" (altså magen) og si natta! Blir rett og slett kvalm. Føler meg super slem som tenker stygt om de, men har prøvd å snu og vende på hver minste tanke, uten hell :/ og vi venter selvfølgelig en gutt, så 3 gutter blir spennende! Noen andre som har/hatt det sånn eller er det meg det er noe galt med?

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

Ja jeg har en bonusgutt. Jeg har hatt det akkurat sånn som du beskriver det, ikke verre og ikke mindre. Man føler seg ubrukelig, slem og det som er, og det var ikke noe bedre at forholde mellom meg og moren var veldig dårlig i begynnelsen. Men det går an å gjøre noe med det heldigvis Problemet ligger jo så klart i oss som føler/følte dette. Det er ingenting galt med barna selv om man kanskje har vært inne på tanken i de mørkeste tidene. Jeg var så fra meg at jeg faktisk snakket med helsesøsteren på helsestasjonen om dette, hun hadde mange gode råd å komme med og var veldig glad for at jeg turte å søke hjelp for det. Noen av rådene var blant annet at jeg ikke skal se på bonusgutten som min egen sønn eller være noe mamma for han, men at han heller er en liten venn, etter å ha klart å innstille tankegangen den veien har alt blitt veldig mye lettere. Jeg blir ikke lenger kvalm av div ting han gjør eller sier. Det og også få alenetid med bonusgutten hvor vi fant på ting som å tegne, perle, se på film sammen, laget mat sammen osv hjalp på forholde vårt imellom slik at jeg lærte han bedre å kjenne og han meg. Det å se gutten som ett individ med interresser og kunnskaper hjalp meg veldig av å komme ut av "stesønn"-boblen hvor jeg var så oppslukt av å gjøre alt rett og være en god stemamma for han. Jeg hadde store problemer med at han skulle ta eller holde på min nyfødte egne sønn, og det var litt etter det at jeg skjønte at jeg måtte søke hjelp for tankene og følelsene mine. Jeg snakket også sammen med far til guttene, men han var det ikke mye forståelse i, og det er det ikke enda. Helsesøster var den som hjalp meg. Så det at du tenker over det så tidlig er kjempe bra for da vil du få en finere barseltid om du søker hjelp nå. Jeg og bonusgutten har enda noe å jobbe med mtp at han må høre på meg spess når gutten min er rundt og svare meg når jeg spør han om noe ettersom jeg ikke vil at min egen sønn skal ta disse faktene. Og jeg må jobbe med å ikke være så oppslukt i min egen sønn når bonusgutt er på besøk. Vi har kommet veldig langt ut ifra der vi var! Tankene om bonusgutten min nå er at jeg er kjempe glad i gutten, han er så herlig og flink med lillebroren hans, jeg gleder meg til han kommer på besøk og savner han når han er borte. Når det er sagt var det og så veldig viktig at jeg ble bedre kjent med mor og snakket ut om sjalusien jeg hadde ovenfor henne og gubben min, jeg var ikke mye trygg på meg selv. Nå er jeg og mor veldig gode venner og det tror jeg har hatt mye å si det også.

Lykke til! Finn noen fagfolk å snakke med og "go hard or go home" Både du og ungene fortjener å ha det bra, så om det ikke fungerer med hjelp og trening så er det dessverre ikke mer å hente i familien og da er det bedre at den splittes! Her har vi fightet som bare det, og det har vist sine resultater

 

[123Kjør!]

Uff, ikke noen lett situasjon det der Jeg og mannen min har bare felles barn, så har ikke egne erfaringer verken den ene eller andre veien.

At en av guttene vil kose med magen er kanskje ikke så rart. Jeg tenker at det bare er et tegn på at han gleder seg til å bli storebror og at han er trygg på deg/glad i deg 5-åringen her i huset har begynt med det samme nå som magen min er en tydelig babymage, og det tenker jeg han må få lov til. Det er en måte for han å forberede seg på det som skal skje. At det er vanskelig for deg kan jeg forstå, men prøv å snu det til noe positivt. Det er jo bra at barnet deres har søsken som gleder seg til han kommer Tenk så glad den lille i magen kommer til å bli i sine to storebrødre etterhvert


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Shellfish]

Du skal aldri dømme et menneske ut i fra hva de føler. Det finnes ikke en fasit på "riktige" eller "gale" følelser. Du kan derimot fordømme handlinger til et menneske. Stor forskjell! Trådstarter her ber om råd og viser at hun ikke har det greit med egne følelser, slik jeg leser det. Og da tolker jeg det slik at hun heller ikke behandler stebarna sine på en stygg måte.

Jeg har dessverre ingen erfaring, men har jo vært i situasjoner der jeg ikke liker et menneske. Også barn. Jeg har da vært så priviligert at jeg kan trekke meg bort eller "holde ut" en kort stund. Jeg har heller ikke hatt behov for å finne ut hvorfor eller gjøre noe med disse følelsene, da det ikke berører hverdagen min eller den personen jeg ikke liker.

Jeg vil likevel berømme deg for å tørre ta opp et tabubelagt tema. Jeg håper du tar til deg de konstruktive tilbakemeldingene og rådene du får, og ikke tilbakemeldingene som er men for å dømme deg. Du er sikkert ikke alene! Hør med helsestasjonen, som ei foreslo. Med litt innsats og tid så vil dette nok bedre seg Lykke til


venter lillebror i midten av oktober

 

[OktoberLykkerus]

Du skal aldri dømme et menneske ut i fra hva de føler. Det finnes ikke en fasit på "riktige" eller "gale" følelser. Du kan derimot fordømme handlinger til et menneske. Stor forskjell! Trådstarter her ber om råd og viser at hun ikke har det greit med egne følelser, slik jeg leser det. Og da tolker jeg det slik at hun heller ikke behandler stebarna sine på en stygg måte.

Jeg har dessverre ingen erfaring, men har jo vært i situasjoner der jeg ikke liker et menneske. Også barn. Jeg har da vært så priviligert at jeg kan trekke meg bort eller "holde ut" en kort stund. Jeg har heller ikke hatt behov for å finne ut hvorfor eller gjøre noe med disse følelsene, da det ikke berører hverdagen min eller den personen jeg ikke liker.

Jeg vil likevel berømme deg for å tørre ta opp et tabubelagt tema. Jeg håper du tar til deg de konstruktive tilbakemeldingene og rådene du får, og ikke tilbakemeldingene som er men for å dømme deg. Du er sikkert ikke alene! Hør med helsestasjonen, som ei foreslo. Med litt innsats og tid så vil dette nok bedre seg Lykke til


venter lillebror i midten av oktober

Takk for fine ord! stebarna har akkurat reist hjem og jeg har gjort hva jeg kan denne gangen også for at de skal ha det bra! De gikk smilende ut døra, og kom også fra eldstemann "skal vi til mamma alt nå?", så da har de vel kosa seg

Jeg skal til jordmor på onsdag, og gleder meg til å snakke litt med ho ang dette, og håper selvfølgelig ho kommer med noen gode råd til en fortvilet og hormonell stemor!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

 

[OktoberLykkerus]

Ja jeg har en bonusgutt. Jeg har hatt det akkurat sånn som du beskriver det, ikke verre og ikke mindre. Man føler seg ubrukelig, slem og det som er, og det var ikke noe bedre at forholde mellom meg og moren var veldig dårlig i begynnelsen. Men det går an å gjøre noe med det heldigvis Problemet ligger jo så klart i oss som føler/følte dette. Det er ingenting galt med barna selv om man kanskje har vært inne på tanken i de mørkeste tidene. Jeg var så fra meg at jeg faktisk snakket med helsesøsteren på helsestasjonen om dette, hun hadde mange gode råd å komme med og var veldig glad for at jeg turte å søke hjelp for det. Noen av rådene var blant annet at jeg ikke skal se på bonusgutten som min egen sønn eller være noe mamma for han, men at han heller er en liten venn, etter å ha klart å innstille tankegangen den veien har alt blitt veldig mye lettere. Jeg blir ikke lenger kvalm av div ting han gjør eller sier. Det og også få alenetid med bonusgutten hvor vi fant på ting som å tegne, perle, se på film sammen, laget mat sammen osv hjalp på forholde vårt imellom slik at jeg lærte han bedre å kjenne og han meg. Det å se gutten som ett individ med interresser og kunnskaper hjalp meg veldig av å komme ut av "stesønn"-boblen hvor jeg var så oppslukt av å gjøre alt rett og være en god stemamma for han. Jeg hadde store problemer med at han skulle ta eller holde på min nyfødte egne sønn, og det var litt etter det at jeg skjønte at jeg måtte søke hjelp for tankene og følelsene mine. Jeg snakket også sammen med far til guttene, men han var det ikke mye forståelse i, og det er det ikke enda. Helsesøster var den som hjalp meg. Så det at du tenker over det så tidlig er kjempe bra for da vil du få en finere barseltid om du søker hjelp nå. Jeg og bonusgutten har enda noe å jobbe med mtp at han må høre på meg spess når gutten min er rundt og svare meg når jeg spør han om noe ettersom jeg ikke vil at min egen sønn skal ta disse faktene. Og jeg må jobbe med å ikke være så oppslukt i min egen sønn når bonusgutt er på besøk. Vi har kommet veldig langt ut ifra der vi var! Tankene om bonusgutten min nå er at jeg er kjempe glad i gutten, han er så herlig og flink med lillebroren hans, jeg gleder meg til han kommer på besøk og savner han når han er borte. Når det er sagt var det og så veldig viktig at jeg ble bedre kjent med mor og snakket ut om sjalusien jeg hadde ovenfor henne og gubben min, jeg var ikke mye trygg på meg selv. Nå er jeg og mor veldig gode venner og det tror jeg har hatt mye å si det også.

Lykke til! Finn noen fagfolk å snakke med og "go hard or go home" Både du og ungene fortjener å ha det bra, så om det ikke fungerer med hjelp og trening så er det dessverre ikke mer å hente i familien og da er det bedre at den splittes! Her har vi fightet som bare det, og det har vist sine resultater

Godt å høre at jeg ikke er den eneste! Ang mor, så har jeg absolutt ikke noe til overs for. Helt i fra jeg og barnefar ble kjærester har jeg prøvd å hilse, smile og vinke hver gang vi har møttes, får kun stygge blikk tilbake! Barnefar har snakket til ho og lurte på om ikke ho kan være like hyggelig og i det minse hilse. Hadde far til mine barn funnet ei annen, hadde jeg selvfølgelig syns det hadde vært rart, men villet jo hilse på stemoren til barna mine og lurt på hvordan ho er mot både voksne og barn, men dette er ho tydlighvis ikke interessert i Nå etter at ho fikk vite at jeg er gravid, har ho faktisk kommet med at ho gjerne kan og vil være barnevakt for babyen når han kommer, siden det er halvbroren til hennes barn, men hva i all verden er det ho tenker med? Dama har ikke engang sagt hei, og nå tenker ho at jeg bare skal sende babyen min til ho? Men men. Godt jeg bestemmer selv hvem som får passe og ikke.

Som du skrev litt om, jeg er livredd for hvordan jeg vil være mot de når lillegutt kommer, tanken på at de skal ta og kose på mitt barn, være med på alt som skjer osv.. Jeg vil jo ikke at de skal føle seg glemt eller mindre verdt når det kommer en til, så må inkludere de i alt som har med babyen å gjøre og ta vare på de! Så nå gleder jeg meg til jordmor time, håper så inderlig at ho kan hjelpe meg, med råd, med å snakke med barnefar om det og takle presset og følelsene!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app