Bonusbarn?

OktoberLykkerus skrev:
Godt å høre at jeg ikke er den eneste! Ang mor, så har jeg absolutt ikke noe til overs for. Helt i fra jeg og barnefar ble kjærester har jeg prøvd å hilse, smile og vinke hver gang vi har møttes, får kun stygge blikk tilbake! Barnefar har snakket til ho og lurte på om ikke ho kan være like hyggelig og i det minse hilse. Hadde far til mine barn funnet ei annen, hadde jeg selvfølgelig syns det hadde vært rart, men villet jo hilse på stemoren til barna mine og lurt på hvordan ho er mot både voksne og barn, men dette er ho tydlighvis ikke interessert i :) Nå etter at ho fikk vite at jeg er gravid, har ho faktisk kommet med at ho gjerne kan og vil være barnevakt for babyen når han kommer, siden det er halvbroren til hennes barn, men hva i all verden er det ho tenker med? Dama har ikke engang sagt hei, og nå tenker ho at jeg bare skal sende babyen min til ho? Men men. Godt jeg bestemmer selv hvem som får passe og ikke.

Som du skrev litt om, jeg er livredd for hvordan jeg vil være mot de når lillegutt kommer, tanken på at de skal ta og kose på mitt barn, være med på alt som skjer osv.. Jeg vil jo ikke at de skal føle seg glemt eller mindre verdt når det kommer en til, så må inkludere de i alt som har med babyen å gjøre og ta vare på de! Så nå gleder jeg meg til jordmor time, håper så inderlig at ho kan hjelpe meg, med råd, med å snakke med barnefar om det og takle presset og følelsene! :)

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Dette kommer du til å klare kjempe fint!! :) Du som har pupper (istedenfor baller... haha) nok til å faktisk legge ut dette temaet (som jeg selv har ønsket å gjøre, men ikke turt!) kommer til å ta dette med strak arm :)
 
mamma_mia_93 skrev:
Dette kommer du til å klare kjempe fint!! :) Du som har pupper (istedenfor baller... haha) nok til å faktisk legge ut dette temaet (som jeg selv har ønsket å gjøre, men ikke turt!) kommer til å ta dette med strak arm :)
Klikk for å utvide …
Hehe :) Tusen takk, blir litt rørt jeg :/
Litt truskete blitt :D

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
Trur du kjeme t å klara detta veldig godt :)
Du e veldig reflektert og, ser jo problemet og vil gera nåke med da, kjempetøft av deg å dela tankane dine med oss.
Ønske deg masse lykke ti, trur da vil gå veldig godt med deg og bonusongane :)
 
Har verken erfaringer eller råd, men vil bare si at jeg syns det er kjempeflott at du tar opp et så tabubelagt tema, og berømme deg for at du er så reflektert at du ønsker å jobbe med de vanskelige følelsene <3 Det er slik positive endringer skjer :)

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Hei alle! Ville bare oppdatere dere litt :) I morgen har jeg og samboer første samtaletime med fagfolk, jeg gruer meg så ufattelig mye, men så glad for at vi endelig er i gang! Jm og helsesøster skryter meg i skyene for at jeg har tatt tak i dette helt selv og er villig til å gjøre hva som helst for litt hjelp, råd og veiledning :) Håper av hele mitt hjerte at disse samtalene hjelper oss på den tøffe veien og at vi får en lykkelig slutt. Tusen takk for mange fine ord av enkelte av dere, uten deres ord hadde jeg aldri tatt opp dette med noen,og da aldri sitti her jeg sitter idag (eller i morgen)!

Til dere som var veldig negative, frekke og kom med stygge ord og setninger som dro meg ned i bakken så tårene spruta- jeg har enda ikke såret barna på noen som helst måte, jeg er fortsatt den snilleste i hus og er den som passer på at de får det de trenger når de er her ;)
Om dere ser eller hører om noe lignende i fremtiden, så håper jeg dere har vett nok til å holde de stygge tingene inni dere eller bite tennene sammen å si noen støttende ord!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
Lykke til! Håper det ordner seg for dere :-)
Leste nettopp igjennom denne tråden, og må si jeg er imponert over at du tar opp et sånt tema og står frem om følelsene dine. Dette står det respekt av! Har ingen erfaring, men ville bare gjerne si lykke til. Jeg heier på deg/dere! :-)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Synest du er flink og modig! Og ikkje minst sterk og reflektert :-) veldig flott at dere får hjelp og klarer å snakke ut om slike problemer. Ønsker deg og familien din alt godt! Eg heier på deg/dere også :-)

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app
 
trina skrev:
Lykke til! Håper det ordner seg for dere :-)
Leste nettopp igjennom denne tråden, og må si jeg er imponert over at du tar opp et sånt tema og står frem om følelsene dine. Dette står det respekt av! Har ingen erfaring, men ville bare gjerne si lykke til. Jeg heier på deg/dere! :-)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Tusen Takk! :D

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
OktoberLykkerus skrev:
Godt å høre at jeg ikke er den eneste! Ang mor, så har jeg absolutt ikke noe til overs for. Helt i fra jeg og barnefar ble kjærester har jeg prøvd å hilse, smile og vinke hver gang vi har møttes, får kun stygge blikk tilbake! Barnefar har snakket til ho og lurte på om ikke ho kan være like hyggelig og i det minse hilse. Hadde far til mine barn funnet ei annen, hadde jeg selvfølgelig syns det hadde vært rart, men villet jo hilse på stemoren til barna mine og lurt på hvordan ho er mot både voksne og barn, men dette er ho tydlighvis ikke interessert i :) Nå etter at ho fikk vite at jeg er gravid, har ho faktisk kommet med at ho gjerne kan og vil være barnevakt for babyen når han kommer, siden det er halvbroren til hennes barn, men hva i all verden er det ho tenker med? Dama har ikke engang sagt hei, og nå tenker ho at jeg bare skal sende babyen min til ho? Men men. Godt jeg bestemmer selv hvem som får passe og ikke.

Som du skrev litt om, jeg er livredd for hvordan jeg vil være mot de når lillegutt kommer, tanken på at de skal ta og kose på mitt barn, være med på alt som skjer osv.. Jeg vil jo ikke at de skal føle seg glemt eller mindre verdt når det kommer en til, så må inkludere de i alt som har med babyen å gjøre og ta vare på de! Så nå gleder jeg meg til jordmor time, håper så inderlig at ho kan hjelpe meg, med råd, med å snakke med barnefar om det og takle presset og følelsene! :)

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Min mann har ei fra før av og etter jeg ble sammen med mannen min har moren hennes prøvd å gjøre alt for å splitte oss, hun har til og med prøvd å bruke ungen for å si ting for å ødelegge forholdet vårt. Hun prøvde å ødelegge bryllupet vårt og sier at hans familie er hennes svigerfamilie uansett hva jeg sier. (de har aldri vært gift og det var et kort forhold som gikk gale) Jeg har i utgangspunktet en fra før, men jeg ble sammen med mannen min når han var to uker og min mann og hans familie har tatt inn gutten som sin. Mora til denne jenta sier til jenta at hun ikke få kalle han broren hennes for det er ikke hennes sønn. Helt tåpelig. Etter mange år har mora nå begynt å prøve å holde jentungen fra å besøke oss ofte. Tror hun føler seg truet når vi venter et barn nå. Uansett det siste året har denne jenta blitt frekk, sender blikk og kommentarer. Mannen min sier jeg har like mye rett som han å irettesette henne, for meg er det vanskelig fordi jeg ikke vil være den stygge stemoren når hun er så sjelden hos oss. Det er sikkert bare alderen som gjør at hun er som hun er. Mannen min får rettesette barnet for jeg orker bare ikke å være så kjeftete. Håper det blir bedre, men må si at jeg aldri har fått et godt forhold til barnet, synes det er vanskelig når hun sjelden er hos oss og når hun er det så er hun så frekk mot meg. Jeg har valgt å overse det og håper den holdningen går over om noen år. Har ikke noe i mot barnet, men klarer heller ikke å se på henne som en av mine barn. hvis du forstår hva jeg vil fram til.
 
Så bra du tar tak i ting, dette kommer til å gå så bra :D ønsker dere masse lykke til videre <3
 
Så flott at dere får hjelp! :D Håper det blir lettere for deg etterhvert <3

-Fra appen-
 
Respekt til alle dere som tar vare på både "mine og dine" barn. Selv har jeg og mannen ingen fra før av, og kommer begge fra familier hvor vi bare har "helsøsken". Jeg har derfor ingen erfaring med bonusbarn, stressende eller halvsøsken.

Men det jeg vet er at familieforhold kan være utfordrende nok uansett slektsrelasjoner, og at det krever noe av oss å få og å opprettholde gode forhold til hverandre. Noe av det viktigste vi gjør er å være ærlige med oss selv om følelsene våre, og å søke hjelp når det trengs! Mange fine svar fra folk her inne, og så godt å se når voksne mennesker tar ansvar. Barn er bare barn, og det er vi voksne som må gå foran som gode eksempler :)
 
OktoberLykkerus skrev:
Hei alle! Ville bare oppdatere dere litt :) I morgen har jeg og samboer første samtaletime med fagfolk, jeg gruer meg så ufattelig mye, men så glad for at vi endelig er i gang! Jm og helsesøster skryter meg i skyene for at jeg har tatt tak i dette helt selv og er villig til å gjøre hva som helst for litt hjelp, råd og veiledning :) Håper av hele mitt hjerte at disse samtalene hjelper oss på den tøffe veien og at vi får en lykkelig slutt. Tusen takk for mange fine ord av enkelte av dere, uten deres ord hadde jeg aldri tatt opp dette med noen,og da aldri sitti her jeg sitter idag (eller i morgen)!

Til dere som var veldig negative, frekke og kom med stygge ord og setninger som dro meg ned i bakken så tårene spruta- jeg har enda ikke såret barna på noen som helst måte, jeg er fortsatt den snilleste i hus og er den som passer på at de får det de trenger når de er her ;)
Om dere ser eller hører om noe lignende i fremtiden, så håper jeg dere har vett nok til å holde de stygge tingene inni dere eller bite tennene sammen å si noen støttende ord!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Godt å høre jenta mi!! :D Du gjør en kjempe bra jobb :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp