MrsLambi
Betatt av forumet
Ja, kunne fått tidligere men tar i uke 12 så kan jeg se litt mer av den lille i megMen det er digg da! Gleder meg så til ultralyd for å se at det faktisk finnes noe der inne)
Blir skremt av alle MA
- Trådstarter Høstblomst
- Opprettet
Sniker
Jeg har et inntrykk av at de som har mistet har en større trang til å være på forum og lignende dermed virker det som om det er mye mer vanlig enn det egentlig er. De aller fleste graviditetene går det jo helt fint med
Mollyver
Betatt av forumet
Ååååneeei er det muuulig??
Så vondt!! Vet du noe om hvorfor det skjedde? Jeg fikk ingen svar, de sa at ofte fant man ingen grunn. Jeg har hatt problemer med å akseptere det, var på en måte desperat etter å finne en grunn siden det var kommet såpass langt. Også for å beskytte seg mot at det samme skal skje igjen.
Ååååneeei er det muuulig??
Nei, de fant ingen svar på obduksjonen
Det hadde kanskje vært lettere om det var en årsak, jeg vet ikke. Tror ikke jeg klarer følge meg trygg før babyen er i armene mine Og da begynner et hav av andre bekymringer
Mollyver
Betatt av forumet
Jeg føler i alle fall at jeg hadde funnet en litt annen ro om jeg visste hva som skjedde. Hvis det var hjertefeil, så greit, ikke noe å gjøre med. Hvis det var toxoplasmose, så vær forsiktig neste svangerskap. Hvis det var lavt stoffskifte, så start med stoffskiftemedisin. Hvis det var tilløp til blodpropp, så begynn med blodfortynnende. Sånn har jeg tenkt. Og jeg har følt meg så maktesløs fordi jeg ikke vet. Hvordan skal jeg beskytte meg i dette svangerskapet da? Må bare prøve å slippe tak i det, men jeg er innforstått med at dette blir et veldig psykisk belastende svangerskap.Nei, de fant ingen svar på obduksjonen
Ja helt enig. Ja det blir psykisk belastende, det er helt klart. Jeg fikk blodfortynnende hos privatklinikk rett før jeg ble gravid igjen nå da, så håper det hjelper denne gangen. Har Leiden mutasjon (påvist etter vi mistet i uke 22, men ikke årsaken) så har jo økt risiko for blodpropp. Krysser fingre og tær for at det endelig går vår vei
Sniker
Jeg har et inntrykk av at de som har mistet har en større trang til å være på forum og lignende dermed virker det som om det er mye mer vanlig enn det egentlig er. De aller fleste graviditetene går det jo helt fint med
Ja, jeg skulle til å skrive akkurat dette. Jeg begynte ikke å bruke dette forumet før etter jeg hadde mistet selv, og jeg har merket at både SA og MA går igjen hos mange av medlemmene.
Men det er ikke vanlig å oppleve spesielt MA, i forhold til hvor vanlig det er å ha et normalt svangerskap som går bra.
Man leser seg stressa og bekymra på forum og Google, og mange får helt noia av å f.eks ikke ha "nok" symptomer på at de er gravide, eller har panikk for at det skal gå bra selv etter å ha sett et levende foster på TUL.
Jeg finner ikke kilden på det nå, en jeg mener å ha lest at etter man har fått bekreftet et levende foster på TUL etter uke 8, så er det 90% sjanse for at det skal gå bra.
Jeg har selv hatt både en MA og en kjemisk, men jeg har også hatt et vellykket svangerskap og jeg har virkelig prøvd å ikke bekymre meg for spira mi denne gangen. Jeg er 13+5 nå, ikke vært på TUL, men jeg velger å tro det går bra denne gangen
Mollyver
Betatt av forumet
Kjenner til LM, har en slektning som har det, og hun fikk beskjed om at hun må ta blodfortynnende når hun blir gravid. Krysser fingrene for at det går bra for deg denne gangenJa helt enig. Ja det blir psykisk belastende, det er helt klart. Jeg fikk blodfortynnende hos privatklinikk rett før jeg ble gravid igjen nå da, så håper det hjelper denne gangen. Har Leiden mutasjon (påvist etter vi mistet i uke 22, men ikke årsaken) så har jo økt risiko for blodpropp. Krysser fingre og tær for at det endelig går vår vei
Mollyver
Betatt av forumet
Skulle ønske jeg greide å ikke bekymre meg, det hadde gjort ukene og månedene mye lettere. Håper det er som du (og noen andre over her) sier, at man trekker gjerne inn på forum når det har gått galt. For hvis man skal dømme utifra statistikk her inne, så er MA veeeldig vanlig, og det er ganske skremmendeJa, jeg skulle til å skrive akkurat dette. Jeg begynte ikke å bruke dette forumet før etter jeg hadde mistet selv, og jeg har merket at både SA og MA går igjen hos mange av medlemmene.
Men det er ikke vanlig å oppleve spesielt MA, i forhold til hvor vanlig det er å ha et normalt svangerskap som går bra.
Man leser seg stressa og bekymra på forum og Google, og mange får helt noia av å f.eks ikke ha "nok" symptomer på at de er gravide, eller har panikk for at det skal gå bra selv etter å ha sett et levende foster på TUL.
Jeg finner ikke kilden på det nå, en jeg mener å ha lest at etter man har fått bekreftet et levende foster på TUL etter uke 8, så er det 90% sjanse for at det skal gå bra.
Jeg har selv hatt både en MA og en kjemisk, men jeg har også hatt et vellykket svangerskap og jeg har virkelig prøvd å ikke bekymre meg for spira mi denne gangen. Jeg er 13+5 nå, ikke vært på TUL, men jeg velger å tro det går bra denne gangen
Helt enig! Laget egentlig denne tråden fordi jeg føler folk nevner så ofte at de har hatt MA i alle salgs tråder, og at jeg kanskje synes det er en uting. Man blir bare skremt av alle historiene som hoper seg opp. Synes veldig synd på alle som opplever det, men det sprer kanskje litt mer uro enn hva det sprer godt ved seg.Oppdaget i uke 11. Så hjerte banke i uke 7+6. Men på kontroll hos fastlegen i uke 11 spurte jeg om han kunne ta en sjekk, da så han at fosteret ikke beveget seg. Kk målte fosteret til å være 8 uker. Så det må ha skjedd rett etter den første ultralyden. Tror det er viktig at vi ikke lager for mange tråder om dette temaet. Jeg har bestemt meg etter mange dager med nerver og redsel at jeg skal prøve å ikke lese så mye om dette for det skjer sjeldent og sikkert lite sannsynlig at det skjer igjen.Jeg hadde en dårlig magefølelse og symtomene mine forsvant. Jeg hadde veldig vondt i bekkenet og i uke 8 forsvant smertene. Så nå går jeg rundt å kjenner på symptomer hele tiden men jeg må huske på at de kommer og går hele tiden
Ellemelle92
Forelsket i forumet
Samme her! Ved forrige graviditet var dette relativt ukjent for meg og jeg bekymret meg lite for å miste barnet. Nå tenker jeg mye mer på det...
Lake
Forelsket i forumet
Enig i at mange trekker til forum når man har opplevd MA, men jeg tror ingen har til hensikt å skremme noen andre med det. Det er veldig sårt å oppleve noe slikt, å da vil man selvfølgelig ha behov for å snakke om det. Da jeg opplevde dette var jeg åpen med familie, venner og kollegaer og ble da overrasket over hvor mange i min krets som har opplevd det samme, men ikke sagt noe/holdt det for seg selv til da. Mange vil ikke si noe før uke 12 pga frykten for å miste, og holder det for seg selv når de mistet. Jeg tror desverre ikke Ma er så sjeldent som mange her ønsker, men skjønner at det skaper frykt å lese om det. Skriver ikke dette for å skremme dere, men føler det blir feil å skylde på at vi som har opplevd dette ikke bør nevne det å at det er en uting.
Enig. Det er mye tabu rundt det å være åpen om å miste. For meg var det å være åpen om det til de rundt oss en lettelse, og jeg føler veldig med de som holder alle de vonde følelsene for seg selv. For det er en stor sorg å bære alene
Ja til åpenhet tenker jeg. Det hjelper ikke å bare skyve alt under en stol og tro at det ikke eksisterer.Jeg velger bevisst å ikke lese så mye om MA og sånne ting fordi jeg blir så skremt av det! Er skikkelig redd for at noe skal gå galt, men forsøker å roe meg ned med at de fleste svangerskap går bra, selv om noen ender i SA eller MA feks.. det blir så altoppslukende og tenke mye på hva som kan gå galt
Veldig sant, lurt! Får bare unngå å lese det ja
Husk at en MA etterhvert kan bli til en SA, feks 2-3 uker etter hjertet har sluttet å slå. Hvis man ikke er til ul, vil man ikke merke noe før blødningen starter.
Aha! Det er jo sant. Er vel typisk at de som drar på tul får oppdaget det tidligere
Aha! Det er jo sant. Er vel typisk at de som drar på tul får oppdaget det tidligere
Ja, eller hvis det tar veldig lang tid uten at kroppen oppdager noe.
Her stoppa hjertet samme dag vi så hjertet slå på ultralyd. Vi oppdaget det en uke etterpå. Hjertet stoppa 8+2. Idag er jeg 8+4. Har ultralyd på torsdag og er ganske nervøs for en ma igjen
(Her stoppet ikke fosteret (tvilling) å vokse før rundt uke 10, men på UL i uke 6-7 slo ikke hjertet. Tvillingens hjerte slo, så dem var usikre på om det bare var at den ene var sent i gang, eller om noe var galt. Var på ukentlig UL etterpå, og hjertet kom aldri i gang. Rundt uke 9 ble det konstantert med sikkerhet at det ikke ville gå bra. Men siden det var tvilling var det aldri aktuelt å foreta seg noe, så den kom ut sammen med alt annet etter fødsel.
Mitt inntrykk er at det ofte er noe som antyder at noe er galt før MA. Sent stigende hcg, mål som ikke stemmer med hvor langt man er e.l. Men desverre skjer det også plutselig av og til.
Jeg er redd helt til jeg har baby i armene, sånn har jeg vært hver gang. Mitt søskenbarn mistet i uke 35, alt var helt fint 2 dager før. Men hun røykte, og det var trolig årsaken.
Mitt inntrykk er at det ofte er noe som antyder at noe er galt før MA. Sent stigende hcg, mål som ikke stemmer med hvor langt man er e.l. Men desverre skjer det også plutselig av og til.
Jeg er redd helt til jeg har baby i armene, sånn har jeg vært hver gang. Mitt søskenbarn mistet i uke 35, alt var helt fint 2 dager før. Men hun røykte, og det var trolig årsaken.