Skikkelig fælt
Skulle ønske at jeg heller ikke visste om MA...Samme med sånn BO.
og hcg stemte med hvilke uke jeg var i.
) 
SnikerJeg hadde også en MA i høst, og det ER skremmende at det går an. Men ifølge legen jeg kom til på sykehuset er MA dessverre ganske vanlig. Han sa at dette skjer med så mange som 20% av alle gravide..
Jeg var kjempedårlig i det svangerskapet også, jordmor sa at det jo var et godt tegn på at dette ville gå bra. Kom på ul og der var det ikke noe liv
Skjønner at dette ikke er noen trøst, men SA/MA er dessverre en del av virkeligheten. Den brutale virkeligheten
Krysser alt jeg har for at ingen her trenger å oppleve det dette svangerskapet
Jepp.
Men det er digg da! Gleder meg så til ultralyd for å se at det faktisk finnes noe der inneJepp.
Altfor mye..
Har ultralyd når jeg er 12 uker på vei, så får vente til da med å ta sorger på forskudd
)
Jeg er sikkert skrekkeksempelet da, men jeg var på ultralyd i uke 15 og alt var helt fint. En liten jente som sparket og sprellet (de greide å se kjønnet). Noen dager etterpå hadde hun dødd helt uten forvarsel. Det ble oppdaget på ordinær ultralyd 3 uker senere
Fikk beskjed om at det var ytterst sjelden at det skjer så sent, uten at den statistikken hjalp for meg da. Det var forferdelig vondt, og det gjør naturligvis at jeg er liiiivredd denne gangen her. Skuldrene senkes i alle fall ikke i uke 12 som de gjør for de fleste andre. Jeg må nok passere ordinær ultralyd før jeg kan begynne å puste tror jeg. Noe som gjør at dette blir laaaange og tunge uker 
Jeg hadde en MA uke 11, fosteret hadde dødd i uke 9. Da så jeg hjertet slå med ultralyden på jobb, og 6 dager senere så fant jeg det ikke, det tok meg to uker å få sykehuset til å ta meg på alvor og ta meg inn til sjekk! Jeg ringte dem flere ganger men de bare avviste meg, så hadde en time hos fastlegen (1. svangerskapskontroll), og når jeg fortalte han hva jeg trodde sendte han hastehenvisning opp på sykehuset heldigvis!
Jeg synes i hvertfall hittil i dette svangerskapet så er det mye lettere å finne foster, og alt ser mye klarer og finere ut enn forrige gang, så jeg krysser fingrene for at det er ett godt tegn 
Jeg er sikkert skrekkeksempelet da, men jeg var på ultralyd i uke 15 og alt var helt fint. En liten jente som sparket og sprellet (de greide å se kjønnet). Noen dager etterpå hadde hun dødd helt uten forvarsel. Det ble oppdaget på ordinær ultralyd 3 uker senere
Jeg ser det skrives alle steder at MA er veldig sjelden, og bare en pitteliten andel av abortene er MA, men her inne får man liksom inntrykk av at "alle" har opplevd det
Man tenker liksom at man er trygg etter uke 12, er jammen nervepirrende greier dette her å gå gravid etter å ha mistet, enten om det er SA eller MA. Kjenner at det er MA jeg syns er «skumlest»! Skal på TUL på onsdag og er mer redd enn jeg gleder meg. I 2017 var jegpå ordinær ultralyd, da var alt bra! Levende og frisk gutt. To uker senere på kontroll hos legen fant han ikke hjertelyd (i uke 22) så ble sendt på UL og der bekreftet de at det ikke var liv. Har i tillegg hatt 3 tidlige spontanaborter ifjor, kjenner på en måte at desto lenger jeg kommer desto mer tror jeg at det går bra, men så kommer frykten for MA snikende..
Oppdaget i uke 11. Så hjerte banke i uke 7+6. Men på kontroll hos fastlegen i uke 11 spurte jeg om han kunne ta en sjekk, da så han at fosteret ikke beveget seg. Kk målte fosteret til å være 8 uker. Så det må ha skjedd rett etter den første ultralyden. Tror det er viktig at vi ikke lager for mange tråder om dette temaet. Jeg har bestemt meg etter mange dager med nerver og redsel at jeg skal prøve å ikke lese så mye om dette for det skjer sjeldent og sikkert lite sannsynlig at det skjer igjen.
Jeg hadde en dårlig magefølelse og symtomene mine forsvant. Jeg hadde veldig vondt i bekkenet og i uke 8 forsvant smertene. Så nå går jeg rundt å kjenner på symptomer hele tiden men jeg må huske på at de kommer og går hele tiden
Grusomt
