Blir pks 21.12.17

Uff skjønner at du er skuffet over at du ikke får vaginal fødsel når det er det du ønsker. Men tenk at det er best for deg og barnet, de anbefaler det ikke uten grunn. Bare følg rådene til legene etter keisersnittet og ikke forhast noe som helst. Så gror det nok fort og fint. Jeg har ikke erfaring med keisersnitt selv, men jeg har lært på erfaringer med å forhaste meg etter operasjoner slik at det har gått galt og lengre tid før jeg ble bra. Krysser fingrene for at du kommer i form fort etterpå!
 
Viktigste er at han kommer trygt ut!
Men håper det blir så han snur seg eller noe. Ikke noe håp i at de kan forsøke vending på sykehuset?
 
Viktigste er at han kommer trygt ut!
Men håper det blir så han snur seg eller noe. Ikke noe håp i at de kan forsøke vending på sykehuset?
Nei, de mener det ikke er noe vits. Det vil trolig ikke fungere, og han vil bare bli stresset av det. Han har vært i seteleie i flere måneder, og har gravd seg godt ned i bekkenet. Er rimelig godt festet der.
 
Lykke til. Sikkert enklere når du får et svar på hvordan det blir og får tid til å fordøye det litt [emoji4]
 
Nei, de mener det ikke er noe vits. Det vil trolig ikke fungere, og han vil bare bli stresset av det. Han har vært i seteleie i flere måneder, og har gravd seg godt ned i bekkenet. Er rimelig godt festet der.

Aaah. Masse lykke til da [emoji1303]
 
Har fått svar i dag.
Ny vekstkontroll viste at han fortsetter på kurven sin. Altså er han for stor for vaginal fødsel og hodet er alt for stort. (Ikke noe farlig for han altså, han trives og vokser og sparker.)

De setter ikke opp pks på helligdager, og hellet ikke fredager eller lørdager. Så mest sannsynlig blir det pks 21.12.17. Det er også muuuulig at det blir i romjula, men sannsynligvis 21.12.

Jeg får endelig dato nå på torsdag. Da skal jeg på et informasjonsmøte for pks. Men sannsynligvis blir vi foreldre om under 10 dager!

Det føles rimelig absurd, men jeg vender meg vel gradvis til tanken.
 
Har fått svar i dag.
Ny vekstkontroll viste at han fortsetter på kurven sin. Altså er han for stor for vaginal fødsel og hodet er alt for stort. (Ikke noe farlig for han altså, han trives og vokser og sparker.)

De setter ikke opp pks på helligdager, og hellet ikke fredager eller lørdager. Så mest sannsynlig blir det pks 21.12.17. Det er også muuuulig at det blir i romjula, men sannsynligvis 21.12.

Jeg får endelig dato nå på torsdag. Da skal jeg på et informasjonsmøte for pks. Men sannsynligvis blir vi foreldre om under 10 dager!

Det føles rimelig absurd, men jeg vender meg vel gradvis til tanken.
Hvordan føles det at det er bestemt keisersnitt?

Tenk at han kanskje får feire sin første jul sammen med dere allerede i år!
 
Hvordan føles det at det er bestemt keisersnitt?

Tenk at han kanskje får feire sin første jul sammen med dere allerede i år!
Føles litt stress. Regnet jo med at han kom til å komme rundt termin eller litt etter, både basert på min genetikk og at jeg er førstegangsfødende. Så å plutselig få 9 dager kortere enn antatt er... Litt stress.

Ikke fordi ting ikke er klart. Det meste er klart. Hadde bare håpet på å bruke disse ukene i permisjon på å samle krefter, stelle med småting hjemme og kose meg med ektemannen og kjæresten.

Mannen min er også stresset, fordi det betyr at han går ut i de to ukene med omsorgspermisjon raskere enn forventet. Så han får mindre tid til å bli ferdig med ulike prosjekter på jobb. Hans uro smitter selvsagt også over på meg.

Jeg er også skuffet over at vi får et desember-barn i stedet for et januar-barn. Sånn med tanke på skolestart og sånt.

Ellers har jeg innfunnet meg med at selve keisersnittet blir en realitet og at jeg kommer til å måtte bruke tid på å komme meg igjen etterpå. Jeg er ikke veldig glad for det, men det må bare bli sånn. Det er dette som er best for barnet mitt, og det er til syvende og sist ikke mitt valg. Jeg må stole på at legene vet hva de gjør.

Til sist noe litt... Teit, kanskje?
Jeg er litt lettet over at jeg ikke risikerer store rifter og andre skader på underlivet. Det er overfladisk kanskje, men sexlivet mitt er viktig for meg. Hadde vært kjipt med permanente skader der nede. Jeg var veldig villig og innstilt på vaginal fødsel, men når det først ikke blir sånn så tenker jeg at det er en positiv bieffekt.
 
Føles litt stress. Regnet jo med at han kom til å komme rundt termin eller litt etter, både basert på min genetikk og at jeg er førstegangsfødende. Så å plutselig få 9 dager kortere enn antatt er... Litt stress.

Ikke fordi ting ikke er klart. Det meste er klart. Hadde bare håpet på å bruke disse ukene i permisjon på å samle krefter, stelle med småting hjemme og kose meg med ektemannen og kjæresten.

Mannen min er også stresset, fordi det betyr at han går ut i de to ukene med omsorgspermisjon raskere enn forventet. Så han får mindre tid til å bli ferdig med ulike prosjekter på jobb. Hans uro smitter selvsagt også over på meg.

Jeg er også skuffet over at vi får et desember-barn i stedet for et januar-barn. Sånn med tanke på skolestart og sånt.

Ellers har jeg innfunnet meg med at selve keisersnittet blir en realitet og at jeg kommer til å måtte bruke tid på å komme meg igjen etterpå. Jeg er ikke veldig glad for det, men det må bare bli sånn. Det er dette som er best for barnet mitt, og det er til syvende og sist ikke mitt valg. Jeg må stole på at legene vet hva de gjør.

Til sist noe litt... Teit, kanskje?
Jeg er litt lettet over at jeg ikke risikerer store rifter og andre skader på underlivet. Det er overfladisk kanskje, men sexlivet mitt er viktig for meg. Hadde vært kjipt med permanente skader der nede. Jeg var veldig villig og innstilt på vaginal fødsel, men når det først ikke blir sånn så tenker jeg at det er en positiv bieffekt.
Er helt innafor å føle det på den måten! Når en fødsel skjer kan man jo sjeldent bestemme uansett, men det er jo klart en blir stresset når ting ikke skjer slik en kanskje ser for seg. Jeg fødte to uker før sist gang. Alt var jo klart til babyen skulle komme, men jeg var likevel innstilt på å gå overtid (hvertfall siden «alle» sier man går overtid med førstemann). Det tok meg derfor noen uker før jeg i det hele tatt gikk opp for meg at jeg hadde født et barn! Klarte liksom ikke helt å knytte meg til babyen før det var gått litt tid.

At du blir skuffet for å få desemberbarn fremfor januarbarn er også lov. Det betyr jo ikke at barnet er mindre ønsket eller elsket av den grunn! Jeg hadde nok kjent veldig på det selv dersom det plutselig ble fødsel før årsskiftet.

Så bra at du har «godtatt» (i mangel på bedre ord) keisersnittet. Jeg håper du føler deg trygg på legenes vurdering og at tiden før og etter snittet blir en god opplevelse for deg. Vær flink til å følge legenes anbefalinger mtp aktivitet i ettertid, så går nok dette kjempefint. Du er jo heldig som har to menn som jeg regner med er mer enn villige til å stille opp med en hjelpende hånd dersom det trengs, både når det kommer til det ene og det andre :)

Kos deg i dagene frem mot snittet! Prøv og ikke stresse med ting. Bare slapp av, samle krefter og ha koselige stunder sammen med mann og kjæreste :Heartred
 
Er helt innafor å føle det på den måten! Når en fødsel skjer kan man jo sjeldent bestemme uansett, men det er jo klart en blir stresset når ting ikke skjer slik en kanskje ser for seg. Jeg fødte to uker før sist gang. Alt var jo klart til babyen skulle komme, men jeg var likevel innstilt på å gå overtid (hvertfall siden «alle» sier man går overtid med førstemann). Det tok meg derfor noen uker før jeg i det hele tatt gikk opp for meg at jeg hadde født et barn! Klarte liksom ikke helt å knytte meg til babyen før det var gått litt tid.

At du blir skuffet for å få desemberbarn fremfor januarbarn er også lov. Det betyr jo ikke at barnet er mindre ønsket eller elsket av den grunn! Jeg hadde nok kjent veldig på det selv dersom det plutselig ble fødsel før årsskiftet.

Så bra at du har «godtatt» (i mangel på bedre ord) keisersnittet. Jeg håper du føler deg trygg på legenes vurdering og at tiden før og etter snittet blir en god opplevelse for deg. Vær flink til å følge legenes anbefalinger mtp aktivitet i ettertid, så går nok dette kjempefint. Du er jo heldig som har to menn som jeg regner med er mer enn villige til å stille opp med en hjelpende hånd dersom det trengs, både når det kommer til det ene og det andre :)

Kos deg i dagene frem mot snittet! Prøv og ikke stresse med ting. Bare slapp av, samle krefter og ha koselige stunder sammen med mann og kjæreste [emoji813]red
Takk. :) Det hjelper faktisk å høre at følelsene mine er "lov".

Egentlig er jeg jo bare sykt glad for å få barn i det hele tatt! Uansett når og hvordan han kommer ut. Dette er et prøverørsbarn, og vi hadde rimelige dårlige odds for å få barn i det hele tatt. Så at vi snart sitter her med et barn i armene er helt utrolig.

Men likevel har jeg jo mye tanker og følelser rundt dette med keisersnitt. Så det er godt å kunne gi uttrykk for alt rotet i hodet mitt her. :)
 
Takk. :) Det hjelper faktisk å høre at følelsene mine er "lov".

Egentlig er jeg jo bare sykt glad for å få barn i det hele tatt! Uansett når og hvordan han kommer ut. Dette er et prøverørsbarn, og vi hadde rimelige dårlige odds for å få barn i det hele tatt. Så at vi snart sitter her med et barn i armene er helt utrolig.

Men likevel har jeg jo mye tanker og følelser rundt dette med keisersnitt. Så det er godt å kunne gi uttrykk for alt rotet i hodet mitt her. :)
Vi er da bare menneskelige. Følelsene våre kan vi ikke styre den ene eller andre veien uansett, så det enkleste er jo bare å akseptere de. Du blir jo ikke en mindre god mor fordi du ønsket deg et januarbarn eller fordi du er glad for at snittet gjør at du slipper unna mulige skader i underlivet. Dette er jo helt uskyldige følelser! Helt innafor spør du meg :)
 
Fikk telefon i dag. Det blir 21.12.17.

Guder, tenk at om rett over en uke så blir jeg mamma!!! :o Det er ganske sprøtt.
 
Alt såg ut til vanlig fødsel hos meg. Morkaken hadde flyttet seg på sist UL. I natt fikk jeg en blødning og reiste inn på sjekk. Det viser seg etter en vaginal UL at morkaken ikke har flyttet seg og akkurat fått beskjed om at det blir planlagt keisersnitt iløp av denne uken. Har termin 3.januar så hadde håpet på et januar barn selv. Kjenner jeg ble litt stresset her jeg ligger til observasjon [emoji21]
 
Husk også at desemberbarn som har ressurssterk familie bare har en fordel... dere har veldig gode muligheter til å hjelpe barnet med alt sånn at det er klart ved skolestart.. fireåringen vår ligger foran førskolebarna på de fleste ting og leser nesten, kunne fint fått fremskyndet skolestarten hans, men gjør ikke det. Et desemberbarn vil ha noe å strekke seg etter, lære seg å jobbe i tidlig alder. Januarbarn kan bli litt late på barneskolen og få en smell senere... alltid fordeler og ulemper med alt ;)
 
Alt såg ut til vanlig fødsel hos meg. Morkaken hadde flyttet seg på sist UL. I natt fikk jeg en blødning og reiste inn på sjekk. Det viser seg etter en vaginal UL at morkaken ikke har flyttet seg og akkurat fått beskjed om at det blir planlagt keisersnitt iløp av denne uken. Har termin 3.januar så hadde håpet på et januar barn selv. Kjenner jeg ble litt stresset her jeg ligger til observasjon [emoji21]

Så bra dei fann det ut da, trudde ikkje det gikk an å ta feil slik?? Iom ein er på kontroll for å sjekke dette spesifikt?

Forstår godt du vart stressa.. masse lykke til når det store skal skje! :Heartred
Ekstra mykje kos i jula da!
 
Fikk telefon i dag. Det blir 21.12.17.

Guder, tenk at om rett over en uke så blir jeg mamma!!! :eek: Det er ganske sprøtt.

Godt å høyre at du har slått deg litt meir til ro med psk, og til og med klare å sjå fordelar med det!!
Hadde nok tatt det tungt eg og, men samtidig så er det jo til barnets og våra beste legane har i tankane!

Synst det Styx skriver ang desemberbarn vs januarbarn var veldig fint sagt :) fordeler og ulemper med alt!

Lykke til med keisersnittet:Heartred
 
Jeg har også hørt om folk som har vært så glade fordi de har kommet seg over nyttår, men når barna begynner på skolen, så har barna allerede kjedet seg med å være helt størst i barnehagen, og ikke fått nok utfordringer på skolen. Så det kommer nok helt an på hvordan barnet blir, om det er mest praktisk med desember eller januar for nettopp det barnet.
 
Jeg har alltid vært kjempefornøyd som romjulsbarn selv, men skolestart er jo et år tidligere nå enn da jeg begynte. Min far er født tidlig på året og ble flyttet opp. Svigerfar var ikke skolemoden selv om han var eldst i klassen... Så lenge foreldrene er bevisste på eventuelle utfordringer så går det nok bra uansett, og vi kan jo ikke styre dette. Jeg har menstermin julaften og ultermin 5.januar, så det kan gå begge veier! Fikk litt før med første.
 
Back
Topp