Vært så ivrig etter at blødninga ga seg, tatt el-tester hver dag, tatt det med ro, spist sunt, tatt opp igjen yoga og alt mulig. Dro å trente i helgen, første gang med hard trening etter MA'en. Oppdaget etterpå at jeg hadde blødd, og tenkte at det var mensen. Men merker på blødningene at dette enda er rester som skal ut, så demotiverende!
Dette vil da si at jeg rekker å bli enda ett år eldre før mulig termin, noe som vil si enda lavere sjanse for at dette går bra. Det blir nesten 4 år mellom yngste og neste, og alt kjennes bare håpløst ut. Det er ikke engang sikkert at jeg kan bli gravid flere ganger, og blir jeg gravid mister jeg sikkert igjen. Om jeg blir gravid må vi gå å vente og frykte at vi mister igjen.
Vet ikke om jeg vil føle meg trygg før jeg kan kjenne bevegelse og vet ikke om jeg takler en ny positiv test, om jeg noengang blir ferdig med denne MA. Frykter at blødningen og rester kan gjøre at noe blir ødelagt så jeg ikke kan bli gravid lengre.
Og er en "vil ikke være til bry"-person, så tenker det er tull å kontakte gynekolog igjen, og fastlegen min har vikar (fordi hun har fødselspermisjon, så urettferdig!) så dit blir det bare rart å gå når jeg må dele hele min historie.
Er så utrolig lei av graviditet, og spontanabort, så lei av gjentatte skuffelser og sorg, hormoner ute av kontroll, vektoppgang og blødninger og tristhet. Jeg vil bare bli gravid igjen, og være gravid helt til termin
Dette vil da si at jeg rekker å bli enda ett år eldre før mulig termin, noe som vil si enda lavere sjanse for at dette går bra. Det blir nesten 4 år mellom yngste og neste, og alt kjennes bare håpløst ut. Det er ikke engang sikkert at jeg kan bli gravid flere ganger, og blir jeg gravid mister jeg sikkert igjen. Om jeg blir gravid må vi gå å vente og frykte at vi mister igjen.
Vet ikke om jeg vil føle meg trygg før jeg kan kjenne bevegelse og vet ikke om jeg takler en ny positiv test, om jeg noengang blir ferdig med denne MA. Frykter at blødningen og rester kan gjøre at noe blir ødelagt så jeg ikke kan bli gravid lengre.
Og er en "vil ikke være til bry"-person, så tenker det er tull å kontakte gynekolog igjen, og fastlegen min har vikar (fordi hun har fødselspermisjon, så urettferdig!) så dit blir det bare rart å gå når jeg må dele hele min historie.
Er så utrolig lei av graviditet, og spontanabort, så lei av gjentatte skuffelser og sorg, hormoner ute av kontroll, vektoppgang og blødninger og tristhet. Jeg vil bare bli gravid igjen, og være gravid helt til termin
Har ingen tro på at det klaffer siden jeg har småblødd av og på hele perioden. Føles bra å tempe da, litt som at jeg gjør enda mer for å maksimere sjansen 
Måtte den sitte hele veien denne gangen 
Har du fått noe mer svar vedrørende utredning? 