Hei!
Jeg har en liten på 2mnd som plages enormt med luft i magen. Jeg vet at mye kommer av at hun svelger en del luft når hun dier (vi skal sjekke tungebånd om 2 uker). Men er usikker på om kanskje hun kan reagere på noe jeg spiser. Hun har vannete mørkegrønn bæsj egentlig nesten hele tiden.
I tillegg til mye luft og uro, så er hun en liten bærebaby. Eneste stedet hun sover godt og lenge er i bæresjal. Jeg er dausliten, og har gått ned 6kg disse ukene etter konstant byssing og bæring. Veier mindre enn hva jeg gjorde FØR førstemann.
Mannen er ikke veldig flink til å bidra med middag og husvask (finner fort unnskyldninger til at det er andre ting med huset som må bli gjort, og at han har skole. Det skal sies at vi driver med oppussing i tillegg). Jeg må ta meg av levering og henting av storesøster iom at han begynner tidlig og er ferdig sent.
Det jeg konstant går rundt å tenker på er om livet hadde blitt litt lettere om vi hadde gått utelukkende over på erstatning. Det høres veldig egoistisk ut, og i en perfekt verden ville jeg ha ammet hele veien ut. Men jeg forstår ikke hvor jeg skal hente energien til å begynne med elimineringsprosess i kosten min. Spesielt melkefri kost. Jeg har allerede gått ned så mye.
Det som er risken er jo at det overhodet ikke blir «mirakelkuren» som jeg ser for meg.
Storesøster sluttet å amme etter 2,5 mnd pga stramt tungebånd (fikk det til slutt ikke til) og jeg mener bestemt at det var rundt tiden vi begynte på erstatning at hun sluttet å ha så mye vondt i magen.
Erfaringer? Tanker? Er jeg bare desperat?
Jeg tenkte selvfølgelig i første omgang vente til tungebåndet er sjekket, og evt stå i det én mnd til og se om tarmene enkelt og greit bare ikke er helt på gli enda.
Jeg har en liten på 2mnd som plages enormt med luft i magen. Jeg vet at mye kommer av at hun svelger en del luft når hun dier (vi skal sjekke tungebånd om 2 uker). Men er usikker på om kanskje hun kan reagere på noe jeg spiser. Hun har vannete mørkegrønn bæsj egentlig nesten hele tiden.
I tillegg til mye luft og uro, så er hun en liten bærebaby. Eneste stedet hun sover godt og lenge er i bæresjal. Jeg er dausliten, og har gått ned 6kg disse ukene etter konstant byssing og bæring. Veier mindre enn hva jeg gjorde FØR førstemann.
Mannen er ikke veldig flink til å bidra med middag og husvask (finner fort unnskyldninger til at det er andre ting med huset som må bli gjort, og at han har skole. Det skal sies at vi driver med oppussing i tillegg). Jeg må ta meg av levering og henting av storesøster iom at han begynner tidlig og er ferdig sent.
Det jeg konstant går rundt å tenker på er om livet hadde blitt litt lettere om vi hadde gått utelukkende over på erstatning. Det høres veldig egoistisk ut, og i en perfekt verden ville jeg ha ammet hele veien ut. Men jeg forstår ikke hvor jeg skal hente energien til å begynne med elimineringsprosess i kosten min. Spesielt melkefri kost. Jeg har allerede gått ned så mye.
Det som er risken er jo at det overhodet ikke blir «mirakelkuren» som jeg ser for meg.
Storesøster sluttet å amme etter 2,5 mnd pga stramt tungebånd (fikk det til slutt ikke til) og jeg mener bestemt at det var rundt tiden vi begynte på erstatning at hun sluttet å ha så mye vondt i magen.
Erfaringer? Tanker? Er jeg bare desperat?
Jeg tenkte selvfølgelig i første omgang vente til tungebåndet er sjekket, og evt stå i det én mnd til og se om tarmene enkelt og greit bare ikke er helt på gli enda.