Blandede følelser etter OUL...

[Parmadilien]

Og jeg har kjempedårlig samvittighet for det.. Bebis er frisk og fin, noe jeg er kjempelykkelig for!! Alt så bra ut, termin ble flyttet èn dag, bare, noe jeg også er glad for...

Viser seg at det er en gutt i magen, jeg har hele tiden gått og tenkt, følt, og innerst inne håpet på jente, så føler et bittelite stikk av skuffelse, selv om jeg vet det er helt tullete av meg.. Jeg kommer jo til å elske han like mye, og finne like stor glede i en gutt, men likevel.. Har så crappy samvittighet :-( Det går nok over når jeg vender meg til tanken.

Skal tilbake på UL ca uke 32, d JM mente morkaka lå ''for'' langt nede, og kunne gi komplikasjoner ift fødselen, og evt store blødninger. Ho beroliget med at den kunne ''fælge med oppover'' etterhvert som livmor vokste, men ville følge opp likevel =)

Alt i alt har UL vært flott, JM var fantastisk, beskrev alt til minste lille detalj, fortalte om målene, og fremgangsmåten +++ Lillebror i magen vinket og suttet på tommel og lekte inni magen, gleder meg til sparkene jeg kjenner nå blir sterkere og sterkere.. <3 <3 <3

 

[skrapa]

Ikke vær lei deg, de følelsene går over Jeg venter også gutt nr. 2. Jeg har ikke følt på skuffelse, men har allerede fått kommentar om at da må jeg jo prøve igjen så jeg kan få en jente. Da raste mine gravidhormoner for fullt altså, som om ikke guttene mine skal være bra nok for meg liksom? Bare flaks at jeg ikke lagde en scene

Tror det er helt naturlig å føle mye rart i svangerskapet jeg

 

[FrokenM]

Vet litt hva du mener. Håpte det skulle bli en gutt her siden jeg har en jente fra før av. Er nok kanskje litt skuffet ennå, men regner med det går seg til ! Da var det en mening med at jeg skulle bli jente mamma
Men vi kan jo alltids bytte baby ha ha

 

[Parmadilien]

Ikke vær lei deg, de følelsene går over Jeg venter også gutt nr. 2. Jeg har ikke følt på skuffelse, men har allerede fått kommentar om at da må jeg jo prøve igjen så jeg kan få en jente. Da raste mine gravidhormoner for fullt altså, som om ikke guttene mine skal være bra nok for meg liksom? Bare flaks at jeg ikke lagde en scene

Tror det er helt naturlig å føle mye rart i svangerskapet jeg

Ja, det er nok mer hormonene som ''snakker'' enn mine egentlige følelser.. Så blir nok bedre etterhvert Samboeren var kjempeglad, så det smitter jo over litt Har ei jente fra før, så har jo ''ingenting'' å si egentlig heller

 

[Neinei]

Jeg tror det er fornuftig å anerkjenne at det faktisk er skuffelse du føler på nå.

Tenk om denne følelsen hadde kommet etter fødselen og du i tillegg til å skulle føle på alt man føler på da, måtte følt på dårlig samvittighet og skuffelse samtidig?
Jeg tror at det ville kunne gjøre den første tiden mye vanskeligere enn nødvendig, og også gjøre det vanskeligere å knytte seg til barnet som har kommet.

Nå rekker du jo å få satt ting i perspektiv, begynne å glede deg og å forberede deg på å få en fantastisk gutt du aldri i verden kommer til å se på og bli skuffet over kjønnet til

 

[skrapa]

Ja, det er nok mer hormonene som ''snakker'' enn mine egentlige følelser.. Så blir nok bedre etterhvert Samboeren var kjempeglad, så det smitter jo over litt Har ei jente fra før, så har jo ''ingenting'' å si egentlig heller

Haha Da blir jo "alle andre" fornøyd med deg, for da får du en av hver og det synes folk er bra

Men kan jo relatere litt til det du sier, for jeg hadde kanskje fått en lignende reaksjon om jeg hadde hatt en jente i magen, det var jeg litt stresset for Gutt kan jeg jo, men jenter vet jeg ingenting om

 

[Parmadilien]

Haha Da blir jo "alle andre" fornøyd med deg, for da får du en av hver og det synes folk er bra

Men kan jo relatere litt til det du sier, for jeg hadde kanskje fått en lignende reaksjon om jeg hadde hatt en jente i magen, det var jeg litt stresset for Gutt kan jeg jo, men jenter vet jeg ingenting om

Hehe, ja ikke sant.. Da får jeg jo ''heldigvis'' en av hver!! Merkelige tanker folk har

Hihi, tenker det samme bare motsatt.. Hvordan i all verden tar man seg av en gutt liksom Jenter kan jeg, men gutter..!?!?!

 

[Fru.Kongshaug]

Det går over...jeg håpet i det lengste at Theo skulle være jente...men neida, tuten var det første som dukket opp på ultralydskjermen. Tok en stund før det faktisk var OK, og så kom alle de praktiske tankene over meg, som at joda...nå hadde jeg jo mesteparten

Det er lov til å ha følelser om dette her, vi er tross alt stappa med hormoner vi ikke kan styre selv

 

[Parmadilien]

Det går over...jeg håpet i det lengste at Theo skulle være jente...men neida, tuten var det første som dukket opp på ultralydskjermen. Tok en stund før det faktisk var OK, og så kom alle de praktiske tankene over meg, som at joda...nå hadde jeg jo mesteparten

Det er lov til å ha følelser om dette her, vi er tross alt stappa med hormoner vi ikke kan styre selv

Takk!!! <3 Det trengte jeg å høre! =)

 

[loolah]

Skjønner deg godt. Jeg hadde håpet på en gutt da, slik at det ble en av hver. Men er uansett ikke overrasket over at det er en jente. Kanskje greit som noen sier at du fikk vite det nå og ikke etter fødselen! Tror nok at det går over

 

[Pita]

Åh, jeg føler sånn med deg. Akkurat det samme følte jeg, et stikk av skuffelse og så et velde av dårlig samvittighet. Det går over, man trenger bare å få litt tid på seg. Når lillemann kommer ut, er det nok det mest naturlige i verden

 

[krystallklart]

Klem

 

[Oisann4]

Hadde det også sånn da vi ventet nr to og gutt nr to. Men det går over. Jeg har de to herligste gutta i hele verden nå.

 

[Parmadilien]

Åh, jeg føler sånn med deg. Akkurat det samme følte jeg, et stikk av skuffelse og så et velde av dårlig samvittighet. Det går over, man trenger bare å få litt tid på seg. Når lillemann kommer ut, er det nok det mest naturlige i verden

♡♡♡♡ takk!

 

[Parmadilien]

Lille prinsen ♡♡♡

 

[Mamsemoms]

Lille prinsen ♡♡♡

Måtte smile! Så søtt!!!!

 

[Skillz]

Jeg ble litt sånn når jeg fikk vite at lillesøster var jente, hadde veldig lyst på gutt, men er veldig glad for at hun er den hun er nå og kunne ikke falt meg inn at hun skulle være gutt Så det går over

Vi skal ha nr3 nå og hadde vært gøy med gutt, men tror det blir jente og gleder meg like mye over det
irriterende med folk som sier ...: ja men du kan jo få gutt nå da, dette utenat jeg har nevnt noe selv

 

[MinCariño]

Og jeg har kjempedårlig samvittighet for det.. Bebis er frisk og fin, noe jeg er kjempelykkelig for!! Alt så bra ut, termin ble flyttet èn dag, bare, noe jeg også er glad for...

Viser seg at det er en gutt i magen, jeg har hele tiden gått og tenkt, følt, og innerst inne håpet på jente, så føler et bittelite stikk av skuffelse, selv om jeg vet det er helt tullete av meg.. Jeg kommer jo til å elske han like mye, og finne like stor glede i en gutt, men likevel.. Har så crappy samvittighet :-( Det går nok over når jeg vender meg til tanken.

Skal tilbake på UL ca uke 32, d JM mente morkaka lå ''for'' langt nede, og kunne gi komplikasjoner ift fødselen, og evt store blødninger. Ho beroliget med at den kunne ''fælge med oppover'' etterhvert som livmor vokste, men ville følge opp likevel =)

Alt i alt har UL vært flott, JM var fantastisk, beskrev alt til minste lille detalj, fortalte om målene, og fremgangsmåten +++ Lillebror i magen vinket og suttet på tommel og lekte inni magen, gleder meg til sparkene jeg kjenner nå blir sterkere og sterkere.. <3 <3 <3

Skjønner godt du blir litt skuffet. Jeg har lyst på jente denne gangen. Og vet jeg blir skuffet viss det ikke er jente. Men jeg vet også at etter en stund går det over.
Så jeg har sagt til mannen at viss det er gutt så kan det være jeg begynner å gråte på eller etter UL for jeg blir skuffet. Og samtidig har jeg sagt at han må ikke bli redd eller noe. Trenger da bare en kos. Og etter en time, en dag, uke eller mnd så vil skuffelsen være vekke
Og så vil jeg gratulere deg med en sunn frisk gutt som suttet og vinket og koste seg inni der. Hørtes herlig ut

 

[Parmadilien]

Skjønner godt du blir litt skuffet. Jeg har lyst på jente denne gangen. Og vet jeg blir skuffet viss det ikke er jente. Men jeg vet også at etter en stund går det over.
Så jeg har sagt til mannen at viss det er gutt så kan det være jeg begynner å gråte på eller etter UL for jeg blir skuffet. Og samtidig har jeg sagt at han må ikke bli redd eller noe. Trenger da bare en kos. Og etter en time, en dag, uke eller mnd så vil skuffelsen være vekke
Og så vil jeg gratulere deg med en sunn frisk gutt som suttet og vinket og koste seg inni der. Hørtes herlig ut

Han var vakker, lille klompen, så gleder meg jo til en fin liten bebis uansett.. Men som du sier, man trenger litt tid til å omstille seg =)

 

[Mamsemoms]

Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet. Forventninger og hormoner er sikkert en stor pådriver her

Fra en guttemamma til en kommende guttemamma: Du kommer til å bli så elsket og føle deg så spesiell