Jeg og!! Eller mest den der «hvordan går det?» i forbifarten på jobb. Vet aldri hva jeg skal si. For joda det går greit, siden jeg er gradert sykmeldt. Men hadde ikke gått greit hvis ikke. Føler at hvis jeg svarer ærlig så er det ikke det de ønsker, det blir for mye liksom, og hvis jeg bare sier «det går bra» så lyver jeg. Blir gal. Om noen oppriktig spør hvordan jeg har det og har tid til å prate om det så er det noe annet og helt greit. Særlig andre gravide så vi kan dele klager og gleder sammenJeg ER så lei av spm "hvordan er formen"....altså kjære vene! Nå sliter ikke jeg spesielt med formen uansett, men det er altså hver gang jeg møter folk!!
Jeg liker ikke å bli spurt, for jeg liker nemlig ikke å fortelle hvordan formen er, for den er helt jævlig. Bruker bare å svare at jada, den er nå der. Selvfølgelig litt mer ærlig til mamma og svigermor når de spør, og jordmødre. Men føler at de andre liksom forventer at formen skal være bra og at ingenting skal være i veien.Og som regel kommer det fra et godt sted hver gang noen spørMen for min del som er ganske fin i formen spørres det på en måte som at de forventer at jeg skal si at jeg har det helt jævlig. Litt sånn «uff hvordan er formen?» og de samme har gjerne fortalt meg gang på gang hvordan jeg kommer til å være som gravid «du kommer til å være trøtt», «du kommer til å få bekkenproblemer» «Bare vent, snart må du sykemelde deg»
Men det blir som å fortelle om den samme sydenreisen om og om igjen til alle kolleger, venner og familie etter en sommerferie, bare at det ikke stopper før du har født
Jeg synes nesten det er motsatt jeg- at folk virker litt «skuffa» når jeg sier at det går kjempefint og at jeg føler meg topp. Da blir de litt sånn: Åja, men er det ikke tungt, har du gått opp mye? Når jeg da sier nei, ingenting ennå, så følger de opp med: så du spydde mye i starten? (Jeg fikk aldri kvalmen). Virker som om folk forventer at man skal ha det ille..Jeg liker ikke å bli spurt, for jeg liker nemlig ikke å fortelle hvordan formen er, for den er helt jævlig. Bruker bare å svare at jada, den er nå der. Selvfølgelig litt mer ærlig til mamma og svigermor når de spør, og jordmødre. Men føler at de andre liksom forventer at formen skal være bra og at ingenting skal være i veien.
Med nr.2 når jeg var gravid og fortalte hvordan formen var (hadde bekkenløsning fra dypeste helvette) så fikk jeg til svar "åja, det var dumt"
Enig, jeg får også forventningen av at de tror jeg skal ha problemer med ett eller annet. Jeg svarer ofte med «formen er egentlig overraskende bra» bare fordi jeg føler de forventer at formen suger...men jeg har jo aldri vært gravid før, så aner ikke hvordan form jeg skal ha og burde heller ikke være overrasket over at formen er bra sånn sett
Signerer i grunnen på denne, veldig gjenkjennbart!Trenger en utblåsing og blåser derfor liv i denne tråden igjen
nå begynner det å bli tungt. Når han beveger seg, så er det noen ganger så ukomfortabelt at jef sier «Aaau» høyt uten å tenke meg om. Nattesøvnen er betraktelig dårligere, bekkenet stivere og alle klærne føles bare feil ut! Baaaaah.. hormonene er også helt snedige for tiden! Og jeg skal bli enda større?? Klør meg ihjel mellom
magen og trusekanten.
Sånn..
Håper alt er bra med dere
