rosaskumpute
Elsker forumet
Min fosterbror har en mor som er Bipolar. Han har også 2 søsken som bor i andre fosterhjem.
Bipolar
- Trådstarter Sylvanas
- Opprettet
Så fint for deg og ditt barn. Tenkt på at ikke alle er like? Familien det er snakk om er en mor som har blitt fratatt omsorgen for flere av barna sine pga av dette. Hun klarer ikke å ta seg av datteren alene. Og til tross for omsorg og kjærlighet så sliter jenta med en del utfordringer som følge av en syk mammas. Da spiller det liten rolle at det går bra for deg og ditt barn...hun quotet et innlegg med spesifikk info en en familie, hun snakket ikke generelt om foreldre med bipolar lidelse.Kjenner jeg blir rasende av denne uttalelsen!! Og håper virkelig det skyldes av total uvitenhet om hva bibolar lidelse er!!
Veldig mange med bipolar lidelse (da helst type 2) fungerer helt fint og kan være supre foreldre. Å si at ikke vi skal få barn synes jeg er ondt sagt!!
Man må skille mellom de forskjellige typene. Det er faktisk mange som har type to, også mange "kjendiser" som noen ville bli overrasket hadde denne diagnosen.
Jeg selv fikk diagnosen når jeg var 20, ikke overraskende siden min far også har det (og jeg hadde en super barndom!). Jeg hartatt i mot masse hjelp slik at jeg har lært meg hvordan man lever med en slik lidelse. Derfor kjenner jeg meg selv ekstremt godt, og vet hva jeg skal unngå for å trigge svingninger. I tillegg tar jeg stemningsstabiliserende så jeg fungerer like godt i hverdagen som alle andre. Faktisk bedre enn gangske mange da jeg har lært meg selv å kjenne og vet utmerket godt hva kroppen tåler av påkjennelse.
Så til dere som tror at alle bipolare ikke kan fungere og ikke bør ha barn; jeg er høyt utdannet, gjort god kariere, har en meget trygg og selvstendig datter som aldri har opplevd å ha det vondt hjemme!
Men sånn som det ble lagt fram kunne det tolkes som om ingen med bipolar burde få barn. Og det blir feil å si at alle bipolare vil være dårlige foreldre. Så alt kommer an på hvordan man tolker det innlegget det er snakk om. Og den du quoted tolket det tydeligvis som at det var snakk om alle. Da skjønner jeg at hun ble sint.
Agnete
Forumet er livet
Så tenker jeg det finnes mange elendige foreldre uten diagnoser der ute, man kan ikke skylde på en diagnose fordi mor ikke klarer å ta vare på barnet. Kan være mye annet som spiller en rolle også!
Jeg har forstått det sånn at det å være bipolar rett og slett handler om at man har mye større svingninger enn andre, man er enten "høyt oppe", verdensmester, tar på seg masse arbeid, kan klare det som skulle være. Eller man er "langt nede" og klarer ikke se noe positivt i hele verden, alt er tungt, man føler seg ubrukelig og skulle helst ønske man ikke fantes.
I gode perioder er man på et mer normalt nivå, og fungerer stort sett som mange andre. Både da og når man er "høyt oppe" kan man fort tenke at "Hey, nå er jeg blitt frisk, trenger ikke medisiner jeg, jeg funker jo som bare rakkern". Selv om det ikke nødvendigvis er sånn. Da er det jo lett for oss andre å forstå at de kanskje ikke innser sine begrensninger akkurat da, selv om vi andre fortsatt både ser og husker at det nok ikke er sånn.
Bipolare lidelser oppdages/diagnostiseres sjelden før etter tenårene, rett og slett fordi det (litt flåsete) er en viss bipolaritet hos de fleste i puberteten inntil hormoner og slikt er stabilisert.
Det er nok MANGE høytfungerende mennesker rundtomkring som har et snev av bipolaritet, men iom de er mest synlige og gjør mest ut av seg i de "høye" periodene og på sett og vis forsvinner fra verden når de er "nede", så oppfatter vi dem bare som supermennesker og lurer på hvordan de "klarer alt" når vi selv har nok med å klare en vanlig hverdag.
I gode perioder er man på et mer normalt nivå, og fungerer stort sett som mange andre. Både da og når man er "høyt oppe" kan man fort tenke at "Hey, nå er jeg blitt frisk, trenger ikke medisiner jeg, jeg funker jo som bare rakkern". Selv om det ikke nødvendigvis er sånn. Da er det jo lett for oss andre å forstå at de kanskje ikke innser sine begrensninger akkurat da, selv om vi andre fortsatt både ser og husker at det nok ikke er sånn.
Bipolare lidelser oppdages/diagnostiseres sjelden før etter tenårene, rett og slett fordi det (litt flåsete) er en viss bipolaritet hos de fleste i puberteten inntil hormoner og slikt er stabilisert.
Det er nok MANGE høytfungerende mennesker rundtomkring som har et snev av bipolaritet, men iom de er mest synlige og gjør mest ut av seg i de "høye" periodene og på sett og vis forsvinner fra verden når de er "nede", så oppfatter vi dem bare som supermennesker og lurer på hvordan de "klarer alt" når vi selv har nok med å klare en vanlig hverdag.
Ja den ene setningen er formulert litt generelt, men det er også bare et spm om sykdommen? Som innlegget over ang å føle seg som verdensmester kanskje kan svare på
Wow, her var det krasse meninger gitt... Jeg er 2 barns mor, og fikk diagnosen bipolar 2 i november i fjor. Venter nå barn nr 3. Er jeg en dårligere mor enn andre fordi jeg har denne lidelsen? Selv mener jeg ikke det, og jeg har nettverk rundt meg som støtter opp om min psyke. Kan nevne dps, fastlege, helsesøster osv. Og viktigst av alt, jeg tar ansvar for mine barn som alle andre! Jeg har depressive perioder, det hører med til lidelsen. Men jeg er åpen om det til barna og søker hjelp hos psykiateren før det går for langt!
Angående graviditet så er mange mer stabile under svangerskapet enn ellers. Noen får nedtur etterpå andre ikke. Jeg har selv opplevd begge deler. Poenget er at vi da har/bør ha noen til å fange oss opp. Jeg har bl. a fastlege og psykiater klar. Da har jeg vel tatt mitt ansvar og er føre var? Babyen skal ikke lide under dette, og ikke de 2 barna jeg har fra før heller, og de har en alle tiders far som også er kjempe flink til å stille opp!
Vi kan være høyt oppe og langt nede, men stort sett er vi stabile vanlige mennesker.
Angående graviditet så er mange mer stabile under svangerskapet enn ellers. Noen får nedtur etterpå andre ikke. Jeg har selv opplevd begge deler. Poenget er at vi da har/bør ha noen til å fange oss opp. Jeg har bl. a fastlege og psykiater klar. Da har jeg vel tatt mitt ansvar og er føre var? Babyen skal ikke lide under dette, og ikke de 2 barna jeg har fra før heller, og de har en alle tiders far som også er kjempe flink til å stille opp!
Vi kan være høyt oppe og langt nede, men stort sett er vi stabile vanlige mennesker.
Oi, hvordan går det med deg? Tok du vare på barnet? Klart at du kan gi barnet et godt liv likevel!
Så godt å høre at ungen bor hos degLille er 10 1/2 måned og bor hos meg.
Psyken må jeg bare holde stabil for om ikke tar barnevernet ungen.
jeg er sikker på at du klarer dette fint! Bipolare kan også være flotte og gode foreldre! Bruker du noen medisiner?Hmm, barnevernet har dessverre ikke alltid rett. Du er flink som klarer deg uten medisiner!