Bipolar

[Sylvanas]

Jeg lurer litt på om det er noen her som er bipolar, eller som kjenner noen som er det som har fått barn. Hvordan har det gått? Har ting blitt verre, bedre eller uforandret?
Jeg trenger noen å snakke med, jeg er så bekymret for en venninne.
Send gjerne pm, jeg legger ikke ut mer info offentlig. Jeg vet at det skal finnes et forum, men jeg finner det ikke. Det kan virke som om man må betale for å få tilgang, og det er ikke aktuelt enn så lenge.

 

[Pin-up]

Dytter, håper du får svar

 

[Undomiel]

Er ikke bipolar, men har noen erfaringer likevel som kanskje kan være hjelpsomme. Sender deg PM jegl

 

[Lutzern]

Moren til en barndomsvenninne var bipolar. De to barna burde vært flyttet i fosterhjem. De sleit skikkelig begge to I depressive perioder var ungene stort sett overlatt til seg selv.

 

[Sylvanas]

Moren til en barndomsvenninne var bipolar. De to barna burde vært flyttet i fosterhjem. De sleit skikkelig begge to I depressive perioder var ungene stort sett overlatt til seg selv.

Så fælt

 

[Georgie]

Ei venninne har en mor som er bipolar, etter at de ble skilt bodde hun hos far, var kun på besøk i helger osv. Hun har forøvrig bare blitt verre ettersom årene har gått, men er relativt stabil nå med rett medisinering.

 

[Gravidmamma2014]

Har en søster som er bipolar....

Hun har 6 barn - tre født før hun ble syk, to som hun hadde frem til hun ble syk og de ble overtatt av barnevernet, og ei som bor sammen med henne som ble født like etter hun mistet omsorgen for de to...
Svangerskapene har såvidt jeg vet gått bra, og hverdagen fungerer bra på grunn av fantastisk oppfølging av psykiatritjenesten, og at hun har et sikkerhetsnett rundt seg som plukker opp hennes endringer før de blir for store til å håndtere selv...

Søster sier at i depressive perioder er det kun en ting hun klarer å fokusere på er at tanteungen min har det bra - hun går selv for mindre enn lut og kaldt vann, men datteren har det bra grunnet avlastning og støtte...og hun følges tett av barnevernet...

Det sies at bipolar er den psykiatriske diagnosen som påvirker barna mest - og selv om omsorg og kjærlighet alltid har vært en sentral del av mitt tantebarns liv (hun er nå 10 år) så er dette en jente med en del utfordringer hun sliter med som følge av blant annet en syk mamma...

 

[sogn78]

Har erfaring gjennom jobben min, er psykiatrisk sjukepleiar.

Når det gjeld graviditet og barseltid så er det absolutt sårbare faser. Mange pasientar opplever at søvnmangel og hormonane er med på å destabilisere tilstanden.
Det å vera obs på at dette kan skje, og ha tett samarbeid med lege/psykiater er kjempeviktig!
Dei eg treff gjennom jobben, som er innlagt, er gjerne dei som har prøvd litt for lenge å takle alt sjølv, og brått har slutta på medisiner osv, men fleirtalet klarar seg fint med oppfølging poliklinisk/av fastlege

 

[Sylvanas]

Har erfaring gjennom jobben min, er psykiatrisk sjukepleiar.

Når det gjeld graviditet og barseltid så er det absolutt sårbare faser. Mange pasientar opplever at søvnmangel og hormonane er med på å destabilisere tilstanden.
Det å vera obs på at dette kan skje, og ha tett samarbeid med lege/psykiater er kjempeviktig!
Dei eg treff gjennom jobben, som er innlagt, er gjerne dei som har prøvd litt for lenge å takle alt sjølv, og brått har slutta på medisiner osv, men fleirtalet klarar seg fint med oppfølging poliklinisk/av fastlege

Så sjansen er der for at ting stabiliserer seg igjen etter hvert? Når personen det er snakk om håndterte livet greit før graviditet?

 

[Lutzern]

Så fælt

Ja. En ting er at moren hadde nok med seg selv og ungene måtte klare seg selv. Det er jo ikke alltid tilfelle. Noen får også et nettverk rundt som følger opp barna. Men den psykiske belastningen om at mammaen ikke har det bra i perioder er jo stor. Synes barn bør skånes fra det! Det snakkes om at barn merker foreldre forandrer atferd bare etter et par øl og ikke bør drikke sammen med barna fordi de kan bli utrygge - mens psykisk syke foreldre få lov til å ha barna sine hos seg i både ned og oppturer. Henger ikke på greip.

 

[sogn78]

Så sjansen er der for at ting stabiliserer seg igjen etter hvert? Når personen det er snakk om håndterte livet greit før graviditet?

Ja, absolutt, men det går som regel mykje bedre og kjappere med profesjonell hjelp. Og eg syns du bør vera ærleg med ho om du syns ho ikkje tar imot den hjelpen ho treng, spesielt fordi det er tungt og skadeleg for barn å vokse opp i slik ustabilitet

 

[Miss_30]

Har en søster som er bipolar....

Hun har 6 barn - tre født før hun ble syk, to som hun hadde frem til hun ble syk og de ble overtatt av barnevernet, og ei som bor sammen med henne som ble født like etter hun mistet omsorgen for de to...
Svangerskapene har såvidt jeg vet gått bra, og hverdagen fungerer bra på grunn av fantastisk oppfølging av psykiatritjenesten, og at hun har et sikkerhetsnett rundt seg som plukker opp hennes endringer før de blir for store til å håndtere selv...

Søster sier at i depressive perioder er det kun en ting hun klarer å fokusere på er at tanteungen min har det bra - hun går selv for mindre enn lut og kaldt vann, men datteren har det bra grunnet avlastning og støtte...og hun følges tett av barnevernet...

Det sies at bipolar er den psykiatriske diagnosen som påvirker barna mest - og selv om omsorg og kjærlighet alltid har vært en sentral del av mitt tantebarns liv (hun er nå 10 år) så er dette en jente med en del utfordringer hun sliter med som følge av blant annet en syk mamma...

Stakkars jenta som er igjen hos mora Er ikke en med bipolar i stand til å tenke at det ikke er lurt å sette barn til verden? Jeg har lite erfaring med sykdommen, så jeg bare spør...

 

[heksa]

Ene venninnen min er bipolar og en super mamma men hun får oppfølging med jevne mellomrom og rett medisinering. Hun har bare et barn og i hennes nedturer tar faren mer over (de er gift) og hun får mye oppfølging. Derfor varer heller ikke nedturene så lenge.

 

[Sylvanas]

Ja, absolutt, men det går som regel mykje bedre og kjappere med profesjonell hjelp. Og eg syns du bør vera ærleg med ho om du syns ho ikkje tar imot den hjelpen ho treng, spesielt fordi det er tungt og skadeleg for barn å vokse opp i slik ustabilitet

Heldigvis har hun massevis av støtte, og babyen blir tatt vare på av andre når det trengs. Det jeg bekymrer meg for er hvordan det vil bli på sikt, om det kan være midlertidig forverring eller om man ikke kan bli bedre. Tusen takk for svar, jeg har fått et håp nå

 

[Gravidmamma2014]

Stakkars jenta som er igjen hos mora Er ikke en med bipolar i stand til å tenke at det ikke er lurt å sette barn til verden? Jeg har lite erfaring med sykdommen, så jeg bare spør...

Søster er en god mor, men selvfølgelig kan man jo tenke sitt i forhold til hva som er best for tanteungen min... Men den tette oppfølgingen hun har gjennom BV, DPS, VPP, BUP og omgangskrets har gjort at søster nå har 1-2 perioder i året der hun er i fare for å få en forverring - men disse endringene fanges opp såpass umiddelbart av både familie og behandlere at det ikke merkes av andre enn de som kjenner henne svært godt - jeg er ikke i stand til å plukke opp disse endringene...

Resten av året er hun like psykisk stabil som hvilken som helst annen...

Søster har den typen bipolar der depresjoner er det fremtredende symptomet - hun er sjelden på vei andre vei - ikke hatt maniske episoder på 15 år - men de episodene har gjort meg helt klar på at maniske iallefall vil kunne ha problemer med å vurdere hva som er best i forhold til å få barn eller ikke...

 

[Katala]

Stakkars jenta som er igjen hos mora Er ikke en med bipolar i stand til å tenke at det ikke er lurt å sette barn til verden? Jeg har lite erfaring med sykdommen, så jeg bare spør...

Kjenner jeg blir rasende av denne uttalelsen!! Og håper virkelig det skyldes av total uvitenhet om hva bibolar lidelse er!!
Veldig mange med bipolar lidelse (da helst type 2) fungerer helt fint og kan være supre foreldre. Å si at ikke vi skal få barn synes jeg er ondt sagt!!

Man må skille mellom de forskjellige typene. Det er faktisk mange som har type to, også mange "kjendiser" som noen ville bli overrasket hadde denne diagnosen.

Jeg selv fikk diagnosen når jeg var 20, ikke overraskende siden min far også har det (og jeg hadde en super barndom!). Jeg hartatt i mot masse hjelp slik at jeg har lært meg hvordan man lever med en slik lidelse. Derfor kjenner jeg meg selv ekstremt godt, og vet hva jeg skal unngå for å trigge svingninger. I tillegg tar jeg stemningsstabiliserende så jeg fungerer like godt i hverdagen som alle andre. Faktisk bedre enn gangske mange da jeg har lært meg selv å kjenne og vet utmerket godt hva kroppen tåler av påkjennelse.

Så til dere som tror at alle bipolare ikke kan fungere og ikke bør ha barn; jeg er høyt utdannet, gjort god kariere, har en meget trygg og selvstendig datter som aldri har opplevd å ha det vondt hjemme!

 

[Agnete]

Kjenner jeg blir rasende av denne uttalelsen!! Og håper virkelig det skyldes av total uvitenhet om hva bibolar lidelse er!!
Veldig mange med bipolar lidelse (da helst type 2) fungerer helt fint og kan være supre foreldre. Å si at ikke vi skal få barn synes jeg er ondt sagt!!

Man må skille mellom de forskjellige typene. Det er faktisk mange som har type to, også mange "kjendiser" som noen ville bli overrasket hadde denne diagnosen.

Jeg selv fikk diagnosen når jeg var 20, ikke overraskende siden min far også har det (og jeg hadde en super barndom!). Jeg hartatt i mot masse hjelp slik at jeg har lært meg hvordan man lever med en slik lidelse. Derfor kjenner jeg meg selv ekstremt godt, og vet hva jeg skal unngå for å trigge svingninger. I tillegg tar jeg stemningsstabiliserende så jeg fungerer like godt i hverdagen som alle andre. Faktisk bedre enn gangske mange da jeg har lært meg selv å kjenne og vet utmerket godt hva kroppen tåler av påkjennelse.

Så til dere som tror at alle bipolare ikke kan fungere og ikke bør ha barn; jeg er høyt utdannet, gjort god kariere, har en meget trygg og selvstendig datter som aldri har opplevd å ha det vondt hjemme!

Dessverre stor uvitende om denne diagnosen!! Jeg har også en pappa med bipolar, en flott pappa! <3
Overse slik uvitenhet, man kan klare seg flott i livet med denne diagnosen og man blir en flott mor eller far

 

[Sylvanas]

Kjenner jeg blir rasende av denne uttalelsen!! Og håper virkelig det skyldes av total uvitenhet om hva bibolar lidelse er!!
Veldig mange med bipolar lidelse (da helst type 2) fungerer helt fint og kan være supre foreldre. Å si at ikke vi skal få barn synes jeg er ondt sagt!!

Man må skille mellom de forskjellige typene. Det er faktisk mange som har type to, også mange "kjendiser" som noen ville bli overrasket hadde denne diagnosen.

Jeg selv fikk diagnosen når jeg var 20, ikke overraskende siden min far også har det (og jeg hadde en super barndom!). Jeg hartatt i mot masse hjelp slik at jeg har lært meg hvordan man lever med en slik lidelse. Derfor kjenner jeg meg selv ekstremt godt, og vet hva jeg skal unngå for å trigge svingninger. I tillegg tar jeg stemningsstabiliserende så jeg fungerer like godt i hverdagen som alle andre. Faktisk bedre enn gangske mange da jeg har lært meg selv å kjenne og vet utmerket godt hva kroppen tåler av påkjennelse.

Så til dere som tror at alle bipolare ikke kan fungere og ikke bør ha barn; jeg er høyt utdannet, gjort god kariere, har en meget trygg og selvstendig datter som aldri har opplevd å ha det vondt hjemme!

Hva er forskjellen på bipolar 1 og bipolar 2?

Merket du noen forskjell i starten da barnet ble født?

 

[Katala]

Hva er forskjellen på bipolar 1 og bipolar 2?

Merket du noen forskjell i starten da barnet ble født?

Forskjellen er

• bipolar lidelse type 1 kjennetegnes av maniske og depressive episoder.

• bipolar lidelse type 2 kjennetegnes av hypomani (en mildere form for mani) og depresjon. Bipolar lidelse type 2 er litt vanligere enn type 1.

Nå hadde jeg hatt min diagnose i ti år før jeg fikk barn så opplevde ingen forskjell før og etter. Jeg hadde da hatt såpass god kontroll på lidelsen i lang tid før vi planla å få barn.
Men siden jeg vet at lite søvn kan øke svigningene mine så hadde jeg forberedet meg godt ved å legge en god plan med mannen min og familien min så jeg fikk den søvnen jeg trengte for å holde alt fint i sjakk Så siden jeg var såpass godt forberedt så hadde nok jeg det bedre enn mange andre "friske" nybakte mødre tror jeg.

 

[Miss_30]

Kjenner jeg blir rasende av denne uttalelsen!! Og håper virkelig det skyldes av total uvitenhet om hva bibolar lidelse er!!
Veldig mange med bipolar lidelse (da helst type 2) fungerer helt fint og kan være supre foreldre. Å si at ikke vi skal få barn synes jeg er ondt sagt!!

Man må skille mellom de forskjellige typene. Det er faktisk mange som har type to, også mange "kjendiser" som noen ville bli overrasket hadde denne diagnosen.

Jeg selv fikk diagnosen når jeg var 20, ikke overraskende siden min far også har det (og jeg hadde en super barndom!). Jeg hartatt i mot masse hjelp slik at jeg har lært meg hvordan man lever med en slik lidelse. Derfor kjenner jeg meg selv ekstremt godt, og vet hva jeg skal unngå for å trigge svingninger. I tillegg tar jeg stemningsstabiliserende så jeg fungerer like godt i hverdagen som alle andre. Faktisk bedre enn gangske mange da jeg har lært meg selv å kjenne og vet utmerket godt hva kroppen tåler av påkjennelse.

Så til dere som tror at alle bipolare ikke kan fungere og ikke bør ha barn; jeg er høyt utdannet, gjort god kariere, har en meget trygg og selvstendig datter som aldri har opplevd å ha det vondt hjemme!

Bra for deg, men i hennes tilfelle så var det et egoistisk valg da hun tydeligvis ikke har vært i stand til å ta vare på barna.