Man skjønner jo at de bare mener det godt, men gud bedre meg så slitsom de kan være
Igår presterte mamma å gi henne sjokolade(!!!!) å sutte på, noe som resulterte i heftig mageknip og hyling store deler av dagen. Svigermor dypper fingrene i alt mulig og lar henne smake. Og akkurat med smaking på alt mulig er jeg faktisk nødt til å sette foten ned, så får det bare være at de synes jeg er sur. ("Men hun fikk jo bare smake bittelitt, slapp av, det går så fint så")
De eneste i familien som skjønner litt er tantene mine. Mulig fordi det ikke er så lenge siden de selv hadde små barn. De går med henne når hun blir surkete, og er veldig snar med å gi henne til meg når hun gråter.