Besteforeldre

[Mor89]

Jeg bør nok egentlig ikke klage.

Men besteforeldrene styrer så forferdelig med babyen (4 mnd) og tolker ikke babyens signaler i det hele tatt. Hun går fra fang til fang, og hvis hun sutrer styrer de enda mer med hun og lar hun se TV osv.

Litt frustrasjon som må ut
Jeg har prøvd å si ifra tidligere om behovet hennes for å ikke bli stimulert og søvn på en pen måte.

 

[Moradi]

Helt normalt... Eneste som forstår hva han vil er mammaen min. Resten er helt på villspor. Er han feks trøtt og klager kjører de på med underholdning. Jadda.

 

[VictoriaH]

Det er nok bare sånn besteforeldre er gitt Men skjønner frustrasjonen..

Er det første barnet? Og bor dere langt unna, eventuelt sees sjeldent? Kan hende de rett og slett føler de må presse inn masse kos på kort tid

 

[missP85]

Ikke enkelt med dem nei.. Jeg får stadig høre at babyen kommer til å bli så bortskjemt. Går å bysser altfor mye... Etc... Lar det prelle av. Når de ikke hører etter sier jeg ifra...

 

[Marres]

Kjenner det koker inni meg når jeg leser slikt - kjenner meg godt igjen. Her er det bare mamma'n min som er vettug nok til å tolke signalene, eller hverfall spørre meg eller sambo om hva minib vil når han sutrer/griner etc Er vel litt at hun er den eneste jeg ikke har problemer med å si fra til også og hun synes det bare er bra slik at hun lærer mini å kjenne. Svigers derimot er helt ute å kjører og jeg bruker dager på å "manne" meg opp til å ikke være snerpkjerring når de møter mini. Heldigvis ser sambo også at foreldrene er litt vel ivrige til tider men mens han sier fra veldig rolig og behersket har jeg store prob med å holde meg - helt utrolig hvor lite antenner det går an å ha, hvertfall når man faktisk har hatt egne barn.

PUH, ble en liten utblåsning her også gitt

 

[Renzy]

Sliter med akkurat det samme. Jeg blir sprø!! Og når jeg skal legge henne kommenterer de at hun ikke er trøtt, så de skjønner ikke hvorfor hun skal sove... For dem ser hun lys våken ut, mens både jeg og pappaen ser at hun er kjempetrøtt. Utrolig frustrerende. Og jeg føler meg som ei skikkelig sur snerpe fordi jeg må ta henne vekk.

 

[Mor89]

Det er nok bare sånn besteforeldre er gitt Men skjønner frustrasjonen..

Er det første barnet? Og bor dere langt unna, eventuelt sees sjeldent? Kan hende de rett og slett føler de må presse inn masse kos på kort tid

Er første barnet (og barnebarnet) Vi bor 5 min kjøring unna. De ser barnet 1-3 dager i uken. Like mye styr hver gang. Føler meg fæl som klager. De mener jo ikke noe vondt.

Kjenner det koker inni meg når jeg leser slikt - kjenner meg godt igjen. Her er det bare mamma'n min som er vettug nok til å tolke signalene, eller hverfall spørre meg eller sambo om hva minib vil når han sutrer/griner etc Er vel litt at hun er den eneste jeg ikke har problemer med å si fra til også og hun synes det bare er bra slik at hun lærer mini å kjenne. Svigers derimot er helt ute å kjører og jeg bruker dager på å "manne" meg opp til å ikke være snerpkjerring når de møter mini. Heldigvis ser sambo også at foreldrene er litt vel ivrige til tider men mens han sier fra veldig rolig og behersket har jeg store prob med å holde meg - helt utrolig hvor lite antenner det går an å ha, hvertfall når man faktisk har hatt egne barn.

PUH, ble en liten utblåsning her også gitt

Haha jaaa..bare å blåse ut. Føler meg snerpete sjøl. Merker jeg bekymrer meg for når jeg begynner å gi babyen mat. Da skal de sikkert dytte alt inn i munnen hennes. Mest frustrerende er jo når jeg faktisk har prøvd å lære de tegnene (babyen vender seg bort osv). Prøver å liksom la de styre litt for de elsker virkelig barnebarnet sitt. Merker jeg gleder meg til babyen er større. Da tåler de mer og man kan leke mer med de. Verste jeg vet er at de skal få henne til å roe seg ved å stimulere enda mer foran TV og bytte fra fang til fang. Hun smiler jo sier de, frem til det "tipper" over for henne, da får jeg henne og må bysse/gi pupp i en halv evighet for at hun skal roe seg. Til og med når hun gråter skal de opp i ansiktet hennes å prate enda mer selvom jeg tar henne på skulderen for å la henne bli skjermet. Puh*

 

[Mor89]

Sliter med akkurat det samme. Jeg blir sprø!! Og når jeg skal legge henne kommenterer de at hun ikke er trøtt, så de skjønner ikke hvorfor hun skal sove... For dem ser hun lys våken ut, mens både jeg og pappaen ser at hun er kjempetrøtt. Utrolig frustrerende. Og jeg føler meg som ei skikkelig sur snerpe fordi jeg må ta henne vekk.

Jeg har i to uker hintet og nevnt i mange tilfeller hvor mye søvn hun egentlig trenger og at vi her hjemme prøver å la hun ligge litt alene på gulvet eller i vippestolen uten at vi er oppe i ansiktet. Det toppet seg for meg når jeg satt henne i vippestol og besteforeldrene setter sin egen stol rett foran henne og bærer hele vippestolen opp i fanget hennes mens hun gråter og vender ansiktet bort!.. Puh og puh jeg måtte snu meg sjæl. Er litt redd for at de skal syns jeg er vanskelig, men prøver å stadig vekk si at jeg prøver å gjøre så godt jeg kan med babyen og at jeg leser i fagbøker om overstimulering osv osv. Virker som de forstår. Men glemme seg bort fordi se er så ivrige i å se på henne. Kan stå 5-6 personer rundt henne når hun ligger på gulvet og alle ler og prater.

 

[Himla]

Ikke et stort problem her, men jeg må si tydelig ifra når han trenger å hvile, spise etc. Familien min mener nok det godt, de vil gjerne at jeg skal få slappe av litt og vil gjerne overbevise meg om at mini har det helt fint hos de. De ser jo ikke de første tegnene på en sliten gutt, men godtar det greit når jeg sier ifra om det. Er nok helt naturlig. Skjønner det er frustrerende hvis du ikke blir hørt!

 

[kornblom]

Hehe. Kjenner igjen mye her. Nesten litt greit å se at flere besteforeldre enn våre er ute og kjører... Her fikk vi beskjed om at det bare er "å prate litt hardt til ham" når han ikke ville sove (3 mnd...), og at han har godt av å styrke lungene litt. Og de setter på baby-tv når de skal passe ham, eller setter på en spilledåse når de skal roe ham, og da bare begynner han å skrike enda mer. Hadde besøk når han var ca 1 mnd, med ca 7-8 personer til stedet - besteforeldre + tanter & onkler, hvor han prøvde å sove, og alle prøvde å holde han litt og pratet kjempehøyt over hodet på ham. Til slutt ble det nok og han begynte å skrike, og da begynte alle "hvorfor gråter han da? Han var jo kjempesnill i sted..."

 

[Zeena]

Hehe. Kjenner igjen mye her. Nesten litt greit å se at flere besteforeldre enn våre er ute og kjører... Her fikk vi beskjed om at det bare er "å prate litt hardt til ham" når han ikke ville sove (3 mnd...), og at han har godt av å styrke lungene litt. Og de setter på baby-tv når de skal passe ham, eller setter på en spilledåse når de skal roe ham, og da bare begynner han å skrike enda mer. Hadde besøk når han var ca 1 mnd, med ca 7-8 personer til stedet - besteforeldre + tanter & onkler, hvor han prøvde å sove, og alle prøvde å holde han litt og pratet kjempehøyt over hodet på ham. Til slutt ble det nok og han begynte å skrike, og da begynte alle "hvorfor gråter han da? Han var jo kjempesnill i sted..."

Irriterer meg over at folk bruker ordet "snill" om babyer. "Er hun snill?" "Er hun snill om natta, så du får sove?" Akkurat som de skriker for å være slemme...

 

[Himla]

Irriterer meg over at folk bruker ordet "snill" om babyer. "Er hun snill?" "Er hun snill om natta, så du får sove?" Akkurat som de skriker for å være slemme...

Så enig! Jeg spiller bevisst dum når folk bruker ordet snill. "Er han snill da?" Gutten min sover litt dårlig og er nokså urolig til tider, men selvfølgelig har ikke dette noe med snillhet å gjøre!!

 

[Monique33]

hehe.... kjenner meg godt igjen her ja, men mamma blir rett og slett lei seg ser jeg når lillegull skriker og hun ikke klarer å roe henne! Men er bare rett og slett lille som sier ifra når det blir for mye mas og styr rundt henne, og da må jeg bare ta henne med ut på et rom hvor vi kan være alene og da roer hun seg med en gang

 

[StineHelene]

Nesten godt å se at det er fler som har det sånn. Svigermor er ganske flink, lar henne få sove etc. Mente at jeg gjorde meg selv en bjørnetjeneste i starten ved å la henne sove på meg. Kunne bli vant til det. Men det ga jeg beng i altså.. Hun sover fortsatt i armene mine når det passer seg sånn Svigermor er ikke så flink til å ta hensyn med tanke på høye lyder da.. skramler med skapdører, oppvasken etc når hun endelig sover.

Pappa og kona er et annet kapittel.. "hun ser da ikke trøtt ut".. Er helt opp i ansiktet..sender henne mellom seg... Prøver å si i fra..men.. Ene gangen gulpet hun skikkelig, da troor jeg de skjønte det ble mye. Ellers så pleier de selvsagt å dra når hun begynner å bli urolig.. Nå har jeg bare begynt å gi beskjed om at vi hadde trøbbel med å roe henne, at hun var vanskelig å få til å sove etc.. Så håper det snart synker inn at de må roe ned litt.. Første barnebarnet til pappa, så skjønner jo det er veldig stas. Derfor jeg ikke tør si fra så hardt..

 

[Mor89]

Irriterer meg over at folk bruker ordet "snill" om babyer. "Er hun snill?" "Er hun snill om natta, så du får sove?" Akkurat som de skriker for å være slemme...

haha!! blit helt matt

 

[Mor89]

Nesten godt å se at det er fler som har det sånn. Svigermor er ganske flink, lar henne få sove etc. Mente at jeg gjorde meg selv en bjørnetjeneste i starten ved å la henne sove på meg. Kunne bli vant til det. Men det ga jeg beng i altså.. Hun sover fortsatt i armene mine når det passer seg sånn Svigermor er ikke så flink til å ta hensyn med tanke på høye lyder da.. skramler med skapdører, oppvasken etc når hun endelig sover.

Pappa og kona er et annet kapittel.. "hun ser da ikke trøtt ut".. Er helt opp i ansiktet..sender henne mellom seg... Prøver å si i fra..men.. Ene gangen gulpet hun skikkelig, da troor jeg de skjønte det ble mye. Ellers så pleier de selvsagt å dra når hun begynner å bli urolig.. Nå har jeg bare begynt å gi beskjed om at vi hadde trøbbel med å roe henne, at hun var vanskelig å få til å sove etc.. Så håper det snart synker inn at de må roe ned litt.. Første barnebarnet til pappa, så skjønner jo det er veldig stas. Derfor jeg ikke tør si fra så hardt..

Ja, man prøver jo å si det litt forsiktig. Man vil jo ikke at besteforeldrene til slutt ikke tør å gjøre noe med barnebarnet. De må bare tone ned ett par hakk

 

[Mor89]

Helt normalt... Eneste som forstår hva han vil er mammaen min. Resten er helt på villspor. Er han feks trøtt og klager kjører de på med underholdning. Jadda.

Det kan virke som de tolker at sutring betyr "jeg kjeder meg". For da er det gjerne å snu henne til TV og opp på skulderen for å ta en titterunde i huset.
Må nok ha glemt en hel del siden de selv hadde små barn

 

[FruFranzen]

Gah, kjenner meg igjen!
- Å, var det så kjedelig, seeeeeeeee på juuuuuuuletreet!
- Neida, han er trøtt.
- Nei, se, så våken, han ser på juletreet!
(sutring fordi juletreet er altfor spennende og han har lyst til å ta alle julekulene og putte dem i munnen, men klarer ikke)
- Å, ble det kjedelig her, skal vi se på nissene?

 

[Renzy]

Man skjønner jo at de bare mener det godt, men gud bedre meg så slitsom de kan være Igår presterte mamma å gi henne sjokolade(!!!!) å sutte på, noe som resulterte i heftig mageknip og hyling store deler av dagen. Svigermor dypper fingrene i alt mulig og lar henne smake. Og akkurat med smaking på alt mulig er jeg faktisk nødt til å sette foten ned, så får det bare være at de synes jeg er sur. ("Men hun fikk jo bare smake bittelitt, slapp av, det går så fint så")
De eneste i familien som skjønner litt er tantene mine. Mulig fordi det ikke er så lenge siden de selv hadde små barn. De går med henne når hun blir surkete, og er veldig snar med å gi henne til meg når hun gråter.

 

[Zeena]

Man skjønner jo at de bare mener det godt, men gud bedre meg så slitsom de kan være Igår presterte mamma å gi henne sjokolade(!!!!) å sutte på, noe som resulterte i heftig mageknip og hyling store deler av dagen. Svigermor dypper fingrene i alt mulig og lar henne smake. Og akkurat med smaking på alt mulig er jeg faktisk nødt til å sette foten ned, så får det bare være at de synes jeg er sur. ("Men hun fikk jo bare smake bittelitt, slapp av, det går så fint så")
De eneste i familien som skjønner litt er tantene mine. Mulig fordi det ikke er så lenge siden de selv hadde små barn. De går med henne når hun blir surkete, og er veldig snar med å gi henne til meg når hun gråter.

OMG! Sjokolade faktisk. Jeg hadde klikka. Her er det ingen som tør å gjøre noe som helst...ikke orker de å diskutere med meg heller... haha. Men de tenker nok sitt.