Besøk etter fødsel

Lisa Amalie

Flørter med forumet
Hei. Ved forrige fødsel i 2017 så begynte fødselen 3 på natten og hun kom 14.25 den dagen ( 11 timer totalt fødsel) og fødselen var en drømmefødsel syns både jordmor og jeg. Eneste var at vi var enig om å ikke ha noe besøk før jeg følte meg i grei nok form og greit for personale , eventuelt besøk dagen etter.

så sende samboer mld om at nå var Emma Sofie født osv en liten stund etter fødselen. Deretter snakket han litt med sine foreldre på telefon hvor han plutselig får vite at de er nede i resepsjonen for å treffe lille 4 timer etter fødsel da de likevel var i nærområdet (var innom lagunen visst en tur ) !!
Jeg ble så sur og irritert , men følte jeg ikke kunne si nei heller. Så de ble der en halvtime ish og eneste svigermor var opptatt av var å hilse på lille og ta masse bilder. Spurte ikke engang om hvordan jeg hadd det eller hvordan fødselen gikk.

denne gangen så er jeg og samboer fast bestemt på å ikke ha noe besøk før dagen etter og jeg vil helst ha bare datteren vår der først + mine foreldre. Deretter kan svigers komme enten litt etterpå eller ved henting på vei hjem fra sykehuset.
Er det dumt å ville ha sin egen mor der først + datter enn svigers og datter eller syns dere det er mer rettferdig?

hva skal dere gjøre med besøk tid?
 
Jeg syns ikke det er noe unaturlig ved å ha besøk av sin mor før svigers og resten.. Det er jo DU som har født, ikke mannen din.. Jeg håper på å kunne dra hjem dagen etter så jeg tenker ikke å ha noe besøk på sykehuset i det hele tatt ;) Når vi er vel hjemme kan de nærmeste komme, deretter vurdere venner/venninner etter hvordan formen er:)
 
Jeg syns ikke det er noe unaturlig ved å ha besøk av sin mor før svigers og resten.. Det er jo DU som har født, ikke mannen din.. Jeg håper på å kunne dra hjem dagen etter så jeg tenker ikke å ha noe besøk på sykehuset i det hele tatt ;) Når vi er vel hjemme kan de nærmeste komme, deretter vurdere venner/venninner etter hvordan formen er:)

Så bra ☺️ Svigers har også spurt om hvordan vi skal gjøre det med pass av Emma Sofie og slikt og har ikke hjerte til å si at de kan passe henne den dagen vi er i fødsel , men at mine foreldre tar dag to + har henne når det er besøkstid.

Altså at svigermor passer henne /leverer i bhg eventuelt i tillegg + sover over hos oss. Deretter mine foreldre dagen etter fødsel litt ut på dagen ettersom kanskje hun er i bhg først og frem til vi skal hjem ( om det er 2 netter ) . Da kan vi bare avtale om vi treffes hjemme med mine foreldre eller om svigers tar med Emma Sofie for å hente oss.
 
Min familie bor såpass langt unna at det ikke vil være aktuelt med besøk, samt venner her nok vil vente til vi har landet litt hjemme før de besøker(også litt slik de ville ha det selv når de fikk sine).
Svigermor ville helst komme og bo hos oss en måned etter fødsel(!) og vi klarer nok heller ikke å stoppe henne fra å hive seg i bilen og komme til sykehuset. Vi har snakket om at vi helst ikke vil ha dette besøket første dagen og at det uansett vil være med forbehold i forhold til hvordan jeg føler meg. Men har sagt at samboeren får gå ned med lille og vise frem til svigermor hvis jeg fortsatt ikke føler for å møte noen. Må ha noe kompromiss så han slipper krig med moren sin. Og vil heller at det skal skje på sykehuset enn hjemme, for da frykter jeg hun aldri drar :p
 
Jeg tenker at dere styrer selv, men på generelt grunnlaf synes jeg det er urettferdig å skille mellom egne foreldre og svigers. Jeg håper jeg slipper å bli stilt i andre rekke når min sønn skal få barn :) det er derimot forskjell på hvordan foreldre er som personer, noen er mer slitsomme enn andre uavhengig av om det er foreldre eller svigers.

Det er du som har født, men det er også mannen din sitt barn, og jeg synes retten til å vise frem barnet skal være likt for dere.

Jeg skjønner ikke folk som bare dukker opp på sykehuset uten avtale først da. På vårt sykehus var det før 1 time besøkstid på kvelden, og vi hadde selvsagt ringt og snakket med alle besteforeldrene i forkant om at de fikk komme da.
 
Jeg synes det blir feil å skille mellom egne foreldre og svigerforeldre nettopp fordi begge har blitt like mye besteforeldre. Jeg tror man lett skaper dårlig stemning ved å gjøre sånne valg.

Jeg synes derimot det er en skikkelig uting å dukke opp på sykehuset uten avtale. Når man ønsker å ta imot besøk må være opp til dere som nybakte foreldre.
 
Man kan jo si at svigers kom først sist, så da er det rettferdig at det andre besteforeldreparet får komme først denne gangen. På den måten blir det mer som en rettferdig ting, enn at det ene paret er foretrukket. Selv om det er begge foreldre som har fått barn, så er det nå en gang slik at at det er mest mor det er slitsomt for denne fødselen, og da er det for de fleste lettere å få sin egen mor på besøk enn noen andres.

Personlig så synes jeg det er veldig greit å få besøk på sykehuset, for der er det mer naturlig å bare bli kort tid og ikke få noe servert, enn om folk kommer hjem til oss.

De første som skal få besøke oss er storebrødrene, så da kommer det litt an på når på døgnet fødselen skjer. Er vi på plass på barselhotellet før kl 18 kan de komme samme dag, hvis ikke blir det etter skolen dagen etter. Tipper både mamma og svigers kommer sammen med dem.

Nå har jeg vært i fin form etter alle fødslene mine. Hvis det viser seg at jeg ikke er det denne gangen, så må de bare vente. Alt i alt tenker jeg at det er den fødene som skal få lov til å diktere hvem som skal få komme når. Hvis noen føler de blir oversett eller forskjellsbehandlet så synd for dem. Det er ikke dem det handler om. Mor, far og baby kommer i første rekke.
 
Her skal datteren min komme først og få se. Så får vi se om pappan dukker opp. Men jeg skal prøve og si til familien som vil komme at dem ikke skal "rushe" seg for jeg vil gjerne ha litt tid med vesla alene før noen kommer og hente meg inn litt. Eldste kom jo på natta, så da kom jo folk dagen etterpå, men det ble mange innom dagen etterpå, men dem var "heldigvis" ikke så lenge om gangen.
 
Her skal datteren min komme først og få se. Så får vi se om pappan dukker opp. Men jeg skal prøve og si til familien som vil komme at dem ikke skal "rushe" seg for jeg vil gjerne ha litt tid med vesla alene før noen kommer og hente meg inn litt. Eldste kom jo på natta, så da kom jo folk dagen etterpå, men det ble mange innom dagen etterpå, men dem var "heldigvis" ikke så lenge om gangen.
Min midterste kom 08:30, men da hadde jeg jo vært våken hele natta, så var ikke klar for besøk helt umiddelbart. Måtte sove litt. Veldig spent når på døgnet denne fødselen starter. Med de to første kjente jeg den først ria 21 på kvelden. Presist 21:00:D Med tredjemann våknet jeg med rier klokka 06. Hadde lagt meg 03 dum som jeg var.... Helt klart å foretrekke å ha sovet litt først i alle fall.
 
Min midterste kom 08:30, men da hadde jeg jo vært våken hele natta, så var ikke klar for besøk helt umiddelbart. Måtte sove litt. Veldig spent når på døgnet denne fødselen starter. Med de to første kjente jeg den først ria 21 på kvelden. Presist 21:00:D Med tredjemann våknet jeg med rier klokka 06. Hadde lagt meg 03 dum som jeg var.... Helt klart å foretrekke å ha sovet litt først i alle fall.
Jeg kom på natta ca halv 3 tiden på sykehuset, og 22 timer etterpå var hun ute med hks. Så er spent på om det blir naturlig fødsel denne gangen. Får jeg på morgenen så håper jeg virkelig ingen kommer uten at jeg får hvilt litt. :p
 
Sniker: dette styrer du og dere helt selv. Si nei til alle, si ja til de dere vil, si ja til alle som vil- det er deres avgjørelse, og din stemme teller mest. Gi gjerne beskjed i forkant om at dere vil styre det, og ikke ha uventa besøk.
 
Vi har snakket om, og er veldig enige heldigvis, om at vi ser for oss (hvis jeg er i form), å få besøk av foreldrene våre mens vi er på sykehuset. Hvis jeg er sliten kan jo min mann gå ut å vise barnet mens jeg hviler, eventuelt.
Og så er den første og kanskje andre uken hjemme etter sykehuset hellig. Alt etter hvordan det går.
Vi ønsker å være alene da for å være sammen som familie og bli kjent med barnet og den nye rutinen sammen i fred og ro.
Men mamma og svigermor er selvfølgelig velkomne på lik linje dersom jeg skriker etter hjelp :)

Selv om vi trenger ro på sykehuset, blir det også litt naturlig med besøk der. For det er begrenset hvor lenge de kan bli, og kaffe finner alle selv på automaten.
Og heldigvis er det slik med alle i våre familie, at terskelen for å si "nå trenger vi fred/nå må vi gå tilbake til vårt" er lav.
 
Faktisk for meg, er det ikke svigerforeldre eller andre familienedlemmer som jeg gruer meg til besøk av..men en venninne.
Venninnen spiser opp all energien min nå i graviditeten, for hun sammenligner alt med hennes graviditet og hennes barn. Hun forteller hvordan alt blir, utifra hennes situasjon. Og hun maser veldig på meg.
Jeg må snakke med henne om det.
Men for meg er det faktisk henne jeg gruer meg til å treffe etter fødsel, for hun kommer til å fortelle meg om alt jeg skal gjøre og ikke gjøre med barnet, uoppfordret. Det er slitsomt, for det er for mye. Andre venninner går det fint med. Vi kan skravle løst og ledig om alt.
Men det blir så anstrengt med henne..
Hvordan kan jeg si dette til henne? :)

Så jeg har sagt til min samboer, og han føler det slik selv, at det er ikke det venneparet vi ønsker besøk av riktig med en gang.
(Hun sier de vil besøke oss på sykehuset så fort barnet er kommet).
Jeg gleder meg til å møte henne, men ikke med en gang mens jeg er sårbar. Jeg trenger å ha energi og å ha blitt trygg når jeg vil treffe dem.
 
Last edited:
Hei. Ved forrige fødsel i 2017 så begynte fødselen 3 på natten og hun kom 14.25 den dagen ( 11 timer totalt fødsel) og fødselen var en drømmefødsel syns både jordmor og jeg. Eneste var at vi var enig om å ikke ha noe besøk før jeg følte meg i grei nok form og greit for personale , eventuelt besøk dagen etter.

så sende samboer mld om at nå var Emma Sofie født osv en liten stund etter fødselen. Deretter snakket han litt med sine foreldre på telefon hvor han plutselig får vite at de er nede i resepsjonen for å treffe lille 4 timer etter fødsel da de likevel var i nærområdet (var innom lagunen visst en tur ) !!
Jeg ble så sur og irritert , men følte jeg ikke kunne si nei heller. Så de ble der en halvtime ish og eneste svigermor var opptatt av var å hilse på lille og ta masse bilder. Spurte ikke engang om hvordan jeg hadd det eller hvordan fødselen gikk.

denne gangen så er jeg og samboer fast bestemt på å ikke ha noe besøk før dagen etter og jeg vil helst ha bare datteren vår der først + mine foreldre. Deretter kan svigers komme enten litt etterpå eller ved henting på vei hjem fra sykehuset.
Er det dumt å ville ha sin egen mor der først + datter enn svigers og datter eller syns dere det er mer rettferdig?

hva skal dere gjøre med besøk tid?

Jeg hadde blitt driiiiiitsur om mine svigers kom 4 timer etter fødsel!
Min mamma og bror kom 10 timer etter, og det var helt fint. Men det er jo mine egne ❤️
Vi lurer også på hvordan vi gjør det med pass av storesøster, og jeg tror svigers vil melde seg frivillig. Men de bor over to timer unna og vil sikkert bli værende litt etter vi kommer hjem, men det er uaktuelt!! Hjelpes :p orker ikke andre enn mine egne etter en fødsel altså!
 
Hei. Ved forrige fødsel i 2017 så begynte fødselen 3 på natten og hun kom 14.25 den dagen ( 11 timer totalt fødsel) og fødselen var en drømmefødsel syns både jordmor og jeg. Eneste var at vi var enig om å ikke ha noe besøk før jeg følte meg i grei nok form og greit for personale , eventuelt besøk dagen etter.

så sende samboer mld om at nå var Emma Sofie født osv en liten stund etter fødselen. Deretter snakket han litt med sine foreldre på telefon hvor han plutselig får vite at de er nede i resepsjonen for å treffe lille 4 timer etter fødsel da de likevel var i nærområdet (var innom lagunen visst en tur ) !!
Jeg ble så sur og irritert , men følte jeg ikke kunne si nei heller. Så de ble der en halvtime ish og eneste svigermor var opptatt av var å hilse på lille og ta masse bilder. Spurte ikke engang om hvordan jeg hadd det eller hvordan fødselen gikk.

denne gangen så er jeg og samboer fast bestemt på å ikke ha noe besøk før dagen etter og jeg vil helst ha bare datteren vår der først + mine foreldre. Deretter kan svigers komme enten litt etterpå eller ved henting på vei hjem fra sykehuset.
Er det dumt å ville ha sin egen mor der først + datter enn svigers og datter eller syns dere det er mer rettferdig?

hva skal dere gjøre med besøk tid?

Selv om det er annerledes med ens egen mor, er jeg enig i at det ikke bør skilles for mye på familie. Det er jo din samboers mor, og for han er hans mor like viktig som din mor er for deg.
Kanskje for å bli enige/et kompromiss, at dere gjør det likt for begge foreldre?
Da vil din samboer ikke føle at hans mor blir direkte ekskludert.

Det er viktig å sette grenser for seg/dere selv, og ikke ta imot besøk før dere er klare.
Siifra om dette tidlig til de rundt dere, allerede nå, så blir ingen skuffet eller overrasket. Alt er bedre om man er forberedt :)
 
Når vi fikk nr 2, så kom foreldrene mine med nr 1 og så fikk hun komme inn aleine til oss i 15 minutters tid. Det var tross alt hennes søster som ble født, og vi ville at storesøster skulle få det første møte med lillesøster aleine. Deretter kom mine foreldre og hans foreldre sammen inn til oss. Eg synes det er så koselig å ha alle samlet sammen, og det kommer vi til å gjøre no med nr 3 også :happy: Dette lille barnet er like mye mine foreldre sitt barnebarn som mine svigerforeldre sitt, og eg syns det er en helt fantastisk atmosfære i rommet når alle møter dette nye barnet sammen.
 
Jeg har 3 sønner. Kanskje får jeg oppleve å bli farmor. Om min svigerdatter da vil foretrekke at bare hennes foreldre kommer først, så håper jeg virkelig jeg ikke vil ha problemer med å forstå det, og jeg vil håpe at mine sønner i den situasjonen setter hennes ønsker først. Om jeg senere opplever at jeg er mindre velkommen til å besøke barnebarn enn hennes mor, vil det nok såre meg, men de første dagene etter fødsel tenker jeg først og fremst er for den som har født å bestemme over.

Vi er alle ulike på hva vi synes er greit, og hva vi ønsker oss. Jeg håper f.eks at flest mulig kommer på besøk de første to ukene etter fødsel fordi da er mannen min hjemme. Det er mer slitsomt for meg med de som kommer når han er på jobb igjen. Andre vil helst ha de første to ukene i fred.

Jeg tenker mor og far bør bli enig om hva de ønsker, og ikke bry seg om hva noen andre mener.
 
Jeg gruer meg veldig til den situasjonen.
Dette er noe jeg grudde meg helt sykt til sist, og ikke mindre til denne gangen. Jeg orker egentlig ikke at folk skal komme før jeg er klar for det. Men hans familie bor 7 timer unna, og de var først på sykehuset sist. Jeg kunne ikke gå pga blodtap, så han gikk med sønnen for å vise frem til sine foreldre, mens siden jeg hadde dialog med mine sa jeg at de måtte vente. Jeg lå igjen på rommet og hulk gråt fordi ungen jeg hadde født ikke var hos meg. Det skal F ikke skje en gang til. Og jeg skal ikke ha noe besøk av noen andre enn sønnen min første døgnet. Også kan de komme på en snarvisit en eller to ganger, avhengig av hvor lenge vi er på sykehuset , før de drar hjem. Og at vi får være i fred hjemme!
Jeg får nesten angst av å ta så mye hensyn til alle andres følelser, at det blir et problem.
 
Når vi fikk nr 2, så kom foreldrene mine med nr 1 og så fikk hun komme inn aleine til oss i 15 minutters tid. Det var tross alt hennes søster som ble født, og vi ville at storesøster skulle få det første møte med lillesøster aleine. Deretter kom mine foreldre og hans foreldre sammen inn til oss. Eg synes det er så koselig å ha alle samlet sammen, og det kommer vi til å gjøre no med nr 3 også :happy: Dette lille barnet er like mye mine foreldre sitt barnebarn som mine svigerforeldre sitt, og eg syns det er en helt fantastisk atmosfære i rommet når alle møter dette nye barnet sammen.

Ja kanskje vi skal la de komme samlet men at Emma Sofie får gå inn alene først ( at pappaen henter henne fra gangen) ☺️ dermed slipper jeg to ganger med besøk og lettere å bytte på hvem som har henne om natten. At svigers starter å ha henne frem til besøks tid. Deretter mine foreldre frem til vi skal hjem. ( om det er 2 døgn)
 
Jeg gruer meg veldig til den situasjonen.
Dette er noe jeg grudde meg helt sykt til sist, og ikke mindre til denne gangen. Jeg orker egentlig ikke at folk skal komme før jeg er klar for det. Men hans familie bor 7 timer unna, og de var først på sykehuset sist. Jeg kunne ikke gå pga blodtap, så han gikk med sønnen for å vise frem til sine foreldre, mens siden jeg hadde dialog med mine sa jeg at de måtte vente. Jeg lå igjen på rommet og hulk gråt fordi ungen jeg hadde født ikke var hos meg. Det skal F ikke skje en gang til. Og jeg skal ikke ha noe besøk av noen andre enn sønnen min første døgnet. Også kan de komme på en snarvisit en eller to ganger, avhengig av hvor lenge vi er på sykehuset , før de drar hjem. Og at vi får være i fred hjemme!
Jeg får nesten angst av å ta så mye hensyn til alle andres følelser, at det blir et problem.

Ser den. Utrolig kjip situasjon. Her får ingen komme før jeg er klar for det men blir nok da dag 2 tenker jeg for det gikk fint sist, men svigers får ikke komme samme dag og ihvertfall ikke så få timer etterpå . Til og med min mor sa det var respektløs av å komme så tidlig og uten å gi beskjed før de allerede var i resepsjonen. De endrer ikke akkurat utseende med det første eller går noen steder.
Samboer har gitt beskjed for en stund tilbake om at det skal ikke være noe besøk samme dag , men må nok si det igjen.
 
Back
Topp