Besøk etter fødsel

Tror det bare blir nærmeste på sykehuset. Og det er helt greit for min del. Vet jo ikke hvordan formen min vil være. Mannen foreslo at svigermor kunne bo hos oss noen dager etter fødsel, slik at jeg kunne få litt hjelp. Men jeg er ikke så keen på å ha noen så tett oppå meg etter fødsel. Det mest for å kunne kose og dulle, og ikke minst ble kjent med mitt eget barn i fred og ro :) Om jeg skulle trenge litt hjelp, vil jeg heller at søsteren min er hos meg. Jeg er vokst opp med henne, det er heeelt annerledes :hug003 Det vil bli en del besøk hjemme. Det VET jeg.. Bare sier ifra at jeg ønsker at de kommer sammen i grupper. Så slipper man å ha besøk sykt ofte :gen113
 
Last edited:
Tror det bare blir nærmeste på sykehuset. Og det er helt greit for min del. Vet jo ikke hvordan formen min vil være. Mannen foreslo at svigermor kunne bo hos oss noen dager etter fødsel, slik at jeg kunne få litt hjelp. Men jeg er ikke så keen på å ha noen så tett oppå meg etter fødsel. Det mest for å kunne kose og dulle, og ikke minst ble kjent met mitt eget barn i fred og ro :) Om jeg skulle trenge litt hjelp, vil jeg heller at søsteren min er hos meg. Jeg er vokst opp med henne, det er heeelt annerledes :hug003 Det vil bli en del besøk hjemme. Det VET jeg.. Bare sier ifra at jeg ønsker at de kommer sammen i grupper. Så slipper man å ha besøk sykt ofte :gen113
He he ja så lenge mannen din og svigermor skjønner det :)
 
Hmm ser den, tror jeg hadde sagt nei er det andre alternativer i forhold til hvor han kan bo?

Egentlig ikke da broren til samboer bor nordafor og de må også evnt komme på besøk med overnatting. Er en mulighet for at faren til samboer kan bo hos søsteren sin, men det er nesten 2 timer unna og han kjører ikke bil, så er helt avhengig av andre eller offentlig transport. Hotell er jo ikke akkurat hyggelig å sende noen på og da må nok vi sponse det for han har ikke råd. Samboer er vant til at de alltid bor tett oppå hverandre når de besøker hversndre og bryr seg lite. Jeg derimot et vant til alle familie i nærhet og at alle drar hjem etter sammenkomster. Jeg blir kjempe stressa av å ha folk oppå meg hele tida til vanlig og syns det er slitsomt og slapper ikke ordentlig av, og med en nyfødt så blir det hvertfall ikke noe bedre. Har venninner som har mista melka etter besøk av svigerfamilie som må bo hos dem fordi de ble stressa, og jeg vil jo ikke risikere det. Huff, vi får bare prøve å finne ut av det når det nærmer seg. Men kjenner veldig på at det blir vanskelig å si nei uten å virke veldig avvisende og slem. Min familie skal jo heller ikke være dag ut og dag inn på besøk den første tida. Blir nok med et par timer og så drar de igjen. Men kan heller ikke be svigers kjøre tog 4 timer for å være på besøk i 3 og nye 4 timer på tog hjem igjen... Dette ble langt! Men kjenner jeg må bare legge det fra meg til det nærmer seg og samboer får ta den praten med svigerfar.
 
Egentlig ikke da broren til samboer bor nordafor og de må også evnt komme på besøk med overnatting. Er en mulighet for at faren til samboer kan bo hos søsteren sin, men det er nesten 2 timer unna og han kjører ikke bil, så er helt avhengig av andre eller offentlig transport. Hotell er jo ikke akkurat hyggelig å sende noen på og da må nok vi sponse det for han har ikke råd. Samboer er vant til at de alltid bor tett oppå hverandre når de besøker hversndre og bryr seg lite. Jeg derimot et vant til alle familie i nærhet og at alle drar hjem etter sammenkomster. Jeg blir kjempe stressa av å ha folk oppå meg hele tida til vanlig og syns det er slitsomt og slapper ikke ordentlig av, og med en nyfødt så blir det hvertfall ikke noe bedre. Har venninner som har mista melka etter besøk av svigerfamilie som må bo hos dem fordi de ble stressa, og jeg vil jo ikke risikere det. Huff, vi får bare prøve å finne ut av det når det nærmer seg. Men kjenner veldig på at det blir vanskelig å si nei uten å virke veldig avvisende og slem. Min familie skal jo heller ikke være dag ut og dag inn på besøk den første tida. Blir nok med et par timer og så drar de igjen. Men kan heller ikke be svigers kjøre tog 4 timer for å være på besøk i 3 og nye 4 timer på tog hjem igjen... Dette ble langt! Men kjenner jeg må bare legge det fra meg til det nærmer seg og samboer får ta den praten med svigerfar.
Huff, blir litt av et styr hvis folk skal komme. Kan jo bare si at du virkelig trenger ro 1-2 uker. De vet jo ikke hvordan fødsel er for deg og tiden etter. Mest sannsynligvis får du forståelse. Hvis ikke så er det jo meget egoistisk av familie og ikke av deg :)men er ikke lett å tenke sånn heller.
 
Egentlig ikke da broren til samboer bor nordafor og de må også evnt komme på besøk med overnatting. Er en mulighet for at faren til samboer kan bo hos søsteren sin, men det er nesten 2 timer unna og han kjører ikke bil, så er helt avhengig av andre eller offentlig transport. Hotell er jo ikke akkurat hyggelig å sende noen på og da må nok vi sponse det for han har ikke råd. Samboer er vant til at de alltid bor tett oppå hverandre når de besøker hversndre og bryr seg lite. Jeg derimot et vant til alle familie i nærhet og at alle drar hjem etter sammenkomster. Jeg blir kjempe stressa av å ha folk oppå meg hele tida til vanlig og syns det er slitsomt og slapper ikke ordentlig av, og med en nyfødt så blir det hvertfall ikke noe bedre. Har venninner som har mista melka etter besøk av svigerfamilie som må bo hos dem fordi de ble stressa, og jeg vil jo ikke risikere det. Huff, vi får bare prøve å finne ut av det når det nærmer seg. Men kjenner veldig på at det blir vanskelig å si nei uten å virke veldig avvisende og slem. Min familie skal jo heller ikke være dag ut og dag inn på besøk den første tida. Blir nok med et par timer og så drar de igjen. Men kan heller ikke be svigers kjøre tog 4 timer for å være på besøk i 3 og nye 4 timer på tog hjem igjen... Dette ble langt! Men kjenner jeg må bare legge det fra meg til det nærmer seg og samboer får ta den praten med svigerfar.
Jeg tror det viktigste i de første ukene er at du får ro, så du får etablert en rutine med babyen din. Kan også ta en stund å få rutine på amming osv. Så kan de evt komme på besøk ETTER det. Du trenger ro.
 
He he ja så lenge mannen din og svigermor skjønner det :)
Heldigvis, så var det hans ide, og ikke hennes :hilarious: Hun har ingen anelse. Så da var det lettere å si at jeg ville være alene med baby og han. Nybakt liten familie :dummy1::Heartpink Da smelta han med engang :D

Men svigermor sa engang, at jeg aldri skulle nøle om jeg trengte hjelp. Og at hun vil alltid være her for meg så lenge hun lever. Og det var skikkelig koselig å høre! :Heartred
 
Last edited:
Jeg hadde alt for mye besøk på sykehuset sist.. Ingen får besøke meg på sykehuset, de får vente til vi kommer hjem! Bortsett fra sambo og storebroren da selvfølgelig
 
De første ukene med nr 1 ink på sykehuset hadde vi det ganske rolig med besøk. Men når han var noen uker begynyte det stor bursdagsreset i familien så då var vi i en del besøk så då fikk folk hilst på meb samtidig vi kunbe styr selv når vi ville gå.
 
Tror det bare blir storesøsken og kanskje besteforeldre på sykehuset. Kommer ikke til å legge opp til altfor mye besøk når vi er kommet hjem heller, men det kommer sikkert an på formen.
 
Heldigvis, så var det hans ide, og ikke hennes :hilarious: Hun har ingen anelse. Så da var det lettere å si at jeg ville være alene baby og han. Nybakt liten familie :dummy1::Heartpink Da smelta han med engang :D

Men svigermor sa engang, at jeg aldri skulle nøle om jeg trengte hjelp. Og at hun vil alltid være her for meg så lenge hun lever. Og det var skikkelig koselig å høre! :Heartred
Wow, du er heldig! Da mannen min hadde manna seg til å si at jeg var gravid og begynte med "Jeg har gruet meg til å si dette til deg" så kom a med "Ååånei, ikkje si at hu er gravid..."
Har null kontakt med hu.
 
Jeg planlegger inegnting på forhånd, men ser hva vi føler for når babyen er født. Sist kunne jeg nesten ikke få nok besøk fra dag en, men om fødselen for eksempel skulle bli tøffere denne gangen eller jeg kjenner at vi av andre grunner har behov for mer ro i starten kommer jeg til å be om det. Hvis jeg har energi til det lager jeg sikkert litt kaker og har i fryseren på slutten av svangerskapet, har jeg ikke energi til det sier jeg til folk at de gjerne må komme, men at her er det ingen servering :)
 
Wow, du er heldig! Da mannen min hadde manna seg til å si at jeg var gravid og begynte med "Jeg har gruet meg til å si dette til deg" så kom a med "Ååånei, ikkje si at hu er gravid..."
Har null kontakt med hu.
Seriøst? Hvorfor gruet han seg da? Må være helt horribel hu...
 
Pga hennes reaksjon. Hu er ikke veldig vennlig... :p
Hu prøvde å få oss til å splitte opp for 4 år siden liksom, sa "det er meg eller henne"
Ja ja hennes tap :banghead: hu kommer sikkert som et snikende ullteppe når ungen er født:shifty:
 
Her er vi uenige om hvordan vi skal løse familiebesøkene rett etter fødsel.

Min familie bor rett i nærheten, mens samboerens familie bor i en annen kant av landet. Dvs. at de må bo hos oss når de kommer på besøk.

Jeg kjenner at jeg ikke har lyst på noen boende hjemme hos oss de første ukene.

Samtidig føler jeg det blir feil å "nekte" svigerfamilien å komme på besøk. For min familie vil jo ha mulighet til å enkelt kunne hilse på både på sykehuset og hjemme hos oss.

Samboer mener at om vi sier nei til svigerfamilien å komme de første ukene, må vi også si nei til min familie. For han er redd for sjalusi fra sin familie ved at de må vente.

Det er her vi ikke blir enige. Min familie skal jo ikke bo hos oss, kun komme innom og dra igjen når jeg ikke orker mer besøk.
Hans familie vil jo måtte bo hos oss. Og da tenker jeg at de kanskje kan vente et par ukers tid med å komme. For når de først kommer, så vil de jo kunne være med baby i dagevis i strekk...noe ikke min familie vil få (uten at de også kommer og bor hos oss).

Det bør ikke være noen konkurranse om å se babyen først tenker jeg da.
Det viktigste må vel være at jeg som har vært gjennom en fødsel og babyen får ro til å komme oss igjen og bli vant til situasjonen rett etter vi kommer hjem. :dead:
 
Her er vi uenige om hvordan vi skal løse familiebesøkene rett etter fødsel.

Min familie bor rett i nærheten, mens samboerens familie bor i en annen kant av landet. Dvs. at de må bo hos oss når de kommer på besøk.

Jeg kjenner at jeg ikke har lyst på noen boende hjemme hos oss de første ukene.

Samtidig føler jeg det blir feil å "nekte" svigerfamilien å komme på besøk. For min familie vil jo ha mulighet til å enkelt kunne hilse på både på sykehuset og hjemme hos oss.

Samboer mener at om vi sier nei til svigerfamilien å komme de første ukene, må vi også si nei til min familie. For han er redd for sjalusi fra sin familie ved at de må vente.

Det er her vi ikke blir enige. Min familie skal jo ikke bo hos oss, kun komme innom og dra igjen når jeg ikke orker mer besøk.
Hans familie vil jo måtte bo hos oss. Og da tenker jeg at de kanskje kan vente et par ukers tid med å komme. For når de først kommer, så vil de jo kunne være med baby i dagevis i strekk...noe ikke min familie vil få (uten at de også kommer og bor hos oss).

Det bør ikke være noen konkurranse om å se babyen først tenker jeg da.
Det viktigste må vel være at jeg som har vært gjennom en fødsel og babyen får ro til å komme oss igjen og bli vant til situasjonen rett etter vi kommer hjem. :dead:

Men herremin det er jo rett å slett barnslig, det er jo du som har født ungen,du som blir sliten og mørbanket. Tenk om du ender med keisersnitt da blir det ennå viktigere og få tid til og komme seg.kjenner jeg blir sint på dine vegne. Spurte bare gubben hva han tenker om tiden etter han sa dette styrer du med formen din.. Og han er i grunn litt vanskelig på andre områder :hilarious: nei hoff håper gubben din våkner! Klem
 
Her blir vi ikke å fortelle at babyen er født før vi må - forhåpentligvis kan vi kose oss i fred og ro i flere dager før vi deler nyheten... Skal føde hjemme, og ønsker å nyte denne siste barseltiden på mine premisser ... Det er vår baby, og ingen andre har noe privilegie til å komme på besøk før vi (jeg) er klar for det!
 
Wow, du er heldig! Da mannen min hadde manna seg til å si at jeg var gravid og begynte med "Jeg har gruet meg til å si dette til deg" så kom a med "Ååånei, ikkje si at hu er gravid..."
Har null kontakt med hu.
Ja svigermoren er faktisk en engel. Hun er kjempesøt :angel8 Men shit!!! Jeg husker å ha lest om din ja.. Hun der, skal du holde deg langt unna da. Herregud. Så sykt frekt! :angry9 Merker jeg blir sint langt inni meg!
 
Her er vi uenige om hvordan vi skal løse familiebesøkene rett etter fødsel.

Min familie bor rett i nærheten, mens samboerens familie bor i en annen kant av landet. Dvs. at de må bo hos oss når de kommer på besøk.

Jeg kjenner at jeg ikke har lyst på noen boende hjemme hos oss de første ukene.

Samtidig føler jeg det blir feil å "nekte" svigerfamilien å komme på besøk. For min familie vil jo ha mulighet til å enkelt kunne hilse på både på sykehuset og hjemme hos oss.

Samboer mener at om vi sier nei til svigerfamilien å komme de første ukene, må vi også si nei til min familie. For han er redd for sjalusi fra sin familie ved at de må vente.

Det er her vi ikke blir enige. Min familie skal jo ikke bo hos oss, kun komme innom og dra igjen når jeg ikke orker mer besøk.
Hans familie vil jo måtte bo hos oss. Og da tenker jeg at de kanskje kan vente et par ukers tid med å komme. For når de først kommer, så vil de jo kunne være med baby i dagevis i strekk...noe ikke min familie vil få (uten at de også kommer og bor hos oss).

Det bør ikke være noen konkurranse om å se babyen først tenker jeg da.
Det viktigste må vel være at jeg som har vært gjennom en fødsel og babyen får ro til å komme oss igjen og bli vant til situasjonen rett etter vi kommer hjem. :dead:
De kan vel ta inn på hotell? Det skal min svigermor når hun kommer i sommer, evt bo hos ei venninne om hun (veninna) ikke har reist på ferie når babyen er ute.
 
Back
Topp