Beredskapshjem
- Trådstarter heges79
- Opprettet
Lykkeligmed2
Gift med forumet
http://www.fosterhjem.no/Din_lokale_fosterhjemstjeneste/Region_Sor/Tonsberg/Ulike_typer_fosterhjem/Beredskapshjem/
Her står det om å være beredskapshjem :)
Her står det om å være beredskapshjem :)
heges79
Elsker forumet
ORIGINAL: Undrende85
http://www.fosterhjem.no/Din_lokale_fosterhjemstjeneste/Region_Sor/Tonsberg/Ulike_typer_fosterhjem/Beredskapshjem/
Her står det om å være beredskapshjem :)
Takk for tips.. Har sett litt på den siden før [:)][:)] Håpet an noen kanskje hadde kjent på kroppen eller hørt noe om hvordan det er i praksis i forhold til å ha egne barn oppi det osv.. [:D]
*ceccemor*
Gift med forumet
spør på generell...kanskje noen som har erfaring[:D]
Hildepilde31
Glad i forumet
En kollega har hatt det i mange år, de har storkost seg. Nå er barna så store at de klarer seg stor sett selv, men de er sammen med kollegaen min sin familie like ofte alikevel. De fikk barn etter at de hadde begynt som beredskapsfamilie, men det var helt uproblematisk. Syns det er flott at noen bidrar på denne måten, jeg skulle gjerne ha gjort det selv om jeg hadde orket det.
Lykke til!
Lykke til!
Thunderella
Gift med forumet
Naboen hos mamma og de har vært det i alle år.. Datteren deres var 2 år første gangen de fikk et beredskapsbarn.
Og ja, det er en fantastisk ting å gjøre, men det krever sitt av familien også.
Første gutten de fikk husker jeg kjempegodt!! Jeg var vel 9 eller noe, og han var 11. Og han var rett og slett slem..
Han tok kvelertak på meg til jeg besvimte, og han regelrett banket opp jentungen i huset. Dessverre er det ikke bare å si at "Nei, takk.. Han her sender vi i retur!", så problemet vedvarte jo en stund. Men nå i ettertid ser jeg jo hvorfor.. Gutten hadde blitt røsket vekk fra familien sin og sendt til en fremmed familie på 1-2-3.
Er ikke bare bare å tilpasse seg heller..
Neste barna de fikk var et søskenpar, de var ikke der så lenge så husker ikke så mye av de.
Ungene etter dette var et tvillingpar. Herregud og jeg elsket de.. <3
De var vel 2 år da de kom, men de hang litt etter i alt, så de var vel mer som 1 åringer. Jeg lekte og passet de så mye jeg kunne, og jeg knyttet meg enormt til de. De knyttet seg tilsvarende til meg også, og dagen de dro er fortsatt vond å tenke på.. :(
Etter dette hadde jeg lært leksen min, og knyttet meg ikke til ungene som kom og gikk.
Men en dag kom det et spedbarn. Han var 3 uker da han kom, og han bor der den dag i dag.. :)
De ble først fosterforeldre, så adopterte de han!! K
De valgte å bli fosterforeldre og slutte som beredskapshjem pga datteren i huset. Hun knyttet seg jo veldig til alle "søsknene" som kom og bodde der i inntil 1.5 år (tvillingene bodde der tilsammen i 2 år.. De skal egentlig ikke være så lenge i bsh, men det var en del omstendigheter der jeg ikke skal utdype her inne..), så jo eldre hun ble jo vanskeligere ble det.
Og ja, det er en fantastisk ting å gjøre, men det krever sitt av familien også.
Første gutten de fikk husker jeg kjempegodt!! Jeg var vel 9 eller noe, og han var 11. Og han var rett og slett slem..
Han tok kvelertak på meg til jeg besvimte, og han regelrett banket opp jentungen i huset. Dessverre er det ikke bare å si at "Nei, takk.. Han her sender vi i retur!", så problemet vedvarte jo en stund. Men nå i ettertid ser jeg jo hvorfor.. Gutten hadde blitt røsket vekk fra familien sin og sendt til en fremmed familie på 1-2-3.
Er ikke bare bare å tilpasse seg heller..
Neste barna de fikk var et søskenpar, de var ikke der så lenge så husker ikke så mye av de.
Ungene etter dette var et tvillingpar. Herregud og jeg elsket de.. <3
De var vel 2 år da de kom, men de hang litt etter i alt, så de var vel mer som 1 åringer. Jeg lekte og passet de så mye jeg kunne, og jeg knyttet meg enormt til de. De knyttet seg tilsvarende til meg også, og dagen de dro er fortsatt vond å tenke på.. :(
Etter dette hadde jeg lært leksen min, og knyttet meg ikke til ungene som kom og gikk.
Men en dag kom det et spedbarn. Han var 3 uker da han kom, og han bor der den dag i dag.. :)
De ble først fosterforeldre, så adopterte de han!! K
De valgte å bli fosterforeldre og slutte som beredskapshjem pga datteren i huset. Hun knyttet seg jo veldig til alle "søsknene" som kom og bodde der i inntil 1.5 år (tvillingene bodde der tilsammen i 2 år.. De skal egentlig ikke være så lenge i bsh, men det var en del omstendigheter der jeg ikke skal utdype her inne..), så jo eldre hun ble jo vanskeligere ble det.
Lykkeligmed2
Gift med forumet
Man burde ikke ha små barn selv nei, eller tenåringer som krever litt ekstra kos og oppmerksomhet heller alltid, for beredskapsbarna kommer jo fra traumatiske hendelser. Å bli satt i beredskapshjem er jo bare en løsning når ungene MÅ vekk fra familien og ikke kan vente på permanent fosterhjem... Da må man kunne fokusere på den/de barna man får i huset, uten at det går utover barna man har fra før, og uten at det sårer barna man har fra før at det kommer nye barn hele tiden som skal være som søsken, men som må dra igjen...
Det er en viktig jobb! Men jeg ville ikke gjort det med små barn i huset, eller eldre barn som ville blitt sjalu eller påvirket av det.
Det er en viktig jobb! Men jeg ville ikke gjort det med små barn i huset, eller eldre barn som ville blitt sjalu eller påvirket av det.
*LykkeligMamma*
Forumet er livet
Kjenner noen som tar inn barn, å det er vel både på godt og vondt. Mange er jo som engler, men så er det noen som er som et helvete også!
Men ongene deres har flytta ut så da går det mye greiere for de nå som jeg forsto det, for det ble veldig mye krangling mellom barna når de bodde hjemme. Å de har tatt inn onger i over 20 år, så barna deres har aldrig vært alene liksom. Har snakka med ho ene om det, for vi gikk på skole sammen å det var ikke bare bare for de heller. Var lei seg for at det bestandig kom inn barn som kom og dro.
Så vil tro at det setter sine spor i barna.
Greit nok at man vil gjøre noe godt for noen andre, men når man har små barn selv så syns jeg man skal sette de først, men det er bare min mening![:)]
Men med en liten en i huset så kan jeg ikke se for meg at det er så enkelt, hva hvis det kommer en som bare er ekkel med ongen din da? For de kan jo være virkelig ille noen av de ongene man får utdelt.
Men ongene deres har flytta ut så da går det mye greiere for de nå som jeg forsto det, for det ble veldig mye krangling mellom barna når de bodde hjemme. Å de har tatt inn onger i over 20 år, så barna deres har aldrig vært alene liksom. Har snakka med ho ene om det, for vi gikk på skole sammen å det var ikke bare bare for de heller. Var lei seg for at det bestandig kom inn barn som kom og dro.
Så vil tro at det setter sine spor i barna.
Greit nok at man vil gjøre noe godt for noen andre, men når man har små barn selv så syns jeg man skal sette de først, men det er bare min mening![:)]
Men med en liten en i huset så kan jeg ikke se for meg at det er så enkelt, hva hvis det kommer en som bare er ekkel med ongen din da? For de kan jo være virkelig ille noen av de ongene man får utdelt.
heges79
Elsker forumet
Takk for innspill damer.. Får nok tenke litt på det.. Har uansett ikke tenkt å velge det for et yrke resten av livet, men som en avveksling for et par år... Litt lei av å gjøre det samme år etter år..Men med den utdannelsen jeg har så er det ikke så mange valg. Og ser jeg det går utover egne barn så må man jo vurdere situasjon. Har også hørt at man kan velge litt alder på barna man ønsker å ta inn.. Det er helt uaktuelt å ta inn større barn så lenge jeg har små selv..
Men vi får se [:D][:D][:D]
Men vi får se [:D][:D][:D]