Bekymringstråd

Reign

• 2012 • 2025 •
Søvnløs i september 2025
Av og til er det lettere å dele bekymringene med noen. ❤️
Her kan du dele alle bekymringer du har, om det gjelder svangerskapet, eller annet i hverdagen.
 
Jeg har jo i likhet med mange andre vært veldig bekymra for SA. Og forstår at den bekymrings aldri går helt bort. Men nå er teststreken sterkere enn kontrollstreken og jeg skal prøve å bare la ting være til første legekontroll og sjekk av hjertelyd som er over påske. Det er godt å vite at risikoen synker dag for dag
 
Merker at jeg har mindre melk, og jeg er så redd for at produksjonen skal fortsette å synke.
Gutten min koser seg så brystet, og jeg slet lenge (4 måneder nesten) med smerter, reynauds, melkeblemmer, og betennelse. Har virkelig jobbet så hardt, og bitt meg igjennom det. Ammingen fungerer kjempebra nå, og jeg ønsker ikke at det skal ta slutt.
 
Last edited:
TW
Jeg overanalyserer alt og bekymrer meg mye allerede. Jeg opplevde Sa i uke 7/8 17 februar.M inår. Hadde også en kjemisk i uke 5 i oktober, så det hjelper ikke på... I 2022 hadde jeg en MA I uke 12+2, og det preget hele det neste svangerskapet. Fikk min datter i 2023 og klarte ikke tro at jeg skulle ha baby før hun var ute. Kjøpte første plagg til henne på termindato og gren nesten etter hver ultralyd... Håper jeg klarer å nyte dette svangerskapet! For dette blir sistemann i flokken
:Heartred
 
TW
Jeg overanalyserer alt og bekymrer meg mye allerede. Jeg opplevde Sa i uke 7/8 17 februar.M inår. Hadde også en kjemisk i uke 5 i oktober, så det hjelper ikke på... I 2022 hadde jeg en MA I uke 12+2, og det preget hele det neste svangerskapet. Fikk min datter i 2023 og klarte ikke tro at jeg skulle ha baby før hun var ute. Kjøpte første plagg til henne på termindato og gren nesten etter hver ultralyd... Håper jeg klarer å nyte dette svangerskapet! For dette blir sistemann i flokken
:Heartred
Ønsker deg det beste, og håper også du får til å nyte svangerskapet. ❤️ Har hatt MA og SA sent selv, og den følelsen bærer man med seg. Det er veldig vanskelig å slå seg til ro, og føle seg trygg.
 
Jeg klarer ikke å legge fra meg tankene på alt som kan gå galt. Det er fortsatt så utrolig tidlig, så selv om jeg allerede har tilpasset kostholdet og selvfølgelig snakker litt med partner om det, våger jeg ikke å ha de store planleggingssamtalene eller kjøpe inn ting vi mangler eller si fra til fastlegen ennå. I hvilken uke begynner dere andre å slappe litt mer av?
 
Jeg klarer ikke å legge fra meg tankene på alt som kan gå galt. Det er fortsatt så utrolig tidlig, så selv om jeg allerede har tilpasset kostholdet og selvfølgelig snakker litt med partner om det, våger jeg ikke å ha de store planleggingssamtalene eller kjøpe inn ting vi mangler eller si fra til fastlegen ennå. I hvilken uke begynner dere andre å slappe litt mer av?
Tror ikke jeg klare å slappe av før baby er ute :laughing002 Første svangerskap var jeg superchill, men etter en SA og 2 kjemiske nå har jeg offisielt blitt gæærn :salut
 
Jeg klarer ikke å legge fra meg tankene på alt som kan gå galt. Det er fortsatt så utrolig tidlig, så selv om jeg allerede har tilpasset kostholdet og selvfølgelig snakker litt med partner om det, våger jeg ikke å ha de store planleggingssamtalene eller kjøpe inn ting vi mangler eller si fra til fastlegen ennå. I hvilken uke begynner dere andre å slappe litt mer av?
Sist svangerskap så fikk jeg brått en ro over meg jeg ikke har hatt tidligere. Det var kanskje rundt uke 7-8 allerede ((til tross for en lite oppløftende UL), men noe jeg aldri hatt før.
 
Jeg har kontakta jordmor, legen osv allerede. Er nok noe med at det er første gang for meg - jeg har dermed aldri mista før. Men jeg føler på en måte litt på meg at dette går bra, selv om man så klart aldri kan vite. Samtidig blir jeg veldig bekymra hver gang det går et par dager uten tydelige symptomer osv.
 
Jeg er veldig bekymret for SA, jeg også. Jeg er ikke mange ukene på vei. Vi har prøvd nå i ca et halvt år og vi er så glade for at det endelig satt! Det var et tilfeldig innlegg på FB som fikk tankene til å surre. Vil jo egentlig bare nyte denne tiden nå!
 
Jeg har kontakta jordmor, legen osv allerede. Er nok noe med at det er første gang for meg - jeg har dermed aldri mista før. Men jeg føler på en måte litt på meg at dette går bra, selv om man så klart aldri kan vite. Samtidig blir jeg veldig bekymra hver gang det går et par dager uten tydelige symptomer osv.
Ville bare si at jeg kjente det sånn sist graviditet også, og egentlig nå, følte/føler at det kom til å gå bra :Heartpink For meg hjalp det veldig å lese at 80-90% av alle påviste svangerskap ender i en frisk baby, når man ser det sånn på andre siden demper der bekymringene litt, synes jeg:)
 
Jeg deler bekymringene med dere! Har nylig opplevd SA for 3,5 uke siden. Opplevde MA i uke 14 i 2022. Har en datter på 5 som ble unnfanget med ICSI med forrige partner etter lang prøveperiode. Nå håper jeg inderlig på at vi kan få et søsken uten flere nedturer

Krysser fingre for oss alle sammen i ukene og månedene som kommer
 
Jeg har så vondt i magen i dag... skikkelige knipetak både øverst i magen (mistenker luft) og nederst i magen. Hadde vondt i går også men i dag tar kaka. Er helt satt ut av spill og jeg hater at det ikke er noe jeg kan gjøre for å vite nøyaktig hva som foregår, eller bare fikse det...
 
Har altså mistet så mye melk. Trodde det hadde tatt seg litt opp, og baby har ikke vist noe misnøye før i går kveld, men bleiene er ikke så våte lengre. :arghh:
Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg har vært så uforsiktig, og hva om svangerskapet går under? Da har alt vært for ingen ting.
«Kan miste melken i måned 4-6» Er ikke 5 fullgåtte uker engang.
Hvordan kan man gå fra mye melk til ikke nok på bare noen dager. :smiley-angry017
 
Bekymrer meg for at påskeferien skal ta slutt. Kjenner at jeg er sliten, har i tillegg blitt forkjøla, og vet at det blir en del stress på jobb etter ferien. Det var også i uke 7-8 jeg bar dårligst sist svangerskap, som jeg snart går inn i. Vil egentlig bare lytte til kroppen og roe ned, men jeg kvier meg for å bli sykmeldt, for da kommer alle på jobb til å skjønne at jeg er gravid, og jeg vil ikke at så mange der skal vite det enda ...
 
Har fullført 2 graviditeter og hatt en kjemisk mellom de to (så egentlig ingenting å klage over i forhold til mange av dere andre)- men nå er jeg passert 30 år, og har aldri vært så bekymret før, hver eneste strek stresser meg - og livredd den skal bli svakere :nailbiting:
 
Last edited:
Bekymrer meg for at påskeferien skal ta slutt. Kjenner at jeg er sliten, har i tillegg blitt forkjøla, og vet at det blir en del stress på jobb etter ferien. Det var også i uke 7-8 jeg bar dårligst sist svangerskap, som jeg snart går inn i. Vil egentlig bare lytte til kroppen og roe ned, men jeg kvier meg for å bli sykmeldt, for da kommer alle på jobb til å skjønne at jeg er gravid, og jeg vil ikke at så mange der skal vite det enda ...
Sånn har jeg det også. Jeg har et lite tonn av oppgaver som venter på meg og som haster, så jeg må bare dundre i gang fra tirsdag av, men formen er synkende og jeg har ikke samme mentale kapasitet som for bare et par uker siden. Er så usigelig trøtt døgnet rundt. Samtidig kan jeg kan ikke vise det/la folk gjette seg til hva som foregår, det er altfor tidlig...
 
Har fullført 2 graviditeter og hatt en kjemisk mellom de to (så egentlig ingenting å klage over i forhold til mange av dere andre)- men nå er jeg passert 30 år, og har aldri vært så bekymret før, hver eneste strek stresser meg - og livredd den skal bli svakere :nailbiting:
Jeg føler med deg altså, jeg er også veldig bekymret. Vet ikke om det er noen trøst, og dette er *ikke* for å undergrave dine bekymringer, men det å passere 30 er ikke farlig. Prøv å la være å teste en ukes tid og se om du klarer å slappe av ❤️
 
Sånn har jeg det også. Jeg har et lite tonn av oppgaver som venter på meg og som haster, så jeg må bare dundre i gang fra tirsdag av, men formen er synkende og jeg har ikke samme mentale kapasitet som for bare et par uker siden. Er så usigelig trøtt døgnet rundt. Samtidig kan jeg kan ikke vise det/la folk gjette seg til hva som foregår, det er altfor tidlig...
Uff, det er vanskelig, altså :Heartpink Første trimester kan være så tungt, og samtidig vil man jo gjerne ha graviditeten for seg selv og sine nærmeste en stund til. Vi har fortalt det til nærmeste familie, men det er noe annet med folk på jobb. Kommer kanskje til å si det til min nærmeste kollega snart, så jeg har en alliert som vet det. Har du en sånn person, eller kan det hjelpe å si det til sjefen allerede? Da kan jo hen kanskje tilrettelegge for deg på en diskret måte:)
 
Back
Topp