Bekymringstråd

Reign

• 2012 • 2025 •
Søvnløs i september 2025
Av og til er det lettere å dele bekymringene med noen. ❤️
Her kan du dele alle bekymringer du har, om det gjelder svangerskapet, eller annet i hverdagen.
 
Jeg har jo i likhet med mange andre vært veldig bekymra for SA. Og forstår at den bekymrings aldri går helt bort. Men nå er teststreken sterkere enn kontrollstreken og jeg skal prøve å bare la ting være til første legekontroll og sjekk av hjertelyd som er over påske. Det er godt å vite at risikoen synker dag for dag
 
Merker at jeg har mindre melk, og jeg er så redd for at produksjonen skal fortsette å synke.
Gutten min koser seg så brystet, og jeg slet lenge (4 måneder nesten) med smerter, reynauds, melkeblemmer, og betennelse. Har virkelig jobbet så hardt, og bitt meg igjennom det. Ammingen fungerer kjempebra nå, og jeg ønsker ikke at det skal ta slutt.
 
Last edited:
TW
Jeg overanalyserer alt og bekymrer meg mye allerede. Jeg opplevde Sa i uke 7/8 17 februar.M inår. Hadde også en kjemisk i uke 5 i oktober, så det hjelper ikke på... I 2022 hadde jeg en MA I uke 12+2, og det preget hele det neste svangerskapet. Fikk min datter i 2023 og klarte ikke tro at jeg skulle ha baby før hun var ute. Kjøpte første plagg til henne på termindato og gren nesten etter hver ultralyd... Håper jeg klarer å nyte dette svangerskapet! For dette blir sistemann i flokken
:Heartred
 
TW
Jeg overanalyserer alt og bekymrer meg mye allerede. Jeg opplevde Sa i uke 7/8 17 februar.M inår. Hadde også en kjemisk i uke 5 i oktober, så det hjelper ikke på... I 2022 hadde jeg en MA I uke 12+2, og det preget hele det neste svangerskapet. Fikk min datter i 2023 og klarte ikke tro at jeg skulle ha baby før hun var ute. Kjøpte første plagg til henne på termindato og gren nesten etter hver ultralyd... Håper jeg klarer å nyte dette svangerskapet! For dette blir sistemann i flokken
:Heartred
Ønsker deg det beste, og håper også du får til å nyte svangerskapet. ❤️ Har hatt MA og SA sent selv, og den følelsen bærer man med seg. Det er veldig vanskelig å slå seg til ro, og føle seg trygg.
 
Jeg klarer ikke å legge fra meg tankene på alt som kan gå galt. Det er fortsatt så utrolig tidlig, så selv om jeg allerede har tilpasset kostholdet og selvfølgelig snakker litt med partner om det, våger jeg ikke å ha de store planleggingssamtalene eller kjøpe inn ting vi mangler eller si fra til fastlegen ennå. I hvilken uke begynner dere andre å slappe litt mer av?
 
Jeg klarer ikke å legge fra meg tankene på alt som kan gå galt. Det er fortsatt så utrolig tidlig, så selv om jeg allerede har tilpasset kostholdet og selvfølgelig snakker litt med partner om det, våger jeg ikke å ha de store planleggingssamtalene eller kjøpe inn ting vi mangler eller si fra til fastlegen ennå. I hvilken uke begynner dere andre å slappe litt mer av?
Tror ikke jeg klare å slappe av før baby er ute :laughing002 Første svangerskap var jeg superchill, men etter en SA og 2 kjemiske nå har jeg offisielt blitt gæærn :salut
 
Jeg klarer ikke å legge fra meg tankene på alt som kan gå galt. Det er fortsatt så utrolig tidlig, så selv om jeg allerede har tilpasset kostholdet og selvfølgelig snakker litt med partner om det, våger jeg ikke å ha de store planleggingssamtalene eller kjøpe inn ting vi mangler eller si fra til fastlegen ennå. I hvilken uke begynner dere andre å slappe litt mer av?
Sist svangerskap så fikk jeg brått en ro over meg jeg ikke har hatt tidligere. Det var kanskje rundt uke 7-8 allerede ((til tross for en lite oppløftende UL), men noe jeg aldri hatt før.
 
Jeg har kontakta jordmor, legen osv allerede. Er nok noe med at det er første gang for meg - jeg har dermed aldri mista før. Men jeg føler på en måte litt på meg at dette går bra, selv om man så klart aldri kan vite. Samtidig blir jeg veldig bekymra hver gang det går et par dager uten tydelige symptomer osv.
 
Jeg er veldig bekymret for SA, jeg også. Jeg er ikke mange ukene på vei. Vi har prøvd nå i ca et halvt år og vi er så glade for at det endelig satt! Det var et tilfeldig innlegg på FB som fikk tankene til å surre. Vil jo egentlig bare nyte denne tiden nå!
 
Jeg har kontakta jordmor, legen osv allerede. Er nok noe med at det er første gang for meg - jeg har dermed aldri mista før. Men jeg føler på en måte litt på meg at dette går bra, selv om man så klart aldri kan vite. Samtidig blir jeg veldig bekymra hver gang det går et par dager uten tydelige symptomer osv.
Ville bare si at jeg kjente det sånn sist graviditet også, og egentlig nå, følte/føler at det kom til å gå bra :Heartpink For meg hjalp det veldig å lese at 80-90% av alle påviste svangerskap ender i en frisk baby, når man ser det sånn på andre siden demper der bekymringene litt, synes jeg:)
 
Jeg deler bekymringene med dere! Har nylig opplevd SA for 3,5 uke siden. Opplevde MA i uke 14 i 2022. Har en datter på 5 som ble unnfanget med ICSI med forrige partner etter lang prøveperiode. Nå håper jeg inderlig på at vi kan få et søsken uten flere nedturer

Krysser fingre for oss alle sammen i ukene og månedene som kommer
 
Back
Topp