Bekymret

Maritri86 skrev:
Selv om man har sett liv på ul og man ikke har noe store blødninger eller smerter, slutter man på ett tidspunkt å være bekymra før det har gått 40 uker med graviditet og man endelig sitter med en liten i fanget?
Kan ikke huske at jeg var så bekymra under noen av graviditetene mine før denne. Kan det være for at vi ikke har tid til å prøve så mange flere ganger før vi begge er for gamle?
Eller er det fordi jeg har mistet så mange ganger tidligere? Selv om det igjen var før det i det hele tatt var noe hjerte som banka.
Eller er det rett og slett sånn at jo eldre man blir jo mere redd er man faktisk for alt som man har sett kan skje, og man egentlig bare var veldig naiv når man var yngre?
Klikk for å utvide …
Vet ikke... For min del sluttet det ikke da vesla ble født heller. Lå våken og passet på at hun pustet.
Hadde noen avslappede uker frem til jeg mistet tvillingen i første svangerskap. Hadde ingen illusjoner om at det alltid går bra før det, men det var der jeg virkelig begynte å kjenne det i hjertet...
 
Snooze skrev:
Vet ikke... For min del sluttet det ikke da vesla ble født heller. Lå våken og passet på at hun pustet.
Hadde noen avslappede uker frem til jeg mistet tvillingen i første svangerskap. Hadde ingen illusjoner om at det alltid går bra før det, men det var der jeg virkelig begynte å kjenne det i hjertet...
Klikk for å utvide …
Sånn var det mere med minstemann enn de som jeg fikk i 20-åra. Kan det være at vi gir så mye av oss og det egentlig bare er en del av morsfølelsen?
 
Maritri86 skrev:
Sånn var det mere med minstemann enn de som jeg fikk i 20-åra. Kan det være at vi gir så mye av oss og det egentlig bare er en del av morsfølelsen?
Klikk for å utvide …
Jeg tror du er inne på noe. Det med alder også... Spiren i magen min føles som aller siste sjanse. Det er så ufattelig stort! Jeg er så ufattelig heldig og dermed er det like mye å miste...
 
Hattifnatt♡ skrev:
Jeg har akkurat tatt ultralyd. Hjertet banket og fosteret ble målt til 6+5 (6+4 ut fra mine beregninger). Lå langt unna livmorhalsen og keisersnittarret, ingen tegn til truende abort eller noe annet galt. Hun kunne ikke si noe om hvorfor hcg-en har falt, hun gratulerte og sier at alt ser bra ut. Vet ikke hva jeg skal tro..
Klikk for å utvide …
Å kjære deg for en berg- og dalbane. Jeg forstår at du ikke kan puste ut riktig ennå og at disse dagene blir fryktelig lange. Du kommer til å klare det, og det virker jo som at dette kommer til å gå bra. Tenker på deg. Det blir bedre snart, uansett hva som skjer!
 
la meg med både ømme pupper og kvalm.Bråvåknet av mareritt om at jeg hadde mistet nok engang og har heller ingen sympptomer lengre..
 
MSmini skrev:
la meg med både ømme pupper og kvalm.Bråvåknet av mareritt om at jeg hadde mistet nok engang og har heller ingen sympptomer lengre..
Klikk for å utvide …
mest sannsynelig så drømte du akkurat det fordi du er redd for at det skal skje❤️ helt vanlig at symptomer svinger en god del❤️
 
handlenett skrev:
Å kjære deg for en berg- og dalbane. Jeg forstår at du ikke kan puste ut riktig ennå og at disse dagene blir fryktelig lange. Du kommer til å klare det, og det virker jo som at dette kommer til å gå bra. Tenker på deg. Det blir bedre snart, uansett hva som skjer!
Klikk for å utvide …

Takk for omtanken. Jeg håndterer det virkelig ikke bra, har vært helt oppløst i tårer i to dager, mens mannen er lettet over ultralyden i går og ser vekk fra alt annet
 
MSmini skrev:
la meg med både ømme pupper og kvalm.Bråvåknet av mareritt om at jeg hadde mistet nok engang og har heller ingen sympptomer lengre..
Klikk for å utvide …
Jeg har så og si ingen symptomer på morgenen og formiddagen :) På kveldene har jeg så vondt i puppene at jeg ikke orker å ha dyna over meg. Mens på morgenen kjenner jeg ingenting. Tenker at det kanskje har sammenheng med at kroppen har fått masse hvile.
 
Nå er jeg bare helt i sjokk. Legen fikk først svar på hcg-prøven min fra i går, ca 12.000. Kort tid etter fikk hun ny beskjed om at den var 98.000. De har også reanalysert prøven fra mandag (12500 første gang), til 71.000. Laboratoriet vet ikke hva som kan ha skjedd og sier det er ekstremt uvanlig. Legen aner ikke hva vi skal stole på. Nå er målet å få en time på gynekologisk i dag eller i morgen. Jeg er bare i sjokk.. er det mulig at vi skal få en baby likevel? Vi har over de siste dagene fått så svingende beskjeder, fra at svangerskapet ikke er levedyktig til at alt er bra.
 
Last edited:
Hattifnatt♡ skrev:
Nå er jeg bare helt i sjokk. Legen fikk først svar på hcg-prøven min fra i går, ca 12.000. Kort tid etter fikk hun ny beskjed om at den var 98.000. De har også reanalysert prøven fra mandag (12500 første gang), til 71.000. Laboratoriet vet ikke hva som kan ha skjedd og sier det er ekstremt uvanlig. Legen aner ikke hva vi skal stole på. Nå er målet å få en time på gynekologisk i dag eller i morgen. Jeg er bare i sjokk.. er det mulig at vi skal få en baby likevel? Vi har over de siste dagene fått så svingende beskjeder, fra at svangerskapet ikke er levedyktig til at alt er bra.
Klikk for å utvide …
Feil kan skje så dette kan helt klart bli en baby ❤️ krysser alt jeg kan ❤️
 
Hattifnatt♡ skrev:
Nå er jeg bare helt i sjokk. Legen fikk først svar på hcg-prøven min fra i går, ca 12.000. Kort tid etter fikk hun ny beskjed om at den var 98.000. De har også reanalysert prøven fra mandag (12500 første gang), til 71.000. Laboratoriet vet ikke hva som kan ha skjedd og sier det er ekstremt uvanlig. Legen aner ikke hva vi skal stole på. Nå er målet å få en time på gynekologisk i dag eller i morgen. Jeg er bare i sjokk.. er det mulig at vi skal få en baby likevel? Vi har over de siste dagene fått så svingende beskjeder, fra at svangerskapet ikke er levedyktig til at alt er bra.
Klikk for å utvide …
Oi!! For en bergogdalbane! Håpe håper håper
 
Hattifnatt♡ skrev:
Takk for omtanken. Jeg håndterer det virkelig ikke bra, har vært helt oppløst i tårer i to dager, mens mannen er lettet over ultralyden i går og ser vekk fra alt annet
Klikk for å utvide …
Jeg synes du håndterer det bra. Du følger opp med legetimer og gjør virkelig ditt beste. Kan ikke forvente noe annet av deg selv. Hold ut! Det høres jo virkelig ut som at det går bra!!! Vi er super super sårbare nå, hormonene herjer jo selv når det ikke skjer noe utenom det vanlige. Skjønner godt at du ikke kan puste helt ut på en god stund ennå.
 
handlenett skrev:
Jeg synes du håndterer det bra. Du følger opp med legetimer og gjør virkelig ditt beste. Kan ikke forvente noe annet av deg selv. Hold ut! Det høres jo virkelig ut som at det går bra!!! Vi er super super sårbare nå, hormonene herjer jo selv når det ikke skjer noe utenom det vanlige. Skjønner godt at du ikke kan puste helt ut på en god stund ennå.
Klikk for å utvide …

Takk for gode ord. Føler meg i alle fall mye bedre akkurat nå. Spent på om jeg får en time på gyn i dag eller i morgen. Samtidig vet jeg ikke helt hva mer den kan gi meg, jeg så jo fosteret på ultralyd i går. Utrolig at de ikke kunne ta meg inn på sykehuset for det, jeg brukte en hel dag på å kjøre og betalte dessuten 1500 kr for det (som det var verdt altså, men denne bekymringen er det jo helsevesenet som har skapt)
 
Hattifnatt♡ skrev:
Takk for gode ord. Føler meg i alle fall mye bedre akkurat nå. Spent på om jeg får en time på gyn i dag eller i morgen. Samtidig vet jeg ikke helt hva mer den kan gi meg, jeg så jo fosteret på ultralyd i går. Utrolig at de ikke kunne ta meg inn på sykehuset for det, jeg brukte en hel dag på å kjøre og betalte dessuten 1500 kr for det (som det var verdt altså, men denne bekymringen er det jo helsevesenet som har skapt)
Klikk for å utvide …
Ja det var utrolig dårlig håndtert av legekontoret. Du har vært helt rå. :Heartpink
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp