Mange klemmer til dere jeg håper gleden og roen kommer litt med tiden som går, men forstår at det ikke er lett. Heier på dereVi har også blitt henvist til Ivf, men så plutselig kom det en positiv test. Tenkte at endelig etter alle nedturer er vi på vei opp. Så kom uke 6 og jeg fikk blødninger i 2 dager. Jeg var veldig knust og begynte å sørge, det e jo ingen sjangs nå at det er liv igjen. 2 dager senere viste UL et bankende hjerte...jeg var i sjokk, for jeg hadde på måte allerede akseptert at det ikke gikk denne gangen. Nå klarer jeg ikke å være glad over det, har bare tusen bekymringstanker og alt som kan fortsatt gå galt. Om kroppen prøvde å bli kvitt den men klarte ikke på egenhånd eller hva er det som egentlig skjer. Syns dette er helvetes berg-o-dal bane som jeg ikke vær klar for i det hele tatt. Føles som jeg har datt ned i mørk og dyp kjeller og ingen anelse hvor er veien ut.
Syns alle dere som prøver igjen er helter. Statistikken er jo veldig bra og de aller fleste får en baby til slutt. Om ikke blødninger melder seg så har man faktisk ingenting å bekymre seg over, det skal gå bra med de alle fleste! (har jeg skjønt etter jeg har goooglet meg i hjel)