Bekymret

Vi har også blitt henvist til Ivf, men så plutselig kom det en positiv test. Tenkte at endelig etter alle nedturer er vi på vei opp. Så kom uke 6 og jeg fikk blødninger i 2 dager. Jeg var veldig knust og begynte å sørge, det e jo ingen sjangs nå at det er liv igjen. 2 dager senere viste UL et bankende hjerte...jeg var i sjokk, for jeg hadde på måte allerede akseptert at det ikke gikk denne gangen. Nå klarer jeg ikke å være glad over det, har bare tusen bekymringstanker og alt som kan fortsatt gå galt. Om kroppen prøvde å bli kvitt den men klarte ikke på egenhånd eller hva er det som egentlig skjer. Syns dette er helvetes berg-o-dal bane som jeg ikke vær klar for i det hele tatt. Føles som jeg har datt ned i mørk og dyp kjeller og ingen anelse hvor er veien ut.
Syns alle dere som prøver igjen er helter. Statistikken er jo veldig bra og de aller fleste får en baby til slutt. Om ikke blødninger melder seg så har man faktisk ingenting å bekymre seg over, det skal gå bra med de alle fleste! (har jeg skjønt etter jeg har goooglet meg i hjel)
Mange klemmer til dere :Heartred jeg håper gleden og roen kommer litt med tiden som går, men forstår at det ikke er lett. Heier på dere:cheers
 
Etter SA i uke 6+0 i forrige svangerskap så visste jeg at jeg kommer til å være bekymret i dette, men med småblødninger hver dag siden positiv test er det ekstra tungt. Men testene stiger fint, så håpet er der enda. Men litt lange og tunge dager fram til UL neste onsdag…
 
Ah, nå er jeg skikkelig bekymret igjen. :facepalm: Noen andre som har hatt litt murringer i korsryggen og nesten litt mensmurringer foran? Føles litt «sliten» ut i nedre del av magen (som om en har trent), hvis det gir mening?
 
Ah, nå er jeg skikkelig bekymret igjen. :facepalm: Noen andre som har hatt litt murringer i korsryggen og nesten litt mensmurringer foran? Føles litt «sliten» ut i nedre del av magen (som om en har trent), hvis det gir mening?
Ja, det kommer og går! Veksler litt mellom det og stikkinger!
 
Ah, nå er jeg skikkelig bekymret igjen. :facepalm: Noen andre som har hatt litt murringer i korsryggen og nesten litt mensmurringer foran? Føles litt «sliten» ut i nedre del av magen (som om en har trent), hvis det gir mening?
Jeg føler det også sånn. Ikke såå mye murringer, med føler meg veldig «sliten» foran
 
Ja, det kommer og går! Veksler litt mellom det og stikkinger!
Jeg har også mye murringer i korsryggen.. I går på jobb trodde jeg at en SA var på vei.. men så roa det seg litt.. Siden jeg ikk ehadde noen form for symptomer i forrige svangerskap er det uvant og skummelt. Men nå har det gitt seg litt.. Men er svake-moderate mensmurringer i korsryggen... Så håper jeg som deg at det også er normalt. Time will show. Håper håper håper at alt går bra <3
 
Jeg har også mye murringer i korsryggen.. I går på jobb trodde jeg at en SA var på vei.. men så roa det seg litt.. Siden jeg ikk ehadde noen form for symptomer i forrige svangerskap er det uvant og skummelt. Men nå har det gitt seg litt.. Men er svake-moderate mensmurringer i korsryggen... Så håper jeg som deg at det også er normalt. Time will show. Håper håper håper at alt går bra <3
Håper det bare er fordi kroppen jobber på spreng med å lage et lite nurk. :Heartred Jaaa, håper virkelig det!:Heartred
 
Vi har også blitt henvist til Ivf, men så plutselig kom det en positiv test. Tenkte at endelig etter alle nedturer er vi på vei opp. Så kom uke 6 og jeg fikk blødninger i 2 dager. Jeg var veldig knust og begynte å sørge, det e jo ingen sjangs nå at det er liv igjen. 2 dager senere viste UL et bankende hjerte...jeg var i sjokk, for jeg hadde på måte allerede akseptert at det ikke gikk denne gangen. Nå klarer jeg ikke å være glad over det, har bare tusen bekymringstanker og alt som kan fortsatt gå galt. Om kroppen prøvde å bli kvitt den men klarte ikke på egenhånd eller hva er det som egentlig skjer. Syns dette er helvetes berg-o-dal bane som jeg ikke vær klar for i det hele tatt. Føles som jeg har datt ned i mørk og dyp kjeller og ingen anelse hvor er veien ut.
Syns alle dere som prøver igjen er helter. Statistikken er jo veldig bra og de aller fleste får en baby til slutt. Om ikke blødninger melder seg så har man faktisk ingenting å bekymre seg over, det skal gå bra med de alle fleste! (har jeg skjønt etter jeg har goooglet meg i hjel)
Hvordan går det med deg nå? :Heartred
 
Skjønner det godt. Vanskelig å slappe helt av etter å ha opplevd SA/MA.
 
Hele tiden :Heartred Men gyn sa at dette er naturlig.
Åååh, ble glad for å høre at en gyn har sagt det! :Heartred Tror nok ikke jeg er heeeelt uten symptom, er iallfall mer hormonell. Var en unge i barnehagen som hadde bursdag i dag, og det barnet ble levert samtidig som mine. Da presterer hormonellus gravidus å nesten begynne å gråte fordi jeg ble rørt. :hilarious: Og det samme nå da du skrev det om gyn! :hilarious: Såååå jada, neida, så det… :laughing002
 
Åååh, ble glad for å høre at en gyn har sagt det! :Heartred Tror nok ikke jeg er heeeelt uten symptom, er iallfall mer hormonell. Var en unge i barnehagen som hadde bursdag i dag, og det barnet ble levert samtidig som mine. Da presterer hormonellus gravidus å nesten begynne å gråte fordi jeg ble rørt. :hilarious: Og det samme nå da du skrev det om gyn! :hilarious: Såååå jada, neida, så det… :laughing002
Haha jeg det er en følelsesmessig karusell :Heartred jeg ble helt hormonell når hun ene ikke gikk videre i The Voice :hilarious:
 
Er så redd for å miste! Overanalyserer alle symptomer.
Har litt mindre ømme bryster i dag og litt murring i magen. Men samtidig er en del brystene ømme fortsatt og det iler i magen (ligament smerter) til tider enda.

Jeg er også ordentlig forkjølet, så har prøvd å tenke at det er forkjølelsessymptomene som overskygger gravidsymptomene mine, men hjelper ikke stort.

Prøver liksom å tenke positivt. Tidlig ul på tirsdag, så håper så å se et bankende hjerte og en beskjed om at alt ser fint ut.

Krysser alt jeg har for at attpåklatten blir værende, da det nok ikke blir en ny hvis dette går galt.
 
Back
Topp