Lite hjertesukk fra meg. Er ikke meningen å være negativ, men har ikke andre (enn samboer så klart, men trenger noen andres tanker) å prate med det om da samboer synes det er for tidlig å fortelle det til noen ennå. Flere som er bekymret for at det ikke skal gå bra? Hadde SA i august, og kjenner skikkelig på redselen for å bli skuffet ennå en gang. Prøver å ikke tenke på det, men er så redd for at det ikke skal gå bra. Kjenner jo ikke så mange symptomer ennå, og redd for at det skal være et dårlig tegn. Men har jo ikke hatt så mye symptomer med de to storesøskenene heller, men ja.. Den som vet, den vet.