Bekymret

[Hønemor.Til.Tre]

Lite hjertesukk fra meg. Er ikke meningen å være negativ, men har ikke andre (enn samboer så klart, men trenger noen andres tanker) å prate med det om da samboer synes det er for tidlig å fortelle det til noen ennå. Flere som er bekymret for at det ikke skal gå bra? Hadde SA i august, og kjenner skikkelig på redselen for å bli skuffet ennå en gang. Prøver å ikke tenke på det, men er så redd for at det ikke skal gå bra. Kjenner jo ikke så mange symptomer ennå, og redd for at det skal være et dårlig tegn. Men har jo ikke hatt så mye symptomer med de to storesøskenene heller, men ja.. Den som vet, den vet.

 

[Babylykke23]

Lite hjertesukk fra meg. Er ikke meningen å være negativ, men har ikke andre (enn samboer så klart, men trenger noen andres tanker) å prate med det om da samboer synes det er for tidlig å fortelle det til noen ennå. Flere som er bekymret for at det ikke skal gå bra? Hadde SA i august, og kjenner skikkelig på redselen for å bli skuffet ennå en gang. Prøver å ikke tenke på det, men er så redd for at det ikke skal gå bra. Kjenner jo ikke så mange symptomer ennå, og redd for at det skal være et dårlig tegn. Men har jo ikke hatt så mye symptomer med de to storesøskenene heller, men ja.. Den som vet, den vet.

Jeg skjønner deg godt slappet ikke helt av jeg heller da jeg ikke kjente på kvalme etc. Men alt så bra ut på TUL. og vi kunne senke skuldrene litt. Vi har prøvd lenge på å bli gravid, og endelig gikk det vår vei øyeblikket før oppstart IVF. Vi har også høyere sjanse for å miste. Men prøver å ikke la fokuset være der. Vi skal jo ikke miste noen av oss sant

 

[Hønemor.Til.Tre]

Jeg skjønner deg godt slappet ikke helt av jeg heller da jeg ikke kjente på kvalme etc. Men alt så bra ut på TUL. og vi kunne senke skuldrene litt. Vi har prøvd lenge på å bli gravid, og endelig gikk det vår vei øyeblikket før oppstart IVF. Vi har også høyere sjanse for å miste. Men prøver å ikke la fokuset være der. Vi skal jo ikke miste noen av oss sant

Ååååh, for et fint svar! Tusen takk, gode du! Ønsker alt godt for dere!

 

[Lanett]

Mistet selv i Januar, og er spent på om denne blir værende frem til oktober Har også en MA for flere år siden, og mye av dagene går med på å kjenne etter hva kroppen gir av signal, symptomer...

 

[Hønemor.Til.Tre]

Mistet selv i Januar, og er spent på om denne blir værende frem til oktober Har også en MA for flere år siden, og mye av dagene går med på å kjenne etter hva kroppen gir av signal, symptomer...

Kjenner meg igjen i det! Mest redd for MA, for da merker en jo ingenting!

 

[Lanett]

Kjenner meg igjen i det! Mest redd for MA, for da merker en jo ingenting!

Enig! Skulle til tidlig ultralyd og var ca 12 uker på vei, trodde jeg, men embryoet hadde sluttet å utvikle seg tidlig. Gjorde utskraping dagen etter, og ble gravid på første forsøk etterpå og fikk en nydelig og god sønn

 

[Lanett]

Skal du ta tidlig ultralyd forresten? Jeg skal prøve å holde meg frem til uke 10-12, med mindre jeg får en eller annen form for blødning.

 

[Hønemor.Til.Tre]

Skal du ta tidlig ultralyd forresten? Jeg skal prøve å holde meg frem til uke 10-12, med mindre jeg får en eller annen form for blødning.

Jeg skal på TUL 10+3, og hvis alt ser bra ut da, så slapper jeg helt av, tror jeg! Vil ikke dra altfor tidlig, for da ser en ikke så mye.

 

[Lanett]

Jeg skal på TUL 10+3, og hvis alt ser bra ut da, så slapper jeg helt av, tror jeg! Vil ikke dra altfor tidlig, for da ser en ikke så mye.

Tenker det samme som deg

 

[Juny]

Føler med deg - og føler det samme. Har hatt 4 kjemiske og en SA som endte i uke 9 i løpet av de siste 18 månedene. I stedenfor å sveve på en rosa sky, ligger jeg begravd under en grå en, nå med ny positiv test. Kjenner etter tegn på at det går galt, analyserer tester og i dag morges var ikke brystene like ømme lenger - da kom jeg garantert til å miste. Blir jo helt handlingslammet av de greiene her. 1. trimester er ikke for pingler!
Men så leser jeg om andre som har hatt uttallige tap, som klarer det! Prøver å fokusere på slike tråder og tanken på at nå er det snart min tur også Det er jo godt å vite at jeg ikke er alene om å føle det sånn, men det gjør vondt å tenke på at andre har det sånn også. Graviditeten skal jo være tiden for selvpleie, å skinne, og gå igjennom verdens vakreste skapelse med kroppen sin. Ikke ligge under dyna og skjelve..La oss komme oss igjennom delmålene sammen! La oss dele bekymringer, mørke tanker og spørsmål med hverandre. Det er historien vår og de tretten millioner hormoner som gjør havet under oss utrygt. Takk for dette forumet - og at du deler. Sender deg en klem

 

[Hønemor.Til.Tre]

Føler med deg - og føler det samme. Har hatt 4 kjemiske og en SA som endte i uke 9 i løpet av de siste 18 månedene. I stedenfor å sveve på en rosa sky, ligger jeg begravd under en grå en, nå med ny positiv test. Kjenner etter tegn på at det går galt, analyserer tester og i dag morges var ikke brystene like ømme lenger - da kom jeg garantert til å miste. Blir jo helt handlingslammet av de greiene her. 1. trimester er ikke for pingler!
Men så leser jeg om andre som har hatt uttallige tap, som klarer det! Prøver å fokusere på slike tråder og tanken på at nå er det snart min tur også Det er jo godt å vite at jeg ikke er alene om å føle det sånn, men det gjør vondt å tenke på at andre har det sånn også. Graviditeten skal jo være tiden for selvpleie, å skinne, og gå igjennom verdens vakreste skapelse med kroppen sin. Ikke ligge under dyna og skjelve..La oss komme oss igjennom delmålene sammen! La oss dele bekymringer, mørke tanker og spørsmål med hverandre. Det er historien vår og de tretten millioner hormoner som gjør havet under oss utrygt. Takk for dette forumet - og at du deler. Sender deg en klem

Blir helt rørt at det du skriver! FOR en sterk dame du er! Tenk å ha guts til å prøve igjen etter alle disse tapene du har hatt! Er virkelig imponert! Takknemlig og ydmyk for at du deler det. Det hjelper veldig på det du skriver, blir helt rørt av din medmenneskelighet som tenker på andre også oppi det hele! Selv takk!

 

[Hønemor.Til.Tre]

Mistet selv i Januar, og er spent på om denne blir værende frem til oktober Har også en MA for flere år siden, og mye av dagene går med på å kjenne etter hva kroppen gir av signal, symptomer...

Føler med deg - og føler det samme. Har hatt 4 kjemiske og en SA som endte i uke 9 i løpet av de siste 18 månedene. I stedenfor å sveve på en rosa sky, ligger jeg begravd under en grå en, nå med ny positiv test. Kjenner etter tegn på at det går galt, analyserer tester og i dag morges var ikke brystene like ømme lenger - da kom jeg garantert til å miste. Blir jo helt handlingslammet av de greiene her. 1. trimester er ikke for pingler!
Men så leser jeg om andre som har hatt uttallige tap, som klarer det! Prøver å fokusere på slike tråder og tanken på at nå er det snart min tur også Det er jo godt å vite at jeg ikke er alene om å føle det sånn, men det gjør vondt å tenke på at andre har det sånn også. Graviditeten skal jo være tiden for selvpleie, å skinne, og gå igjennom verdens vakreste skapelse med kroppen sin. Ikke ligge under dyna og skjelve..La oss komme oss igjennom delmålene sammen! La oss dele bekymringer, mørke tanker og spørsmål med hverandre. Det er historien vår og de tretten millioner hormoner som gjør havet under oss utrygt. Takk for dette forumet - og at du deler. Sender deg en klem

Har dere også vurdert å ta HCG-prøve hos fastlegen? Føler det kan være med å betrygge meg litt, men blir sikkert bekymret igjen etter jeg har tatt den, for at det skal snu rett etterpå! Men om jeg tar HCG 6+1 og 6+3, så kanskje jeg klarer å roe meg til TUL 10+3! For da kanskje jeg har begynt å kjenne på mer symptomer? Lov å «håpe», selv om jeg er takknemlig om jeg slipper å plages med noe, så er jo det greit å kjenne på noe.

 

[Lanett]

Kun om det kommer blod. Jeg hadde blødninger både med MA og SAen, men ikke når jeg gikk gravid med sønnen. Prøver å beholde ro og ikke være hysterisk med mindre det kommer blødning.

 

[Baby2023]

Føler med deg Etter å ha mistet flere ganger så har jeg ikke den samme gleden tidlig i svangerskapet som jeg hadde med de to første. Dette er svangerskap nr 5 siden jeg fikk nr 2.Synes dagene er så lange og teller ned til ultralyder.Selv om det aldri er noen garanti tror jeg ikke jeg klarer å senke skuldrene før jeg passerer uke 12. Har målt hcg nå, og skal på første ultralyd i neste uke. Krysser fingere!

 

[Babysyk]

Ligger her under teppet og kjenner på akkurat det samme. Hadde en SA i høst, mistet i uke 7 og er midt i den samme uken nå. Det er så utrolig nervepirrende har heldigvis vært kvalm i 3 dager.

Jeg er veldig glad for at jeg fortalte om graviditeten tidlig til familie og nære venner. Det var veldig godt med støtte fra andre enn samboer da det skjedde og har derfor gjort det samme denne gangen

Venter nå på tidlig ultralyd når jeg er 7+6! Kanskje jeg kan slappe litt mer av da

 

[Babylykke23]

Ååååh, for et fint svar! Tusen takk, gode du! Ønsker alt godt for dere!

Alt godt for dere også Dette skal gå bra!

 

[Bellmam]

Lite hjertesukk fra meg. Er ikke meningen å være negativ, men har ikke andre (enn samboer så klart, men trenger noen andres tanker) å prate med det om da samboer synes det er for tidlig å fortelle det til noen ennå. Flere som er bekymret for at det ikke skal gå bra? Hadde SA i august, og kjenner skikkelig på redselen for å bli skuffet ennå en gang. Prøver å ikke tenke på det, men er så redd for at det ikke skal gå bra. Kjenner jo ikke så mange symptomer ennå, og redd for at det skal være et dårlig tegn. Men har jo ikke hatt så mye symptomer med de to storesøskenene heller, men ja.. Den som vet, den vet.

Skjønner deg veldig godt, det er vondt å bekymre seg etter opplevd SA. Tiden går og så veldig sakte de første ukene. Jeg har selv mistet i MA to ganger, men likevel fått to barn. Jeg er veldig bekymret, men har på et vis slått meg til ro med at slik må det bare være i denne uvisse tiden før ultralyd og bekreftelse på at der er liv. Sender deg en god klem.

 

[LangtNord]

Har hatt 3 SA siden min forrige datter, så har vært mye bekymret. Var inne på torsdag og tok en blodprøve for å se om Hcg nivået stemte med hvor langt jeg er på vei…. Fikk melding fra lege igår om at alt så veldi bra ut, så må bare prøve og senke skuldre og stole på kroppen men d er en kontant frykt i kroppen… og man blir jo bekymret om symptoner forandrer seg, selv om dette kan være helt normalt

 

[BergOgDal]

Vi har også blitt henvist til Ivf, men så plutselig kom det en positiv test. Tenkte at endelig etter alle nedturer er vi på vei opp. Så kom uke 6 og jeg fikk blødninger i 2 dager. Jeg var veldig knust og begynte å sørge, det e jo ingen sjangs nå at det er liv igjen. 2 dager senere viste UL et bankende hjerte...jeg var i sjokk, for jeg hadde på måte allerede akseptert at det ikke gikk denne gangen. Nå klarer jeg ikke å være glad over det, har bare tusen bekymringstanker og alt som kan fortsatt gå galt. Om kroppen prøvde å bli kvitt den men klarte ikke på egenhånd eller hva er det som egentlig skjer. Syns dette er helvetes berg-o-dal bane som jeg ikke vær klar for i det hele tatt. Føles som jeg har datt ned i mørk og dyp kjeller og ingen anelse hvor er veien ut.
Syns alle dere som prøver igjen er helter. Statistikken er jo veldig bra og de aller fleste får en baby til slutt. Om ikke blødninger melder seg så har man faktisk ingenting å bekymre seg over, det skal gå bra med de alle fleste! (har jeg skjønt etter jeg har goooglet meg i hjel)

 

[Hønemor.Til.Tre]

Tusen takk for alle fine, men triste meldinger! Dere er kjempesterke som står i det! Håper det går bra med oss alle! God klem, og god helg.

Har sammenlignet testene fra SA og nå, og ser mye sterkere tester og finere «økning» i samme DPO-dager. Så tror jeg skal klare å slå meg litt til ro med at det skal gå bra! Og hvis det ikke gjør det, så skal jeg stå i det også!

De det står 15, 17 og 19 DPO er fra SA, mens de som ikke står noe på er fra 14, 16 og 18 DPO nå.