Bastante meninger før man får egne barn

[B]

Jepp, er akkurat det. Det blir litt mindre komplisert når man tenker slik på det

Sånn litt på siden av debatten her, så er det vanskelig å forstå at noen legger hovedtyngden på læring på straff for både hunder og barn når man vet litt om at det trenes både mus, griser,fugler og delfiner med positiv forsterkning uten at de får straff for å gjøre feil eller ikke gjøre det de skal. Klarer noen å lære en delfin uten slag og spark,skal man vel få det til på en hund eller et barn også.

 

[Snurri]

Sånn litt på siden av debatten her, så er det vanskelig å forstå at noen legger hovedtyngden på læring på straff for både hunder og barn når man vet litt om at det trenes både mus, griser,fugler og delfiner med positiv forsterkning uten at de får straff for å gjøre feil eller ikke gjøre det de skal. Klarer noen å lære en delfin uten slag og spark,skal man vel få det til på en hund eller et barn også.

Ingen lærer noe av vold, annet enn å bli redd og muligens voldelig tilbake. Med vold i hus, flyr bare ungen rundt i konstant stressmodus for å prøve å unngå volden. Det fører ikke til god oppførsel, men til angst og store psykologiske problemer senere i livet. At noen tror vold hører hjemme i oppdragelse eller dressur er helt på jordet. Det er en meget korttenkt løsning som kanskje gir utøveren ønsket resultat der og da, men som ikke innebærer noen lærdom og faktisk bare ødelegger. På lang sikt sliter voldsutsatte barn med både jobb og øvrige deler av livet, og mange havner på sosialhjelpen. Hvordan er samfunnet tjent med det? Alle som vurderer å slå i oppdragelse, burde få seg en på trynet selv først og se om de lærte noe av det. Og tenk et barn, eller et dyr, er jo 100% avhengig av den voksne. Det blir jo en gisselsituasjon. Er det virkelig fair? Er det virkelig noe fornuftig i det? Ikke rart barn fra voldelige hjem utvikler PTSD på samme nivå som de som har vært kidnappet over lengre tid.

 

[B]

Ingen lærer noe av vold, annet enn å bli redd og muligens voldelig tilbake. Med vold i hus, flyr bare ungen rundt i konstant stressmodus for å prøve å unngå volden. Det fører ikke til god oppførsel, men til angst og store psykologiske problemer senere i livet. At noen tror vold hører hjemme i oppdragelse eller dressur er helt på jordet. Det er en meget korttenkt løsning som kanskje gir utøveren ønsket resultat der og da, men som ikke innebærer noen lærdom og faktisk bare ødelegger. På lang sikt sliter voldsutsatte barn med både jobb og øvrige deler av livet, og mange havner på sosialhjelpen. Hvordan er samfunnet tjent med det? Alle som vurderer å slå i oppdragelse, burde få seg en på trynet selv først og se om de lærte noe av det. Og tenk et barn, eller et dyr, er jo 100% avhengig av den voksne. Det blir jo en gisselsituasjon. Er det virkelig fair? Er det virkelig noe fornuftig i det? Ikke rart barn fra voldelige hjem utvikler PTSD på samme nivå som de som har vært kidnappet over lengre tid.

Så enig.

Og for å snakke om bastante meninger,så bestemte jeg for lenge siden at mine barn aldri skal oppleve å være redd for meg eller pappaen. De skal aldri oppleve å være redde fordi vi drikker alkohol eller fordi vi blir så strenge og sinte på dem, eller så humørsyke at de blir engstelige. Det er virkelig en ting som jerver opptatt av. Har jo bare en liten en,og har jo måtte sette grenser,men når har tyr til tårene fordi jeg snakket litt strengt,så vet jeg at jeg må trinne ned neste reaksjon heller enn å trinne opp. Han skal aldri være redd for meg, da må jeg heller moderere min reaksjon. Vi når jo frem til dem også uten å skremme dem til en form for lydighet.

 

[Aaavinter]

Jeg har nok ikke hatt så sterke meninger eller vært dømmende selv mot andre eller mtp mit eget barn og det er nettopp fordi jeg har observert og vært nær mine søstre og svigerinne som alle har helt forskjellige barn og de har jammen hatt noen utfordinger og kamper som har vært vanskeøig å forutse og jeg har også dermed sett at man skal være forsiktig med å ha for sterke tanker eller meninger mot andres barn etc.

Men jeg og samboer har diskutert litt oppdragelse i forkant og det er det som mange andre skriver endel ting som vi har gjort oss opp meninger om for vårt eget barn som jeg tror vi kommer til å holde. Feks ser vi at enkelte barn i familien og vennepar spiser veldig mye godterier, og de om sitt, jeg skal ikke sitte på noen høy hest å dømme de men jeg ønsker ikke det for mitt eget barn. Jenta vår skal få godterier men vi tenker at vi kan begrense dette veldig for henne. Hun trenger ikke å ha tilgang til godterier hele tiden, det holder med lørdagssnop synes vi. Så skal hun selvfølgelig få smake kake, kjeks etc om vi er på besøk andre steder og hun blir tilbydt, men hjemme kan vi altså begrense hva hun får i seg av slikt å heller oppfordre til frukt og bær og nøtter etc når hun blir litt større så det er endel andre slike ting vi har gjort oss opp mening om egentlig litt fordi vi har observert litt venner og familie og tenker at vi ønsker å gjøre det litt annerledes, feks kommer ikke jenta mi til å få lov til å klatre på møblene til folk eller sitte på stuebordet til andre folk når vi er på besøk, hun får leke på gulvet eller sitte i soffaen etc. Hva hun får gjør hjemme er en anen ting der kommer hun nok til å få herje litt mer, men jeg ønsker ikke at barnet mitt skal lære seg at det er greit å oppføre seg som en apekatt å klatre på andres møbler når vi er andre steder.

Har dog fått litt dømmende kommentarer mot meg, feks på at vi samsover. Svogeren mener vi har «gjort det store» å nærmest ødelagt all fremtidig søvn på barnet fordi hun sover i sengen min, han har 4 barn selv, men de har tydeligvis hatt andre behov og vært lettere å få til å sove i egen seng, hos oss var jo det også intensjonen i starten, men slik er det, noen ganger blir ting annerledes enn man hadde tenkt. Men jeg kjenner jeg blir skikkelig sur når han kommer med slike kommentarer.

 

[Luna86]

Ja jeg hadde klare meninger om at sånn og sånn skulle ikke jeg oppdra mine barn. Mine barn skulle spise samme mat som oss, de skulle ikke få sjokolade, de skulle aldri få overstyre meg, lure meg og bli sjefen i huset. Barnet skulle ikke se TV som barnevakt osv.

Her har vi en turbo som lurer mor og far til å lage egen middag til hun, styrer tv'en osv.

 

[Nordlys2018]

Klarer noen å lære en delfin uten slag og spark,skal man vel få det til på en hund eller et barn også.

Nja, etter min mening og erfaring - ikke helt korrekt sammenlikning. Intensjonen er god, men eksempelet er feil. Delfiner og spekkhoggere blir trent med sult, i tillegg til en form for Positiv Straff.

Når delfinene gjør feil får de ikke mat, og de fleste trenere signaliserer "feil" ved å slå med flat hånd i vannoverflaten. Altså positiv straff (feil handling = negativ ting skjer). Et slags omvendt klikk. De kan ikke slå delfinene eller hvalene, slik f.eks elefanter blir slått med "elefantkroken", men de kan gi et tydelig signal på FEIL. På samme måte kan NEI både på barn og hunder bli en positiv straff, hvis NEI følges av en negativ ting.

Som sagt er den negative tingen hos delfiner og hval: sult. Det er en grunn hvorfor delfiner og hval i fangenskap ofte "henger" ved kanten av bassenget med åpen munn: de blir utsultet til du gjør det jeg ber deg om. Jeg vil si at en slik treningsmetodikk ikke er noe jeg ville påført hverken hund eller barn, det er heller noe som ble bedrevet i konsentrasjonsleirene på 1930-1940-tallet, så vel som i fangeleire i moderne Kina, Nord-Korea eller forsåvidt Amerika. Det er vel definert i menneskerettighetene som en form for tortur, om jeg ikke tar helt feil? (Sult, altså).

Hvis man ser på hvordan de ville delfinene som fanges inn i Taiji for liv i fangenskap på akvariums rundt om i verden ser ut etter noen uker i fangenskap, så vil man se at de er utmagret med ribbein som vises. Noen mer enn andre, da de stritter i mot å gjøre unaturlige handlinger lengre enn de som lar seg knekke tidligere. Spekkhoggere og hvithval har et tykt lag fett som gjør at man sjeldent ser de utmagret selv om de blir sultet til de knekkes mentalt - selv om man ofte kan se at hvithval i fangenskap er svært tynne og utmagret.

EDIT: holy guacamole, aner ikke hvorfor tekststørrelsen ble så rar, forsøkte å stille den inn men brått ble det enten "text for ants" eller dette jeg har nå... Meh

 

[Snurri]

Jeg har nok ikke hatt så sterke meninger eller vært dømmende selv mot andre eller mtp mit eget barn og det er nettopp fordi jeg har observert og vært nær mine søstre og svigerinne som alle har helt forskjellige barn og de har jammen hatt noen utfordinger og kamper som har vært vanskeøig å forutse og jeg har også dermed sett at man skal være forsiktig med å ha for sterke tanker eller meninger mot andres barn etc.

Men jeg og samboer har diskutert litt oppdragelse i forkant og det er det som mange andre skriver endel ting som vi har gjort oss opp meninger om for vårt eget barn som jeg tror vi kommer til å holde. Feks ser vi at enkelte barn i familien og vennepar spiser veldig mye godterier, og de om sitt, jeg skal ikke sitte på noen høy hest å dømme de men jeg ønsker ikke det for mitt eget barn. Jenta vår skal få godterier men vi tenker at vi kan begrense dette veldig for henne. Hun trenger ikke å ha tilgang til godterier hele tiden, det holder med lørdagssnop synes vi. Så skal hun selvfølgelig få smake kake, kjeks etc om vi er på besøk andre steder og hun blir tilbydt, men hjemme kan vi altså begrense hva hun får i seg av slikt å heller oppfordre til frukt og bær og nøtter etc når hun blir litt større så det er endel andre slike ting vi har gjort oss opp mening om egentlig litt fordi vi har observert litt venner og familie og tenker at vi ønsker å gjøre det litt annerledes, feks kommer ikke jenta mi til å få lov til å klatre på møblene til folk eller sitte på stuebordet til andre folk når vi er på besøk, hun får leke på gulvet eller sitte i soffaen etc. Hva hun får gjør hjemme er en anen ting der kommer hun nok til å få herje litt mer, men jeg ønsker ikke at barnet mitt skal lære seg at det er greit å oppføre seg som en apekatt å klatre på andres møbler når vi er andre steder.

Har dog fått litt dømmende kommentarer mot meg, feks på at vi samsover. Svogeren mener vi har «gjort det store» å nærmest ødelagt all fremtidig søvn på barnet fordi hun sover i sengen min, han har 4 barn selv, men de har tydeligvis hatt andre behov og vært lettere å få til å sove i egen seng, hos oss var jo det også intensjonen i starten, men slik er det, noen ganger blir ting annerledes enn man hadde tenkt. Men jeg kjenner jeg blir skikkelig sur når han kommer med slike kommentarer.

Tror helt ærlig talt at jeg også kommer til samsove, med mindre fremtidige barn elsker å ligge alene og synes jeg er innpåsliten. Men er helt enig: ingen klatring på møbler! Det blir som med hunden. Her hjemme får han ligge i sofaen og dra seg. På besøk må han pent sitte på gulvet eller legge seg under en stol, og det har han ingen problemer med. Men jeg må "lære" han det for hvert nye sted vi kommer, hvilke ting han får sitte på og ikke. Når han vet at en sofa er "off limits" så prøver han seg ikke. Mens her hjemme vet han at det er ok, og det er ikke lett å få han ned fra sofaen her, hehe. Når en hund kan lære forskjellen på hjemmesofa og bortesofa, så kan barn det også. Men er det én ting mine unger ikke skal få lov til, så er det å sparke i flyseter/kinoseter/busseter/togseter. Der blir det ingen nåde, ellers tror jeg at jeg binner fast føttene deres.

 

[Aaavinter]

Tror helt ærlig talt at jeg også kommer til samsove, med mindre fremtidige barn elsker å ligge alene og synes jeg er innpåsliten. Men er helt enig: ingen klatring på møbler! Det blir som med hunden. Her hjemme får han ligge i sofaen og dra seg. På besøk må han pent sitte på gulvet eller legge seg under en stol, og det har han ingen problemer med. Men jeg må "lære" han det for hvert nye sted vi kommer, hvilke ting han får sitte på og ikke. Når han vet at en sofa er "off limits" så prøver han seg ikke. Mens her hjemme vet han at det er ok, og det er ikke lett å få han ned fra sofaen her, hehe. Når en hund kan lære forskjellen på hjemmesofa og bortesofa, så kan barn det også. Men er det én ting mine unger ikke skal få lov til, så er det å sparke i flyseter/kinoseter/busseter/togseter. Der blir det ingen nåde, ellers tror jeg at jeg binner fast føttene deres.

Ja jeg elsker nå å samsove, i starten synes keg det var litt skummelt for hun var så lita og jeg var redd for å klistre henne men oppdaget løsninner for å tilpasse samsovingen inne for div anbefalinger etc mye letter mtp amming, det har hendt flere ganger at jeg har voknet av at lille tuppa har startet å forsyne seg selv og det er så mye kooos. Mannen synes det er greit, men han er litt mindre begeistret for samsovingen siden vi to jentene har en tendens til å bruke litt stor plass

Og ja jeg er enig med dette med møblene, det kommer til å bety at det blir endel «kamper» som må tas. Men det er kamper jeg ønsker å ta for at barnet mitt skal oppføre seg skikkelig på besøk hos andre

 

[Mor2barn]

Nei ikke før jeg fikk barn, for opplevde første unge som ekstremt enkel. Og fordi det, så satt jeg med en tanke om at byssemammaeer kunne takke seg sjøl for de utslitte armene og tusener av skrittene over stuegulvet. Men så fikk to veldig gode venninner babyer. Og nå skjemmes jeg av at jeg i det hele tatt kunne tenke den tanken. Aldri mer skal jeg dømme mammaer igjen.

Skjønner godt tanken din ja, for eldste ville ikkje sova på natta. Men nr 2 skrek 20 timer i døgnet. Eg jobbet i bhg, så var ikkje bastant på noko

 

[VictoriaH]

Noen direkte holdninger (av typen pirke på andre) har jeg vel neppe hatt offentlig, men selvfølgelig gjort meg mine tanker om hva jeg ønsker videreformidle til egne barn av verdier og holdninger, det har ikke endret seg nevneverdig.

For meg er trygghet viktig så skrikekurer og lignende blir aldri praktisert her. Jeg har fra dag 1 vært opptatt av at mine barn skal få det de trenger og har behov for; for eksempel har frøkna inntil nylig sovet på oss dag og natt for det var det hun trengte. Nå derimot viste hun klare tegn til å klare sove alene (stort sett) og det går fantastisk bra. Ble derimot belært fra andre om at hun bare måtte legges ned, få skreket fra seg og lært seg å sove selv/alene. Det er helt imot mine instinkter.

 

[Musemor med tre søte små]

Ikke som jeg kan huske på i farten

 

[Missie]

Så fine tanker, viktig det du sier

Takk for det

 

[Maddieh]

Noen direkte holdninger (av typen pirke på andre) har jeg vel neppe hatt offentlig, men selvfølgelig gjort meg mine tanker om hva jeg ønsker videreformidle til egne barn av verdier og holdninger, det har ikke endret seg nevneverdig.

For meg er trygghet viktig så skrikekurer og lignende blir aldri praktisert her. Jeg har fra dag 1 vært opptatt av at mine barn skal få det de trenger og har behov for; for eksempel har frøkna inntil nylig sovet på oss dag og natt for det var det hun trengte. Nå derimot viste hun klare tegn til å klare sove alene (stort sett) og det går fantastisk bra. Ble derimot belært fra andre om at hun bare måtte legges ned, få skreket fra seg og lært seg å sove selv/alene. Det er helt imot mine instinkter.

Æsj liker ikke skrikekurer... her tenker jeg at frøkna skal få bestemme selv om hu vil sove med oss eller uten, håper det blir klare signaler. Så liker måten dere har gjort det med Leah

 

[AnneS]

Æsj liker ikke skrikekurer... her tenker jeg at frøkna skal få bestemme selv om hu vil sove med oss eller uten, håper det blir klare signaler. Så liker måten dere har gjort det med Leah

Det er så koselig å samsove med de små, og så lettvint når man ammer
Savner det, jeg. Hvis minsten våknet tidlig på morgenen når han sov i egen seng så var det bare å ta han opp, koble han på puppen og sove videre

 

[VictoriaH]

Æsj liker ikke skrikekurer... her tenker jeg at frøkna skal få bestemme selv om hu vil sove med oss eller uten, håper det blir klare signaler. Så liker måten dere har gjort det med Leah

Er jo for så liten tid også, sett i etterkant. Hun får sove på oss når hun trenger det og egen seng når hun vil det