Bastante meninger før man får egne barn
- Trådstarter Kengu
- Opprettet
...om? 
Barn? eoppdragelse?
Jeg kommer aldri til å ta barna mine med i dyrepark, på akvarium, på sirkus, eller på noen form for ponnyridning utover ekte rideskoler med sertifisering. Det kan jeg si 100% bastant og om 10 år når vi forhåpentligvis har 2 barn så skal du få lov å komme på kontrolltermin Hehe. Om oppdragelse så har jeg lært fra hundetrening: alle er individer og ingen ting har en fasit. Men jeg kommer aldri til å bevege meg utenfor hovedtematikken som er å behandle individet med respekt og ikke gjøre vondt selv om det kanskje føles som en enkel løsning/snarvei. Der tør jeg være 100% bastant, også før barnet/barnene kommer
Barn? eoppdragelse? Jeg kommer aldri til å ta barna mine med i dyrepark, på akvarium, på sirkus, eller på noen form for ponnyridning utover ekte rideskoler med sertifisering. Det kan jeg si 100% bastant og om 10 år når vi forhåpentligvis har 2 barn så skal du få lov å komme på kontrolltermin
Hehe. Om oppdragelse så har jeg lært fra hundetrening: alle er individer og ingen ting har en fasit. Men jeg kommer aldri til å bevege meg utenfor hovedtematikken som er å behandle individet med respekt og ikke gjøre vondt selv om det kanskje føles som en enkel løsning/snarvei. Der tør jeg være 100% bastant, også før barnet/barnene kommer 
Nei ikke før jeg fikk barn, for opplevde første unge som ekstremt enkel. Og fordi det, så satt jeg med en tanke om at byssemammaeer kunne takke seg sjøl for de utslitte armene og tusener av skrittene over stuegulvet. Men så fikk to veldig gode venninner babyer. Og nå skjemmes jeg av at jeg i det hele tatt kunne tenke den tanken. Aldri mer skal jeg dømme mammaer igjen.
FruMarihøne
Glad i forumet
Er det noe spesielt du sikter til?
Jeg synes ikke det er galt å bestemme seg for hvordan ting skal være, når det er ting man får gjort noe med. Feks ha klare regler ved matbordet eller med tanke på godis osv.
Når det kommer til ting man ikke egentlig får gjort noe med (som ligger på hvordan barnet ER) er det jo helt ok å ha en plan, men greit å vite at det er ikke sikkert alt fungerer slik man hadde tenkt. Som ei annen her skriver -det finnes enkle barn og det finnes krevende barn.
Nja. Har hatt meninger om at ungen skal spise det vi spiser og at vi ikke skulle bruke babymat. Det har vi holdt (utenom fra 4-6 mnd da mme ikke var nok, da fikk han moste grønnsaker)
Oppdragelse sa jeg ikke så mye på, bortsett fra at jeg ikke skulle gi etter. For eksempel så har jeg familie som har en unge som får alt hu peker på, foreldrene gir etter på alt. «Ikke spis osten før brødskiva, da må du spise brødet uten pålegg». Ungen spiser osten og får ny skive ost.
Det har vi holdt. Sier jeg nei så mener jeg nei.
Visste ikke så mye om hvordan det var å ha barn før vi fikk barn (selvfølgelig) så jeg tok det litt som det kom
Oppdragelse sa jeg ikke så mye på, bortsett fra at jeg ikke skulle gi etter. For eksempel så har jeg familie som har en unge som får alt hu peker på, foreldrene gir etter på alt. «Ikke spis osten før brødskiva, da må du spise brødet uten pålegg». Ungen spiser osten og får ny skive ost.
Det har vi holdt. Sier jeg nei så mener jeg nei.
Visste ikke så mye om hvordan det var å ha barn før vi fikk barn (selvfølgelig) så jeg tok det litt som det kom
MarMa89
Glad i forumet
Ja, jegvhadde spesielt ei venninne som Pirka på mye jeg gjorde.. hu syns blant annet jeg sa «nei» for ofte til barnet, det var et negativt ladet ord..satt gjerne og fortalte meg hvordan barneoppdragelse skulle være.. hun utdannet seg som pedagog.. hadde ingen barn selv.. hun har måttet svelge mange av sine ord
Jeg hadde nok ikke så mange, annet enn at barn skal sove om natta. Fikset det greit. Synes det er morsomt å høre på de som ikke har barn fra før, for det er utrolig hva man gjør for å tilfredsstille det lille nurket. Jeg har aldri sunget så mye, funnet på så mye ablegøyer eller lekt så mye på gulvet som jeg har gjort de fire første årene.
Eneste jeg har slutta med nå, er forøvrig gulvleken, orker ikke det med barn i magen.
Eneste jeg har slutta med nå, er forøvrig gulvleken, orker ikke det med barn i magen
.
Helt enig, vi har det akkurat likens i vår familie! Og jeg var bastant på det samme med mat, bordskikk osv. Det var noen i nær familie som lot barna spise pålegget, men ikke brødskiva. De fikk surre til og fra matbordet som de selv ville under maten, gikk å hentet seg is og godteri som det passet seg selv osv osv. Ja jeg var bastant FØR jeg fikk barn om at det ikke er greit! Jeg forventer folkeskikk, bordskikk og at her er det de voksne som bestemmer.
GUEES WHAT?! Slik er det nå også gitt, selv med barn! Selv om man ikke har fått barn enda så betyr det ikke at man ikke kan gjøre seg opp meninger om hvordan man vil og ikke vil ha det! Og man kan uttale seg om ting til de som har barn også! Det er ikke slik at alle som har barn vet bedt selv, kan alt eller kanskje egner seg?! Jeg har jobbet i bhg i flere år, og har sett ymse slag av foreldre og oppdragelser.
Hvis jeg har en utfordring med noen av barna kan jeg like gjerne ta imot tips ifra noen som ikke har barn som fra noen som har barn. Noen ganger er det greit å få input fra noen som ikke står i situasjonen selv, og som ser saken fra utsiden og en annen vinkel enn hva man gjør selv.
Har vel mer overordnede mål om hva vi vil oppnå, feks at vi vil ha en trygg unge som kan si fra når de ikke vil, og at ungen skal være omgjengelig slik at både barn og voksne synes ungen er hyggelig å være sammen med. Aldri la kjefting,masing eller slikt ta over i hverdagen.
Av bastante ting er det nok litt med mat og hva man spiser til hverdags og et par ting til,og det blir vi å holde.
Som et par over sier,så lærer man mye de årene uten barn også av å se på andre og hva de gjør. De blir jo eksempler på godt og vondt på ting som jeg enten føler vi ikke vil gjøre, eller ting som får helt feil effekt, eller eksempler på ting som er lure og veldig gode fremgangsmåter. Jobbet også som assistent i bhg da jeg studerte for å bli noe helt annet,og lærte utrolig mye av de flinke ansatte og å se hvordan de løste en del situasjoner. Tenker at man skal stjele de gode tingene som andre gjør, men også være kritisk (inni seg selv,ikke til dem ) når det gjelder ting som ikke blir bra.
Av bastante ting er det nok litt med mat og hva man spiser til hverdags og et par ting til,og det blir vi å holde.
Som et par over sier,så lærer man mye de årene uten barn også av å se på andre og hva de gjør. De blir jo eksempler på godt og vondt på ting som jeg enten føler vi ikke vil gjøre, eller ting som får helt feil effekt, eller eksempler på ting som er lure og veldig gode fremgangsmåter. Jobbet også som assistent i bhg da jeg studerte for å bli noe helt annet,og lærte utrolig mye av de flinke ansatte og å se hvordan de løste en del situasjoner. Tenker at man skal stjele de gode tingene som andre gjør, men også være kritisk (inni seg selv,ikke til dem ) når det gjelder ting som ikke blir bra.
Nei det er det ikkkf, det var noe jeg lurte oå etter 14 år på forum
Jeg ha vært ganske liberal i forhold til barneoppdragelse, så lenge gode holdninger og verdier blir tillært barnet, så skal det alltids være spillrom for feiling. Og at barn skal få muligheten til å lære av sine feil, men samtidig føle en trygghet til å kunne snakke om det dersom det er noe. En gjensidig forståelse og respekt er noe jeg setter høyt, og mener at man ofte kan gjenspeiles i sine barn.
Kardemommeloven er veldig fin, og er med på å skape en sosial enighet i hva som er greit og ikke greit. Rutiner og forutsigbarhet er noe man jobber seg frem mot etterhvert som man lærer barnet sitt å kjenne som unike, individuelle individer der ingen er lik, eller er likt sammensatt
Kardemommeloven er veldig fin, og er med på å skape en sosial enighet i hva som er greit og ikke greit. Rutiner og forutsigbarhet er noe man jobber seg frem mot etterhvert som man lærer barnet sitt å kjenne som unike, individuelle individer der ingen er lik, eller er likt sammensatt
Etter å ha vært hundeeier noen år hadde jeg allerede erfaring med at man umulig kan forberede seg til alt.
Så hadde vel lite bastante meninger utover at barnet mitt skulle få en trygg oppvekst, ikke utsettes for gråtekurer eller lignende, og det står jeg for. Har en veldig «velg dine kamper»-holdning og slik er det lettere å ha fokus på hva som faktisk er viktig for meg og pappaen som foreldre. Og vi er heldigvis enige om de store tingene.
Så hadde vel lite bastante meninger utover at barnet mitt skulle få en trygg oppvekst, ikke utsettes for gråtekurer eller lignende, og det står jeg for. Har en veldig «velg dine kamper»-holdning og slik er det lettere å ha fokus på hva som faktisk er viktig for meg og pappaen som foreldre. Og vi er heldigvis enige om de store tingene.
Så fine tanker, viktig det du sierJeg ha vært ganske liberal i forhold til barneoppdragelse, så lenge gode holdninger og verdier blir tillært barnet, så skal det alltids være spillrom for feiling. Og at barn skal få muligheten til å lære av sine feil, men samtidig føle en trygghet til å kunne snakke om det dersom det er noe. En gjensidig forståelse og respekt er noe jeg setter høyt, og mener at man ofte kan gjenspeiles i sine barn.
Kardemommeloven er veldig fin, og er med på å skape en sosial enighet i hva som er greit og ikke greit. Rutiner og forutsigbarhet er noe man jobber seg frem mot etterhvert som man lærer barnet sitt å kjenne som unike, individuelle individer der ingen er lik, eller er likt sammensatt
Det virker som det er ganske menneskelig å ha forestillinger og forventninger om fremtida hvordav alle av disse umulig kan bli akkurat slik man har tenkt
Tror alle har en ide om hvordan det er å ha sitt eget barn og hvordan oppdragelsen skal gjennomføres. Jeg nekter å tro at absolutt ALT blir sånn som man har tenkt, ved mindre noen synske egenskaper er aktivert
Jeg vet selv at jeg har gjort noen ting annerledes, kanskje ikke de største tingene, men det er ikke alt som har blitt sånn jeg tenkte og jeg tror det vil fortsette. Videre tror jeg man likegjerne kan få en oppvekker når man får et barn nummer 2 og tenker at en skal gjøre akkurat det samme som med den første, men dette er min bastante mening da sånn før jeg har erfart å oppdra to barn da
Men jeg er likevel sikker på at to barn ikke kan være helt like på alle områder og at de trenger rettledning, oppmerksomhet og positiv forsterkning på ulike områder Jeg har mange venner uten barn, og de har lik meg før jeg ble mamma ideer og forestillinger om hva og hvordan babytida og foreldrerollen skal være. Jeg er ikke opptatt av å fortelle at sånn og sånn vil det absolutt ikke bli, selv om noen ting kanskje ikke høres realistisk ut. For det skal man få gjøre erfaringer på selv tenker jeg
...om?
Jeg kommer aldri til å ta barna mine med i dyrepark, på akvarium, på sirkus, eller på noen form for ponnyridning utover ekte rideskoler med sertifisering. Det kan jeg si 100% bastant og om 10 år når vi forhåpentligvis har 2 barn så skal du få lov å komme på kontrolltermin
Haha, om oppdragelse og hundetrening, så tenker jeg akkurat det samme. Er jo et hundemenneske selv, og er innøvd i positiv trening/klikkertrening. Kommer nok til å overføre det til barneoppdragelse enten jeg vil eller ikke, for det sitter sånn i ryggmargen.
Jeg syns det har vært mange fordeler med å allerede ha oppdratt hund før jeg fikk barn
Jeg klikkertrener ikke barnet akkurat selv om jeg har gjort det mye med hunden, men det har sine fordeler å ha måttet håndtere levende vesener før altså, hehe. Men mest på dette med "velg dine kamper" syns jeg, det innså jeg fort at var en lur strategi med hunden (men nå har jeg polar spisshund da), og det har fungert gull med barnet og. Polar spisshund er vel litt som en gjennomsnittlig 3-åring, så Hehe.Jeg syns det har vært mange fordeler med å allerede ha oppdratt hund før jeg fikk barn
Har også erfaring med hund, og saken er at hundetrening er vanlig, basis læringsteori og pedagogikk. Det funker på alle mennesker,både store og små, og dyr som det finnes en form for belønning til. Hovedregelen er jo å belønne det du vil se mer av. Og det funker på alle skapninger du finner en passende belønning til.
Hehe.
Jepp, er akkurat det. Det blir litt mindre komplisert når man tenker slik på det