Barseltid

Preggers87

Elsker forumet
*MIA*
Julegavene 2019
Hvilke forventninger har dere til barseltiden/ barselkroppen? Har dere gode eller dårlige erfaringer i sekken?

Mine barseltider var preget av at mannen jobbet ekstremt mye og jeg var alene om det meste. Etter første svangerskap brukte jeg lang tid på å forsone meg med at kroppen nå var så anderledes. Plutselig hadde jeg muffinmage, strekkmerker, mange ekstra kilo, og en kropp jeg ikke visste hvordan jeg skulle kle. Med nr to var jeg mer forberedt på 4 trimester kroppen. Jeg hadde litt mer tanker om hva jeg kunne bruke av tøy etc etterpå noe som gjorde at jeg følte meg mye mer vell i eget skinn. Var ikke spesielt mye sosial fordi jeg ikke følte meg vel i noen klær, og syntes overgangen både fra 0-1 barn og 1-2 barn var veldig stor og lærekurven veldig bratt.

Håper at jeg både er mer realistisk og mer erfaren denne gangen og at overgangen fra 2-3 blir lettere :)
 
Er veldig spent på denne tiden og tror jeg skal forberede meg litt mentalt, lese om 4.trimester og ikke bare fokusere på her og nå som jeg har gjort til nå. Snakke med jordmor og bruke henne for det det er verdt, er førstegangs så vet ikke hvordan det blir. Har ei venninne som gikk på en real smell de første ukene og bare ønsket sitt gamle liv tilbake, selv om hun selvsagt elsket barnet sitt. Jeg er jo redd for at man skal havne rett på bunnen og ta det veldig tungt når søvnen uteblir og man skjønner at det ikke er noen vei tilbake (uansett hvor høyt ønsket barnet er).

Er faktisk litt glad for at mini kommer litt før jul, for da har mannen ekstra fri sammen med oss. 2 små uker sammen før man skal være alene igjen er kort tid, så håper det blir 4 uker sammen i stedet :)
 
Hvilke forventninger har dere til barseltiden/ barselkroppen? Har dere gode eller dårlige erfaringer i sekken?

Mine barseltider var preget av at mannen jobbet ekstremt mye og jeg var alene om det meste. Etter første svangerskap brukte jeg lang tid på å forsone meg med at kroppen nå var så anderledes. Plutselig hadde jeg muffinmage, strekkmerker, mange ekstra kilo, og en kropp jeg ikke visste hvordan jeg skulle kle. Med nr to var jeg mer forberedt på 4 trimester kroppen. Jeg hadde litt mer tanker om hva jeg kunne bruke av tøy etc etterpå noe som gjorde at jeg følte meg mye mer vell i eget skinn. Var ikke spesielt mye sosial fordi jeg ikke følte meg vel i noen klær, og syntes overgangen både fra 0-1 barn og 1-2 barn var veldig stor og lærekurven veldig bratt.

Håper at jeg både er mer realistisk og mer erfaren denne gangen og at overgangen fra 2-3 blir lettere :)

Hvorfor var du så mye alene? Får du mer støtte denne gangen da?
 
Er veldig spent på denne tiden og tror jeg skal forberede meg litt mentalt, lese om 4.trimester og ikke bare fokusere på her og nå som jeg har gjort til nå. Snakke med jordmor og bruke henne for det det er verdt, er førstegangs så vet ikke hvordan det blir. Har ei venninne som gikk på en real smell de første ukene og bare ønsket sitt gamle liv tilbake, selv om hun selvsagt elsket barnet sitt. Jeg er jo redd for at man skal havne rett på bunnen og ta det veldig tungt når søvnen uteblir og man skjønner at det ikke er noen vei tilbake (uansett hvor høyt ønsket barnet er).

Er faktisk litt glad for at mini kommer litt før jul, for da har mannen ekstra fri sammen med oss. 2 små uker sammen før man skal være alene igjen er kort tid, så håper det blir 4 uker sammen i stedet :)


Det er nok veldig forskjellig for de fleste men for meg var den tapte søvnen et enormt slag i ansiktet. Sammen med hormonene som kom etter fødsel. De var for meg værre en gravidhormoner hehe
 
Det er nok veldig forskjellig for de fleste men for meg var den tapte søvnen et enormt slag i ansiktet. Sammen med hormonene som kom etter fødsel. De var for meg værre en gravidhormoner hehe
Ikke sant, jeg fungerer bedre enn mannen min uten for mye søvn da men hvordan det blir med baby kan jeg jo ikke forestille meg før det skjer. Han sover gjennom det meste og jeg har allerede sagt til han at «du må også ta netter, det blir ikke bare meg hele tiden». Han sier ja, men sover jo så tungt. Nå kunne han sikkert sovet over brannalarmen så vi får se hvordan babygråt fungerer på oppmerksomheten hans :nailbiting:
 
Med nr 1 føltes det som om jeg gikk på en smell. Flytta da til Brussel 1 mnd etter fødsel, fikk mye angst og panikkanfall pga ny by og land, traumatisk fødsel som endte i utskrapning etter KS, baby med kolikk som krevde mye og sov dårlig. Klarte ikke å gå ned i vekt til før gravid vekt og følte meg uvel i kroppen, dårlig selvtillit osv. Etter 1 år følte jeg meg som meg selv igjen og hadde ikke mer angst i hvertfall, men ble da gravid med nr 2. Dạ nr 2 kom, var jeg forberedt på å begynne å trene så fort det lot seg gjøre etter KS for å få kroppen tilbake slik at jeg skulle føle meg bedre fysisk og psykisk. Trente da 2-3 ganger i uken og hadde baby hos barnepasser på treningsstudio. Gikk kjappere ned i vekt og klarte å komme meg ned til før gravid vekta før jeg fikk nr 1. Drev og litt med yoga og meditasjon, samt begynte å spille piano igjen. Følte det da gikk mye bedre fysisk og psykisk. Denne gangen har jeg ikke spesielle planer. Tenker jeg skal prøve å komme meg i form med vognturer og trening etterhvert, men kommer ikke til å stresse med det. Skal ta det som det kommer.
 
Jeg er «heldig» og har mannen hjemme i nesten 2 mnd etter fødsel. Så jeg får mye hjelp. Jeg burer meg godt inne de to første ukene. Da er det bare vår lille familie i fokus. Tar den tiden jeg og kroppen trenger.
 
Ikke sant, jeg fungerer bedre enn mannen min uten for mye søvn da men hvordan det blir med baby kan jeg jo ikke forestille meg før det skjer. Han sover gjennom det meste og jeg har allerede sagt til han at «du må også ta netter, det blir ikke bare meg hele tiden». Han sier ja, men sover jo så tungt. Nå kunne han sikkert sovet over brannalarmen så vi får se hvordan babygråt fungerer på oppmerksomheten hans :nailbiting:

Forstår at du tenker på det. Mannen har alvorlig søvnapné og selv om han nå får pustehjelp på natten sover han så tungt at jeg besten må dra i masken og slippe den rett på nesen hans for at han skal våkne Hehe... ikke nødvendig og si at det er jeg som har tatt 100% av våkenettene Hehe.... selv når jeg selv var syk! Han har hjulpet på natten når han har jobbet kveldsskift for da har han ikke lagt seg før i to tre tiden på natten. Men etter at han har lagt seg er det jeg som er på 24/7 duty. Ungene vekker ham aldri fordi det ikke går. Kommer alltid til meg. Jeg fungerer også bedre en ham. Også når jeg er syk. Jeg var veldig bitter på det lenge og kan fremdeles kjenne at det er urettferdig. Samtidig ser jeg at han gjør så godt han kan og at han ikke faker at han er trett. Han kan bruke to timer på å få gang på dagen. Om morgenen er han så svak og trett at jeg kan kile ham uten at han er i stand til å forsvare seg selv Hehe... ganske rart. Helt klart en ekstra belastning for meg når han jobbet så sykt mye ofte 13-16 helger på rad inkl ukedagene og han sto aldri opp med barna. Men han gjorde veldig mye annet. Veldig flink til å ta med barna ut så jeg fikk hvile. Hadde supre svigerforeldre som hjalp der de kunne. Har leddgikt så har mine egne utfordringer å ta hensyn til. Men etterhvert som vi ble mer erfarne og klarte å bygge på hverandres sterke sider og barna ble eldre løsner ting og man faller inn i en rytme. Men det var tøffe tider! Uten tvil. Derfor har jeg mange tanker om denne barseltiden :)
 
Jeg gruer meg litt til mannen begynner på jobb igjen etter de to ukene, om jeg er like uheldig som sist (vet ikke om de sydde for stramt eller med feil tråd, ble iallefall sinnsykt plaget). Mannen har mye ferie til gode, så han skal få lov å ta ut noe av den i den perioden gitt.

Ellers hadde vi en rolig baby sist, som sov mye. Denne gangen får ikke jeg sovet samtidig på dagtid da, har en fra før som ikke har barnehageplass. Blir spennende med to tette hjemme samtidig!
 
Vanskelig å si angående forventninger akkurat nå. Sist fikk vi første barnet våres og det gikk egentlig fint. Hun sov 21-22 timer i døgnet de første 3 mnd, jeg forsov meg alltid til ting tidlig på dagen :p Men vi hadde et helvete med amming pga stramt tungebånd (som jeg ikke visste noe om før hun var nesten 5 mnd). Så mye av barseltiden gikk ut på å amme, pumpe, amme, pumpe ca hver 1,5 time pga jeg hele tiden mistet melkeproduksjonen (etter 3 mnd), de første 3 mnd ammet vi ca hver 3. time og jeg hadde overproduksjon.

Denne gangen vil jeg ha en 3 åring i tillegg til babyen. Jeg må levere og hente i bhg, så er spent på hvordan det blir med en baby. Det som suger er at jeg bor for langt unna til at jeg får gått med barna, så må kjøre. Spent på hvordan det blir å gå inn og ut av bhg med en nyfødt og en 3 åring. Det blir nok ikke like chill denne gangen. Nå er jeg også forberedt på det med stramt tungebånd, så kommer til å få det klipt tidlig dersom det trengs!
 
Jeg gruer meg litt til mannen begynner på jobb igjen etter de to ukene, om jeg er like uheldig som sist (vet ikke om de sydde for stramt eller med feil tråd, ble iallefall sinnsykt plaget). Mannen har mye ferie til gode, så han skal få lov å ta ut noe av den i den perioden gitt.

Ellers hadde vi en rolig baby sist, som sov mye. Denne gangen får ikke jeg sovet samtidig på dagtid da, har en fra før som ikke har barnehageplass. Blir spennende med to tette hjemme samtidig!

Oi! Når begynner eldste i barnehagen da?
 
Vanskelig å si angående forventninger akkurat nå. Sist fikk vi første barnet våres og det gikk egentlig fint. Hun sov 21-22 timer i døgnet de første 3 mnd, jeg forsov meg alltid til ting tidlig på dagen :p Men vi hadde et helvete med amming pga stramt tungebånd (som jeg ikke visste noe om før hun var nesten 5 mnd). Så mye av barseltiden gikk ut på å amme, pumpe, amme, pumpe ca hver 1,5 time pga jeg hele tiden mistet melkeproduksjonen (etter 3 mnd), de første 3 mnd ammet vi ca hver 3. time og jeg hadde overproduksjon.

Denne gangen vil jeg ha en 3 åring i tillegg til babyen. Jeg må levere og hente i bhg, så er spent på hvordan det blir med en baby. Det som suger er at jeg bor for langt unna til at jeg får gått med barna, så må kjøre. Spent på hvordan det blir å gå inn og ut av bhg med en nyfødt og en 3 åring. Det blir nok ikke like chill denne gangen. Nå er jeg også forberedt på det med stramt tungebånd, så kommer til å få det klipt tidlig dersom det trengs!


Har tatt buss med begge to, sommer som vinter og jeg lover deg! Det er ikke enklere å gå enn å kjøre. Vær glad du kjører! Å plutselig sitte på et steingjerde i vind og regn og amme, skrikende barn på bussen som må pakkes opp og ned i varmen, for ikke å snakke om av og på stigning, trette små ben, trassanfall og Gud hvor tregt det kan gå. Bor 5 min med buss fra barnehagen men jeg kan lett bruke 1,5-2 timer på levering og Like lenge på henting. Vente på buss, tar tid å levere og å hente. Da er set deilig å korte ned tiden med å kjøre bil på grunn av planleggingen som må til :)
 
Oi! Når begynner eldste i barnehagen da?

Mest sannsynlig august 2021, men har sendt inn søknad om opptak tidligere. Det er dog veldig vanskelig her! Hadde ikke trodde de skulle bli så tette, for jeg har ikke blitt så lett gravid tidligere. :p Men, har svigers 5 minutter unna og de passer han allerede to dager i uka så jeg får jobbet litt, og de ser nok ikke mørkt på å ha han litt når nr 2 kommer. De jobber ikke så de syns det er kjempemorsomt å ha han der til å lage litt liv og røre. :)

Må lære meg å amme i bæresjal da, tenker jeg. :p
 
Med nr1 var vi på nyfødt intensiv 16 dager, født 33+3. Gikk fint. Mannen hadde hjemmekontor den gang, men var opptatt med jobb så hjemme var det jeg som styrte med lille, alikevel var det nok en trygghet at mannen var i nærheten. Han var rolig baby så barsel med nr1 bar veldig fin tid. Kroppen hadde sine merker og div, var litt overvektig i utgp. så jeg hadde aldri særlig dårlig forhold til kroppen etterpå.

Nr2 litt annen historie, med en spirivipp storebror på 2,5år hvor søskenkjærlighet praktisk vært fraværende fram til 4 års alder har det vært tøfft. 1 er èn, men å ha 2 er noe helt annet. Rutiner var enkle å få på plass mye pga hadde én unge fra før.

Med nr3 har jeg ikke så veldig forventninger. Tror jeg vil slappe mer av ift de to eldre brødrene som vil være 5 og 7 år. Mannen i jobb utenfor hjemmet og barna i bhg og skole. Håper på at barna ikke blir for sjalu, de gleder seg veldig på at lillebror skal bli født.. men ingen vet hvordan de tar det når han først er kommet :) nr1 skal utredes på'nytt da han er veldig urolig i kroppen, konsentrasjonsvansker på skolen. Han kan være høyt og lavt, så er spent på den delen ift nytt barn.
 
Starten var tungt mentalt for meg så jeg gruer litt til det. Men håper det var overgangen fra å være alene til å ha en baby som gjorde det så tungt sist.

Kroppen vet jeg forandres men stresset ikke med det sist og håper det blir likt denne gangen. Var tilbake til det jeg var kjent med innen 3-4 mnd ca . Og det synes jeg var helt greit .
Ellers har mannen en grei jobb som lar seg kombinere med småbarnsliv.
 
Når det gjelder kroppen skal jeg ha 6 uker treningsfri etter fødsel. Jeg regner også med å være rimelig posete denne tiden. Og håper at jeg er i førgravid tilstand 9 mnd etter fødsel - akkurat i tide til Oslo halvmaraton. Jeg har en del halvmaraton og langdistanseløp over 10 km bak meg så jeg vet hva jeg går til.

Sambo tar ut avspasering etter hans 2 uker og går rett inn i juleferie. Så han regner ikke med å være på jobb før i januar.

Jeg håper på sovebaby, men er forberedt på det motsatte. Jeg forventer at sambo tar sin del av stell og pass - noe som jeg fant ut med forrige barnefar ikke nødvendigvis kommer sånn helt av seg selv.

Husarbeid blir nedprioritert fra min side. Dette er tydelig kommunisert til resten av husstanden.
 
Har tatt buss med begge to, sommer som vinter og jeg lover deg! Det er ikke enklere å gå enn å kjøre. Vær glad du kjører! Å plutselig sitte på et steingjerde i vind og regn og amme, skrikende barn på bussen som må pakkes opp og ned i varmen, for ikke å snakke om av og på stigning, trette små ben, trassanfall og Gud hvor tregt det kan gå. Bor 5 min med buss fra barnehagen men jeg kan lett bruke 1,5-2 timer på levering og Like lenge på henting. Vente på buss, tar tid å levere og å hente. Da er set deilig å korte ned tiden med å kjøre bil på grunn av planleggingen som må til :)
Vi bodde bare 100 meter unna bhg før og like langt unna Østmarka i Oslo før, så var mye ute med vogna. Vi gikk til bhg, butikken, t-banen, skogen, lekeplasser og egentlig alt før. Nå bor jeg ikke så bra til når det kommer til alt over, og kjører overalt (får ikke sykla en gang pga formen min er så dårlig), og kjenner på at det suger skikkelig! Buss er ikke no alternativ her, fordi det går ingen her :p haha. Så må kjøre, gå eller sykle. Savner å kunne gå hit og dit, men er for dårlig dette svangerskapet til at jeg orker det med 2,5 åringen nå :(

Hørtes slitsomt ut det du beskriver! Skjønner at det er bedre med bil enn med buss da ja :)
 
Kropps messig er jeg spent denne gangen. Jeg gikk jo opp halve kroppsvekten min sist (24kg), men var tilbake til startvekt rundt 3 mnd etter fødsel og veide alt for lite 5 mnd etter fødsel. Slet veldig med å komme Enge opp igjen i vekt og brukte lang tid på det.

Denne gangen veier jeg hittil nesten 2 kg mer enn startvekten (det er jo baby, morkake, livmoren fostervann og pupper), så er spent på hvor mye jeg går opp i vekt totalt. Også spent på hvordan kroppen blir etter fødsel, men jeg stresser ikke med det. Vi har god forbrenning i familien og jeg kommer nok til å gå mye turer med vogn og leke ute med da 3 åringen vår, så går nok kjapt ned i vekt igjen. Bare håper ikke jeg går for mye ned i vekt igjen, som sist.

Fikk 3-5 små strekkmerker sist selv om magen og kroppen ble gigantisk og alle spurte om jeg var gravid med flere enn 1, denne gangen er magen allerede mye større enn sist og jeg har vært dårlig med å smøre meg. Så er spent på om jeg får mange strekkmerker eller ikke :p håper på ingen flere nye, meeen har ikke annet valg enn å ta det jeg får haha
 
Mest sannsynlig august 2021, men har sendt inn søknad om opptak tidligere. Det er dog veldig vanskelig her! Hadde ikke trodde de skulle bli så tette, for jeg har ikke blitt så lett gravid tidligere. :p Men, har svigers 5 minutter unna og de passer han allerede to dager i uka så jeg får jobbet litt, og de ser nok ikke mørkt på å ha han litt når nr 2 kommer. De jobber ikke så de syns det er kjempemorsomt å ha han der til å lage litt liv og røre. :)

Må lære meg å amme i bæresjal da, tenker jeg. :p


Da kan jeg ikke si meg noe annet en imponert! Og du er heldig som har Svigers :) har også fantastiske svigerforeldre som har hjulpet mye :) nå er de 5 år eldre, pensjonister og med sviktende helse. Så regner ikke med så mye denne gangen. Alt blir en bonus. Skal definitivt investere i close caboo og en annen sele jeg ble anbefalt på en bæregruppe. Er alene med barna annenhver uke når mannen jobber skift og uten bil blir det buss og å ta føttene til hjelp :) du er tøff!!
 
Back
Topp