Plages dere av barseltårer?
Jeg har vært hjemme nå i tre dager med gutten min, og hver kveld så griner jeg så jeg trur jeg skal kaste opp. Jeg er hele tiden å sjekker at han puster, ikke er for varm eller kald. Jeg oroer meg at han sover for mye, sover for lite, at han får for lite mat, at jeg ammer feil. Får ikke slappe av. Jeg vil heller ikke gå fra han, uten ligger mestadels i soverommet og ser på han. Har fått sove litt, men ikke mye.
Så er jeg veldig opptatt av at samboeren min skal få nok søvn så han klarer å skifte bleie på natten, men jeg er oftest med han å bare ser på. Han sier han er lykkelig, men jeg ser på han at han er litt stressa. Får ikke snakke orntlig (ordentligt, är dålig på norska[&:]) med han, da han er som gutter flest. [:D]
Jeg har vært hjemme nå i tre dager med gutten min, og hver kveld så griner jeg så jeg trur jeg skal kaste opp. Jeg er hele tiden å sjekker at han puster, ikke er for varm eller kald. Jeg oroer meg at han sover for mye, sover for lite, at han får for lite mat, at jeg ammer feil. Får ikke slappe av. Jeg vil heller ikke gå fra han, uten ligger mestadels i soverommet og ser på han. Har fått sove litt, men ikke mye.
Så er jeg veldig opptatt av at samboeren min skal få nok søvn så han klarer å skifte bleie på natten, men jeg er oftest med han å bare ser på. Han sier han er lykkelig, men jeg ser på han at han er litt stressa. Får ikke snakke orntlig (ordentligt, är dålig på norska[&:]) med han, da han er som gutter flest. [:D]