Barseltårer?

Jeg føler meg også nedstemt for tiden. Lillegullet vårt er bare åttedager gammel og oppfører seg i grunn eksemplarisk med å sove å spise. Men allikevel har jeg en rar og tyngende følelse i brystet og går rundt med klump i magen hele tiden. Kjenner at jeg gruer med til hver natt. Han vil nemlig ikke ligge i sengen sin og heller ikke mellom oss. Så vi sover med han hver sin gang på brystet... Ganske slitsomt!! Vi prøver å lure han ned mellom oss, men da våkner han å skriker... Noen råd kanskje??
 
Ellers vil jeg si at jeg har en mann som er helt utrolig!!! Han tar han stort sett hele tiden på dagen når jeg ikke ammer.. JEg har også slitt med å få i meg mat, så ligger stort sett på sofaen om dagen...
 
Hmm...nei ikke helt sånn jeg hadde sett for meg nei..Men godt å lese at det er andre i samme situasjon...
 
Det er synd at vi må ha disse følelsene, men sikkert bra av noen grunn. En stoor klem til alle dere.
 
jeg er bare inne å sniker litt..
Fikk så utrolig vondt av dere, hadde det akurat sånn med førstemann!!Tror nesten jeg var i sånnen fødsels depresjon, søkte aldri hjelp, det gikk seg bare til liksom!
Problemet mitt var manglende hjelp tilstedeværelse av samboer, pluss en unge som var våken hver andre time natten gjennom!hver natt i ca 3 mnd.. trodde ikke det gikk ann å bli så psykisk sliten!
Sleit med lite melk, og ga tillegg..
Var utslitt og alltid en vond klump i magen, uansett..
 
Husker ike helt tid ting gikk seg til å denne morsgleden kom hoppende.. var nok rundt 3 mnd tror jeg..
For min del er dette en vond tid å tenke tilbake på, pga at jeg ikke snakket med bl.a sambo eller andre om mine følelser.
 
Nå venter jeg nummer 2 i mai, og vet jeg er MYE bedre forberedt, og har ei heller forventinger til sambo, da vi ikke bor sammen lengre..
Ville egentlig bare si at det går over![:D]
 
Heia!
 
Jeg kjenner meg også igjen i noe av det dere skriver! Jenta vår sover stort sett på dagtid, men på kveldene/natten vil hun ikke sove. Bare ligger å ser rett ut i lufta hvis vi holder henne, men begynner å grine hvis vi legger henne fra oss... Sånn holder hun på i noen timer. Det sliter! Så tenker jeg på hvordan jeg skal takle det når mannen begynner på jobb igjen til mandag, og jeg ikke har noen å be om hjelp om natten..  Jeg kjenner at alt tar på, og tar lett til tårene. Begynte faktisk å grine da jeg ikke fant ammeinnlegga mine i ull her forleden dag... Det sier litt om hvor utpå følelsene sitter.... hehe Og da faren min og søstera mi ikke kunne den datoen jeg hadde tenkt å døpe henne, da begynte jeg også å grine.. HJELPES!!!
 
Jeg syns dette høres ut som mer enn bare barseltårer...
Jeg tror jeg ville snakket med en jordmor eller legen om dette[:)]
Det verste du kan gjøre er å IKKE sette ord på tankene dine, bare få ut alt sammen til noen som kan hjelpe deg der du er[:)]
Ønsker deg masse lykke til! Og sender en stor klem[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp