Barseltårer

Undomiel

Forumet er livet
Smånissene 2022
Flere som opplever det, eller har opplevd det før?

Her flommer det over av følelser til tider. Lykke, bekymringer, kortvarig nedstemthet og ekstremt lettrørt er ting som utløser tårer her i gården! Kan nesten ikke høre på musikk, feks julemusikk, uten å bli så rørt at jeg griner!! :O

Litt slitsomt, men godt å vite at det er normalt!
 
Jeg har hatt min andel med tårer. Var verst de to første ukene, da gren jeg for alt! Nå har vi bikket tre uke siden fødsel, og jeg TROR jeg har litt mer kontroll på følelser og tårer nå ;)
 
Skjer av og til - verste er vel når det kommer reklame/brev fra redd barna ol :/
 
Jeg har hatt min andel med tårer. Var verst de to første ukene, da gren jeg for alt! Nå har vi bikket tre uke siden fødsel, og jeg TROR jeg har litt mer kontroll på følelser og tårer nå ;)
Ja, det verste er når det kommer så innmari brått på! I gå så jeg på storebror mens han spiste kveldsmat, og ble plutselig slått av følelsen av stolthet over hvor stor og flink han er:D Måtte bare gå ut av kjøkkenet! :O I dag begynte jeg å gråte fordi jeg plagdes med bilstolen til frøkna.. Så innmari slitsomt...
 
Åjada :-) senest nå nettopp, sitter og ser på norske helter på TVNorge... ble helt voldsomt rørt
 
Ja, det verste er når det kommer så innmari brått på! I gå så jeg på storebror mens han spiste kveldsmat, og ble plutselig slått av følelsen av stolthet over hvor stor og flink han er:D Måtte bare gå ut av kjøkkenet! :O I dag begynte jeg å gråte fordi jeg plagdes med bilstolen til frøkna.. Så innmari slitsomt...

Jeg skjønner akkurat hva du mener! Hadde noen sånne "Du er så liten og søt, men vokser så fort"- sammenbrudd. Helt merkelig hvordan hormoner bare overstyrer alt av fornuft og selvkontroll :p
 
Var du veldig hormonell i svangerskapet og? Jeg har vært litt men ikke noe særlig. Så syns det er så rart at det er så mye nå!
Nei, var egentlig ikke det..Hadde så klart noen utbrudd helt I starten (eller hvis jeg var veldig, veldig trøtt) - men ikke på samme måte som nå :o

Nesten godt å høre det ikke bare er meg :P
 
Har ikke hatt noe denne gang :) men sist gang fikk jeg det helt ekstremt. Men da klarte jeg heller ikke å tenke at det var normalt. Trodde jorden og verden hadde gått under omtrent.
 
Sniker fra september. Hold ut, det går over!;) Jeg gråt hele tiden i begynnelsen. Husker godt vi skulle spise fredagstaco etter at vi var kommet hjem fra sykehuset. Snuppa sov i vugga si, og alt lå til rette for et hyggelig måltid. Men der satt jeg med tacoen i hånda og strigråt:p Mannen ble helt forskrekka, men jeg kunne ikke svare på hvorfor jeg gråt. Det bare strømmet på med alle slags mulige følelser;) Man blir heldigvis mer i vater etter hvert:D
 
Gurimeg som jeg gråt under det innslaget!
Derfor jeg måtte la vær å se på, hadde kommet til å brøte helt sammen! :P men sånt griner man jo av uansett nesten. Men å sitte med babyen min på brystkassa og se på det, og tenke på hvor skjørt livet er, det hadde blitt for mye...
 
Back
Topp