Barseltårer?

Lottamink

Lottamink

Andre møte med forumet
Kom hjem fra sykehuset med lille jenta vår forrige lørdag. Mandag kom og jeg trodde jeg hadde sluppet helt unna de såkalte barseltårene som de sier ofte kommer dag 3 eller 4. Lørdag og søndag hadde vi en del uanmeldt besøk. Mandag begynte det. Jeg gråt for det meste. Usikker ang alt, så inderlig glad i jenta vår og mannen min. Knakk helt sammen spesielt hver gang han var støttende og sa noen fine ord. Grininga har roet seg, men jeg har grått hver dag siden. Er det veldig unormalt? I dag har jeg hatt en kjempefin for-og ettermiddag og følte meg selvsikker og med ny energi. Nå i kveld klarer jeg likevel ikke å la være å grine. Det er ingenting som egentlig burde få meg til å føle slik og alt ligger til rette for at alt skal gå bra fremover. Likevel føler jeg at små ting virker håpløst. Jeg synes det er skummelt å trille vogn, ha henne i bilstol, besøke andre og div.. Jeg har gjort alt likevel og det har så klart gått tilsynelatende bra. Er det noen flere som har det sånn? Kommer det til å gå over?
Takk for svar (:
 
Tredje barnet mitt og kan ikke huske å ha hatt d slik med de to andre. Men føler det litt likt. Har ikke grått ennå men vært nesten flere ganger, lillesnuppa er 2 døgn men regner med det er hormonene som herjer :p
 
Fødselsdepresjon? Eller kanskje du bare er noe ekstra sensitiv, enda mye hormoner innabords :)
 
Trur det er veldig normalt! Venninna mi sa hu gråt veldig mye de to første ukene, og at det skulle lite til for å utløse det. Går nok over snart :) Snakk med helsesøster når dere skal på første kontroll :)
 
Har hørt at du kan bli litt utafor når melken kommer. På meg stemte det. Da melken kom ordentlig i gang, tredje dagen, var jeg på gråten hele tiden..uten grunn, du bare føler alt er litt overveldende.. Vekslet mellom bekymret, lykkelig, redd, osv osv. Var over fjerde dagen her. Er veldig vanlig å ha det sånn, men hvis det vedvarer ville jeg snakket med helsesøster. Viktig å være åpen, og det er du jo allerede her, så dette går nok fint :) Forresten: høres ut som dere har hatt masse besøk, og vært ute og fartet selv? Kanskje lurt å bare ta det helt rolig en stund? Folk forstår nok hvis man forklarer at man vil ha litt ro både for egen og babyens skyld
 
Nå har jeg ikke født selv enda, men jeg har en venninne som gråt i 4-5 dager da hun kom hjem fra sykehuset. Hun var helt sikker på at hun hadde fått fødselsdepresjon, men tårene ga seg etter en ukes tid. De måtte også si nei til besøk i starten fordi det ble for mye styr.
 
Jeg tror det er veldig normalt :) mini ligger i magen enda så har ingen erfaring.
Men har flere venniner som har hatt barseltårene på ulike måter, noen de første dagene, noen etter noen dager og også noen i noen uker.
Disse har ikke hatt noe fødselsdepresjon son jeg ser flere nemner, det har bare vært hormoner og den nye hverdagen som har vært overveldende.

Så det er nok lurt som andre skriver å nyte barseltiden - få litt tid til å være ny familie uten alt for mye besøk :)
 
Lottamink skrev:
Kom hjem fra sykehuset med lille jenta vår forrige lørdag. Mandag kom og jeg trodde jeg hadde sluppet helt unna de såkalte barseltårene som de sier ofte kommer dag 3 eller 4. Lørdag og søndag hadde vi en del uanmeldt besøk. Mandag begynte det. Jeg gråt for det meste. Usikker ang alt, så inderlig glad i jenta vår og mannen min. Knakk helt sammen spesielt hver gang han var støttende og sa noen fine ord. Grininga har roet seg, men jeg har grått hver dag siden. Er det veldig unormalt? I dag har jeg hatt en kjempefin for-og ettermiddag og følte meg selvsikker og med ny energi. Nå i kveld klarer jeg likevel ikke å la være å grine. Det er ingenting som egentlig burde få meg til å føle slik og alt ligger til rette for at alt skal gå bra fremover. Likevel føler jeg at små ting virker håpløst. Jeg synes det er skummelt å trille vogn, ha henne i bilstol, besøke andre og div.. Jeg har gjort alt likevel og det har så klart gått tilsynelatende bra. Er det noen flere som har det sånn? Kommer det til å gå over?
Takk for svar (:
Klikk for å utvide …

Jeg sniker fra desember. Klarte ikke la vær å kommentere :)

Jeg hadde det helt likt! Her kom tårene når melka kom på dag 3. Gråt, gråt og gråt dagen lang helt uten grunn. Man får jo nesten dårlig samvittighet også for å føle seg så trist når man egentlig skal være så lykkelig over den lille bylten man har fått, samtidig er man jo lykkelig.

Irriterte meg mye over familie som sa "det går over! Det blir bedre", for det føltes jo IKKE ut som det. Men det gjør faktisk det! Det er viktig å snakke med noen om det om det går over flere uker. Det er myye vanligere enn vi tror. Problemet er bare at alt ser så perfekt ut hos alle andre som nylig har født, som for eksempel bloggere.

Prøv å slapp mest mulig av, og få all hjelp du kan ta i mot :-) plutselig er alt mye lettere. Her tok det et par uker før jeg turte å reise alene med babyen i bilen uten mannen, jeg visste jo ikke hvordan jeg skulle ta av babysetet og var redd hun gråt bak mens jeg kjørte. Hadde overlatt alt dette til han hele tiden. Alt var jo så mye tryggere når mannen var med :p man må bare hoppe i det, så går det som regel veldig bra :-) Her hjalp rutiner enormt. Da følte jeg endelig at jeg hadde kontroll over hverdagen! Skal sies at dattera mi hadde kolikk i tillegg, det hjalp ikke mye på hormonene mine :p
 
Last edited:
Sniker fra juli

Jeg hadde det helt likt som deg!
Jeg måtte kutte helt ut med besøk og hadde mammaen min her som hjalp meg så jeg skulle føle meg tryggere på vesle jenta. Slapp av noen dager og heller ta deg noen korte gå turer alene så du får klarnet opp i hode. Det gikk over etter en uke og idag kunne jeg ikke hatt det bedre :D
 
Nå er mini 4uker å jeg begynner å grine av ingenting, men det må ikke vær triste tårer men også lykkelige! :-)
Men jeg tenker at det muligens har noe med ammingen å gjer siden jeg fullammer enda! :-) men jeg vill tro at det er helt normalt! :)
 
Tusen takk for svar, alle sammen! Hjelper veldig å høre at flere har opplevd det samme. Må si at i dag har vært en deilig dag. Og jeg har enda ikke grått ;) (bank i bordet) :)
 
Kan jo bare være hormonene, har grått litt selv av et par ting. Men kan ikke huske å ha vært så bekymret som du forteller.. Hvis det fortsetter sånn lenge så skal man ikke se bort ifra fødselsdepresjon. Ta det opp med helsesøster/jordmor på første kontroll.
 
Her kom de på dag 3. Da jenta gikk for mye ned i velt og ikke holdt på næringa (prematur). Gråt vel i nesten to uker før det gikk helt over. Dog havnet jeg i en barseldepresjon, noe som sikkert forsterket tårene. Men det går altså over :)
 
Sniker fra mai. Jeg grein og grein og grein litt til. En dag hadde jeg gått hele dagen uten å grine, så kommentere sambo det og da grein jeg litt til :p
Er helt normalt :)
 
Sniker fra Juli:) som flere nevner er det heeelt normalt! Hadde det slik med begge mine, det går over etterhvert;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp