Barnefar og fødsel

[Femtenårmellom]

De som sier det bare er å bite i seg sykehusskrekken for en dag vet rett og slett ikke hba de snakker om!
Jeg har en reell frykt for sykehus selv, gruer meg ikke til selve fødselen, men vil hjem så fort som over hode mulig etterpå.
Jeg lå 4 dager på sykehus i våres og fikk angstanfall mens jeg lå der. Jeg vet frykten min er tåpelig, jeg vet jeg ikke trenger være redd, men det hjelper svært lite når jeg først kommer inn på sykehuset.....
Det må da være bedre både for den kommende mor, og far at noen andre er med, hvis han blir så utenfor at han ikke er til støtte for henne?
Syns folk er veldig dømmende på en situasjon de ikke forstår her nå
Og bare for å ha sagt det, min kjære skal være med på fødselen. Så jeg snakker kun om egen sykehusskrekk

 

[Frk.LilleMor]

Her har mannen sykehus skrekk og han besvimmer ved synet av blod og nåler. Men han ble med på fødselen med lille gutt. Og han svimte ikke av eller noe. Han så ut som et spøkelse en gang og det var når jordmor pressa på magen for å få ut morkaka og da kom det jo mye blod men så så han på lille gutt og fikk tilbake fargen. Så denne gangen har han sagt at han skal være med for nå vet han at det ikke er så ille som han trudde. Men håper for alles del at mannen blir med, er så mye god støtte i de når de først vill

 

[trollungen2015]

Vi har ikke snakket om det enda, men jeg tror og håper at han vil være med. Han er veldig flink til å "lese meg" og se hva jeg trenger når jeg er stressa eller har vondt noe sted, så jeg tror han vil være gull verdt å ha i rommet når riene herjer som verst...

 

[*Vanilje*]

Barnefar har ikke så veldig lyst til og være med på fødsel. han liker ikke sykehus, og ønsker å komme så fort fødselen er overstått. Så jeg skal ha med meg en god venninne. Er det fler som har fedre som ikke ønsker å være med. Jeg vil ikke tvinge han og har sagt at det er helt greit at han ikke vil være der akkurat da alt skjer. Er sikkert ikke lett og være mann oppi dette her å

Nå har min vært med på 2 fødsel allerede, men han liker det ikke.. Og vi har hver gang snakket om at han kan sitte på gangen, eller hvor det måtte være..
Jeg må helt ærlig innrømme at jeg tror jeg klarer meg vel så godt uten ham på rommet, for det er ikke så mye han gjør underveis allikevel. I tillegg vet jeg at han er veldig ukomfortabel, så det er liksom ikek noe sånn kjempepluss.
Men nå har han jo endt opp med å være med på begge, tror det er mest for at andre på en måte "forventer" det av pappen..

Men jeg tenker at det er opp til hver enkelt. Jeg synes ihvertfall at det IKKE er et must å ha med faren! Sikkert like bra med noen andre som en er komfortabel med, enn en super-ukomfortabel pappe ;-)

(men la det være nevnt at det har gått helt fint med både meg, pappa og fødsel i begge tilfeller, ingen skade skjedd på psyken til pappa heller, hehe )