Barnefar og fødsel

[Linni26]

Barnefar har ikke så veldig lyst til og være med på fødsel. han liker ikke sykehus, og ønsker å komme så fort fødselen er overstått. Så jeg skal ha med meg en god venninne. Er det fler som har fedre som ikke ønsker å være med. Jeg vil ikke tvinge han og har sagt at det er helt greit at han ikke vil være der akkurat da alt skjer. Er sikkert ikke lett og være mann oppi dette her å

 

[Tillan_baby]

Samboer er ikke særlig ivrig på det heller. Han og har litt noia for sykehus. Vil heller ikke tvinge han. Og hvis ikke han kan være noe støtte pga dårlige nerver, så vil jeg heller ikke ha han der. -da er jeg redd jeg kommer til å engste meg for at han ikke har det bra..
Søsteren min blir gjerne med, så da blir hun med om han finner ut at han ikke takler det

 

[Linni26]

Ja jeg er åpent for begge deler. Skulle han ønske og være med allikevel kan han det og vil han ikke så er det helt greit det å. Jeg blir ikke lei meg fordi. men jeg ønsker ikke å være alene så har heldigvis en god venninne som mer en gjerne vil være det med meg

 

[misscoral]

Min mann er også litt skeptisk til akkurat fødselen, og jeg tror han har litt sykehusskrekk.
Jeg skal ikke tvinge han til å være inne den siste biten av fødselen, men vil helst ha han med i begynnelsen, og at han må holde seg i nærheten i allefall
Vi får se hvordan det går, og hvordan han takler det, men skal ikke tvinge han til noen ting.

 

[dollymama]

Synes det er litt synd å lese at pappaen ikke ønsker å være med pga en frykt de egentlig ikke vet om eksisterer.. Det å få være med på fødselen til sitt eget barn er helt fantastisk, å det første møte med den lille er helt magisk og noe man aldri kan få igjen <3 for meg hadde det ikke vært greit å dele dette øyeblikket med noen andre. Jeg trenger også å ha han der. Å jeg kan jo ikke rømme fra dette, og synes ikke noe om at pappaen skal det heller.

Håper dere får de på bedre tanker damer de vil aldri angre på det

 

[Linni26]

jeg syns ikke det er synd egentlig. For om han vet med seg selv at dette er noe han ikke klarer og være med på så støtter jeg han på det. Han kommer jo så fort ungen har kommer til verden og kan nyte og glede seg over det første møte selv om han ikke var der de første sekundene.. Og jeg vil ikke at han skal gå å grue seg til noe som kan være sterkt for han. Jeg kommer ikke til og klandre han for at han ikke var med skulle han ombestemme seg så er han selvfølgelig velkommen inn på fødestuen

 

[Frkd]

Min mann ønsket å være med på første fødselen og vil være med denne gangen også. Han vil ta del i opplevelsen. Det gikk veldig fort for seg forrige gang, så risikoen er jo at det blir kort prosess denne gangen også!
Han sa på forhånd med førstemann at han ikke ville kutte navlestrengen, men da det skulle gjøres så steppet han opp likevel. Da ble jeg litt imponert. For min del hadde det vært samme hvem som var i rommet der og da. Det gikk så heftig for seg. Men jeg er glad han valgte å delta. Det er noe vi har valgt å gjøre sammen, det er for min del da ekstra spesielt å gå igjennom HELE prosessen sammen. Men hadde han vært en kvalm dåsemikkel hele fødselen, så hadde han vært mer til plage enn nytte.

 

[Babylykke1]

Samboeren min har smått angst for sykehus og spøker selv med at han kommer til å ligge besvimt i et hjørne under fødselen, haha. Han vil så gjerne være med, men er litt usikker om han faktisk klarer det. For min del vil jeg absolutt ha han med og er sikker på han klarer seg helt fint Han er jo klippen min når ting er tøffe og vanskelige og tenker kanskje at å gjennomgå noe slikt sammen vil styrke oss på alle måter! Håper disse mnd med "venting" vil gi han tid til å forberede seg så godt det lar seg gjøre!

 

[MammaMia:)]

Mannen her i huset var med på fødsel nr1, fikk skrekk og har ikke vært med på dem andre! Han har holdt seg ute på gangen og mamma har vært med meg inn under alt jeg føler ikke for å tvinge han inn når han ikke greier det

 

[Therese W]

Her var han veldig skeptisk med nr1 og sa han ikke ville. Men det er klart at da det nærmet seg ville han ikke annet enn å være der med meg. Han er min klippe! Han angret aldri på tross av tre døgn med rier og en fødsel som endte i ks. Fått vært med på litt av hvert. Så nestegang er det ingen tvil. Han vil være der.

Tenker det er litt skrekken alle menn har i starten. Men satser på at det går over for dere også. De føler nok mer en hjelpløshet. Usikkerhet.

 

[Kine03]

Mannen min ville heller ikkje vere med på første. Men eg tvang han litt til å bli med og det var han veldig glad for. Og de andre ble han lett med på det er sikkert ganske skremmende og fælt for mange og se partneren sin ha det så vondt, men tror ikkje mange angrer etter å ha vert med
Men sikkert annerledes hvis de i tillegg har sykehusskrekk.

 

[Lisse86]

Syntes det er litt umodent å ikke ville være med på fødselen for å være helt ærlig. Jeg hadde blitt kjempe skuffet. Skal kvinnen ta all "drittjobben" og mannen bare få barnet servert i hendene. Nei vet du hva.
Min mann syntes det var en helt magisk opplevelse.
Men det viktigste er jo at det er greit for dere. Alle finner vel sin greie

 

[Linni26]

Jeg vil vel ikke helt si det er en dritt jobb å føde barnet sitt. Og alle er forskjellige og takler forskjellige saker her i livet. Og det er jo mange som ikke ønsker at mannen skal være med heller av forskjellige årsaker. Men det er selvfølgelig leit for de som så gjerne vil og ønsker at far skal være med men ikke helt takler og være med. De har vært med og laget barnet og skal oppdra barnet men jeg tenker sånn at de må få lov til og avgjøre og kjenne litt på selv om de faktisk vil være der akkurat da. Som ei venninne var med på min fødsel og hun syns det var veldig sterkt selv om hu har barn og vært igjennom dette selv. Også tror jeg mange mannfolk også redd for dette med og ikke gjøre ting riktig og blir kanskje usikkere på seg selv og kanskje ikke helt vet hva godt de kan gjøre når de ser hva sin kjære går igjennom og det kan nok være vondt for mange og føle at de ikke strekker til eller vet hva godt se skulle gjort..

 

[Klaramor]

Jøss, skal han ikk være med på fødselen?! Stakkars mann, vet ikke hvor han skal gjøre av seg på fødestua?? Ja, det er virkelig synd på han!! Han må da vel kunne klare å bite i seg sykehus skrekken for en dag og være med å støtte deg igjennom et smerteh.... Og ikke minst se sitt eget barn komme til verden! Må si jeg syns han virker barnslig! Jeg hadde blitt så skuffet! Hvis du sier han har sagt han skal komme rett etter at barnet er født? Da må han jo være på sykehuset uansett! Skjønner ikke helt dette jeg! Jeg syns han burde manne seg opp og skjerpe seg! Det er ikke han som skal føde, det er du! Så jeg må si at jeg virkelig ikke forstår!

 

[Linni26]

Syns ikke synd på meg eller han i det heletatt. Og vi bor noen få min unna så det er ikke noe problem i det hele tatt. Dette handler faktisk ikke om å være umoden, selvopptatt eller å være barnselig i det heletatt.. Heldigvis er vi alle forskjellige her i verden å kan takle og føle forskjellig på ting..

 

[Sommerdrøm]

For meg er det en selvfølge at mannen skal være med!

 

[Linni26]

Jeg syns det er kjempe bra at fedre er med på fødsel så klart men jeg har heller ikke noe imot om de ikke blir med av ulike grunner

 

[Førstegangs]

Er glad samboeren min var med og vi så på det som en selvfølge begge to. Han var helt perfekt å ha med og han tålte alt som kom ut Han tok til og med en kikk etter at jordmor var ferdig med å sy og sa det var gjort en god jobb

 

[Applepie]

Min klarer ikke se blod. Han blir rett og slett veldig dårlig. Men han var ikke imot å være med på fødselen. Det var faktisk meg som nektet han å komme inn i tilfelle det vil skje han noe og jeg midt oppi alt. For meg var også fødselen så intim og jeg ville virkelig oppleve det uten drama det gikk ikke som forventet likevel. Han sto i gangen og ble sendt inn til meg etter ungen var blitt tatt og jeg lå i nesten koma og blødde. Senga var full av blod, og de ville ha han der for å snakke til meg mens de forsøkte å stoppe blødningen. Det gjorde så godt, og han brydde seg faktisk ingenting om alt det som skjedde rundt, han var bare der og strøk meg på panna, snakket og holdte meg våken. Etter dette lot han meg aldri alene på fødestua og var lenge bitter på at han lot meg bestemme første gangen! Han ønsket heller ikke flere barn haha.. Men fikk to til etter det og nå skal han få sitt fjerde. Anyways.. Håper du får han inn med deg likevel den beste støtten man får der inne, er mannen<3

 

[Azu]

Jeg håper at mannen min blir med, for jeg vil gjerne ha støtte og hjelp av han. Her ville det stått på lysten, ikke noe psykisk. Hadde han fått velge, så hadde han vel sittet hjemme med PC'en til det var overstått...