Barn & Religion

[dumidalia]

Jeg synes ikke det er mishandling å oppdra barn innenfor en tro, uansett tro. Om det så er kristendom, islam, åsatru eller ingen tro. Vi er kristne, vi ber for det som opptar oss, vi synger bordvers, ber aftenbønn, lærer barnet vårt om hvem Jesus er og går på møter. Jeg tvinger han aldri til å synge eller be, og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Når han blir stor nok skal han få velge selv om han vil være med på møter, men frem til da er det et valg som jeg og mannen min har tatt for vår familie.

Jeg tenker at uansett om man er med i et trossamfunn eller om man velger å stå utenfor, så velger man hva man tror på. Jesus? Muhammed? Det gode i mennesket? Naturen? Buddha? Alt handler jo om hva man tror, og hva man ikke tror på. Tror man at mennesker kommer til himmelen, så er det det man svarer når barna spør. Men tror man at det ikke er noe mer etter døden, så svarer man det. Dermes har man jo på sett og vis overført sin tro til barnet.

Nå er min gutt bare 3,5 år, men vi har allerede introdusert han for andre religioner og han vet at andre tror på andre ting enn oss. En dag kommer han til å ta sitt valg basert på det han har lært og erfart, men det er hans eget valg og ikke mitt.

 

[stinefine]

sakset fra de liturgiske leddene på http://www.kirken.bodo.no/wips/1723194181/ :
"Dåpens forpliktelse
{L} Vil foreldre og faddere reise seg.
{L} Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham."=)

Vil også påpeke at dette er det som faktisk blir sagt av presten under dåpshandling, som en del av liturgien. Dette er ikke noe som ligger "underforstått" i handlingen, men noe som blir uttalt.
Jeg tror det er veldig mange som ikke tenker seg om forpliktelsene som innebærer det å døpe, uavhengig av tidsalder. Veldig mange steder er dette noe som er forventet... men å døpe fordi det "det er jo så koselig" eller tradisjon, synes jeg er noe blåøyd og naivt.

 

[stinefine]

Vi lever da ikke i 1710? Vi lever i 2012 og jeg som fadder har ikke timer hverdag med mine fadder barn der jeg lærer de om Gud, det tror jeg ingen har. Og det jeg har reagert på her er ikke hva presten sier, men at man her på babyverden lover høyt at jada vi lover å oppdra barnet i den kristene tro. Når det faktisk er slik at man sier for det meste ingenting, bortsett fra hva barnet heter.
Jeg hadde reagert veldig sterkt på om fadderene til mine barn skal oppdra mitt barn, det er noe jeg gjør. Men som fadder mener jeg at du skal bry deg om barnet mitt, ta deg tid til barnet mitt og være der for barnet mitt. I en samtale med presten som varte i 2 timer snakket vi om akkuratt dette. Og han kunne ikke forstå hva egentlig folk mente med dette. Han syntes det var veldig feil tankegang. Velger man å døpe barnet så kan barnet velge å melde seg ut igjen. Det er mye lettere en som en 14 år gammel gutt må døpes om han velger konfirmasjon. Jeg har aldri lyve foran en stor forsamling, jeg er der for mine fadder barn.
Og jeg lærer min sønn om hva julen er, påsken er osv. Vi går ikke i kirken utenom seremonier og jeg som voksen vet ikke hva jeg tror, men jeg liker barnetroen Og jeg liker ser seremonien dåp. Jeg skal også gifte meg i kirken

Det handler jo litt om hva man legger i konfirmasjonen. Her legger vi vekt på at religion og tro er et personlig valg, og vår datter kommer til å ha såpass med selvinnsikt og egenbevissthet, at hvis det virkelig er så viktig for henne å konfirmere seg kristelig når den tid kommer, så er det et valg jeg vet hun kan stå for. Uavhengig av hva andre tror, tenker og mener.

 

[lennypenny]

Vil også påpeke at dette er det som faktisk blir sagt av presten under dåpshandling, som en del av liturgien. Dette er ikke noe som ligger "underforstått" i handlingen, men noe som blir uttalt.
Jeg tror det er veldig mange som ikke tenker seg om forpliktelsene som innebærer det å døpe, uavhengig av tidsalder. Veldig mange steder er dette noe som er forventet... men å døpe fordi det "det er jo så koselig" eller tradisjon, synes jeg er noe blåøyd og naivt.

 

[Belit]

Jeg er veldig i mot å indoktrinere små barn med ens egen overbevisning.

Selv er jeg ateist, men barna mine står fritt til å velge selv hva de vil tro på. De får selv velge om de vil være med på gudstjenester i regi av skole/barnehage. Jeg respekterer valget deres og har aldri prøvd å overbevise dem om at det jeg tror på er det som er rett.

Jeg er nøye med å forklare at alle mennesker på jorden tror på forskjellige ting og det er ingen som vet hva som er rett.

De er døpt da, desverre. Hadda det vært min avgjørelse alene så hadde nok det aldri skjedd. Men jeg er kraftig nedstemt av far og hans familie. Så lenge jeg er helt alene om å mislike denne religiøse tradisjonen så er ikke det en kamp jeg ville vunnet.

 

[Spireliten]

Vi er ikke så veldig religiøse. Datteren vår er døpt, men hun velger jo selv om hun vil konfirmere seg. Jeg er opptatt av at hun skal få ta et selvstendig valg når det gjelder religion, og at vi gjerne forteller henne om andre religioner, og hva det innebærer. Men barna blir jo uansett påvirket av hva foreldrene tror på. Hvis foreldrene f.eks. går i kirken hver søndag, så er det jo vanskelig å unngå at barna blir med på det. Synes det er feil å ha barnevakt hver søndag fordi man ikke vil at barna skal bli påvirket av foreldrenes religion.. Men når barna blir større, må de jo få velge det selv.

 

[detnyenicket]

For å svare på spørsmålet synes jeg ikke det er mishandling i noen slags form. Man velger jo det man tror er rett for barnet. I beste og kjærligste mening. Så lenge det ikke gjør psykisk eller fysisk skade. Om barnet vokser opp i trygge, religiøse omgivelser tror jeg bare kan være fint. Om det blir spilt på frykt (gudsfrykt f.eks) tror jeg ikke det er bra lenger. Når barnet er gammelt nok til selv å velge får de det.

Jeg er selv ikke kristen, og oppdrar ikke egne barn i den kristne tro (som er mest naturlig for meg). Om barna mine spør meg kommer jeg nok til å svare at noen mennesker tror på Gud og tror det kan være fint og opplysende for barna å lære om hvilke religioner som finnes. Så kan de selv velge om noen år. De er døpt i tradisjon.

 

[*jane*]

Jeg vil nå ikke si at det er mishandling fr å oppdra et banr innen relgion. Det er jo bare slik familien lever og da blir det jo ofte en naturlig del av barne sitt liv
Jenta her begynte å prate av seg selv når ho ar 3år at alle som døde kom til himmelen og at gud og jesus passet på oss. Verken jeg eller mannen våres hadde pratet om hva som ville skje med personer eller dyr som døde.Men jenta var fast bestemt på at pusen hennes hadde reist til himmelen for det hadde noen sagt til henne når ho sov. Nå er jenta 7år og ho er like fast på at gud og jesus passer på henne. Selv om verken mannen eller jeg prater noe om kristendomen eller troa på den måtten. Ho startet i barnekor når ho var 5år og etter det er ho veldig opptatt av det at alle må være gode mot hverandre,og at alle kommer til himmelen

Jeg har faktisk hørt at enkelte barn faktisk finner sin egen tro eller å ha noe å tro på selv om foreldrene ikke pakker på de noe

 

[glamaria]

Blir det en form for mishandling å tvinge på barnet en tro?
Man tvinger vel ikke på barnet en tro, man oppdrar barnet i en tro, så vil ikke kalle det mishandling.

Syntes du at barn har frihet til å velge tro?
Ja så klart, når det er gammelt nok til å forstå og ha egne meninger og forstå konsekvensene av sine valg. Om min sønn i en alder av 5 år kommer og vil bli jøde eller kristen eller muslim så vil jeg vel ikke helt tro at han vet hva han snakker om

Er dine barn underlagt noen annen religion ved sermoni fra fødselen/tidlig barndom av?
Nei, vi er ikke religiøse.

Syntes du det er riktig at barn får påtvunget en tro pga tradisjon?
Nei, føler vel at foreldrene må tro på den religionen hvis det skal være legitimt å tvinge barnet til å tro på det samme. Man skal vel ikke oppdra barnet i en tro kun av tradisjon dersom man ikke tror selv. Samtidig synes jeg ikke det å døpe et barn er det samme som å påtvinge det en tro. Mange døper jo av tradisjon. Jeg mener vel i utgangspunktet det blir litt feil å love presten å oppdra barnet i kristen tro (døpe) kun av tradisjon og ikke fordi man selv er kristen eller tror på "gud"...

 

[Denne moderatorprofilen er ikke aktiv.]

Jeg mener jeg også har hørt at statskirken får tilskudd for alle nordmenn selv om de ikke er medlemmer, med mindre de er meldt inn i et annet trossamfunn, f.eks. humanetisk forbund eller noe annet. Vet ikke om det stemmer da, men det er jo litt sært.

Dette har jeg lurt litt å¨, hvordan det vil bli nå som vi ikke har noen statskirke lenger. Etter grunnlovsendringen i mai i.å, så står jo Den Norske Kirke (heter ikke statskirken lenger) likestilt med alle andre verdensrelgioner. Likhet for alle her i Norge nå, vi har ikke lenger en nasjonalreligion.

 

[TonjeJenta]

Kommer helt ann på hvordan man praktiserer religionen om jeg syns det er en god ting eller ikke. Mishandling er nok ikke passende og litt for voldsomt syns jeg. Men religion i familien som er positivt og legger vekt på de gode tingene og ikke "om du ikke... så er det rett til helvete".. og inkluderende og ikke ser ned på andre ikke-troende osv osv. Da er det en god ting.

Jeg er vel ikke helt troende selv, men liker de tradisjonene jeg har hatt rundt meg siden jeg var liten. Jeg liker kirken og tar gjerne med meg barna dit og prater om det om de vil. De synger "o du som mette liten fugl" før de spiser i barnehagen og lærer om norske kristne tradisjoner.. men har selvfølgelig nisser til jul. Barna her får velge helt selv når de vokser opp. De er døpt, etter pappans ønske selv om han ikke er troende overhode. Sjangsen for at de blir dypt kristne er vel ikke sånn veldig stor, men vil at de skal ha et åpent syn på religion generellt og vite litt om det og kunne velge selv .

Så om det er mishandling eller negativt å vokse opp veldig religiøst eller med en religion som styrer livet til familien.. kommer nok ann på hvordan det blir praktisert og hva slags fokus man har som religiøs.

 

[Romle]

Jeg er enig med mange av de over, syns ikke det er mishandling å oppdra barna i den troen man har, men mener at å døpe er nettopp å påtvinge barna en tro. Jeg er ikke kristen, og skal dermed ikke døpe. Men hadde jeg vært kristen, hadde jeg sikkert tenkt at å bli døpt ville vært til barnas beste, så da hadde jeg nok gjort det.

Man får prøve å gjøre det man tenker er best for barna sine, tenker jeg.

 

[*Meya*]

Her i huset ER vi muslimer. Vi lever alle som muslimer, og jeg har ikke tenkt å skjule noen deler av min praksis av islam for at det skal vises for ungene. Ber ikke i skapet, og går med hijab ute forran ungene.