Barn & Religion

Hysj...

Glad i forumet
Blir det en form for mishandling å tvinge på barnet en tro?

Syntes du at barn har frihet til å velge tro?

Er dine barn underlagt noen annen religion ved sermoni fra fødselen/tidlig barndom av?

Syntes du det er riktig at barn får påtvunget en tro pga tradisjon?
 
Jeg tror egentlig at barn som ikke er vokst opp med en form for tro i huset, sjelden vil faktisk bli en troende. Mulig det er snevert av meg, men jeg tror egentlig at det går mest på enten at man er vokst opp i en veldig religiøs tradisjon, at man opplever noe som gjør at man enten trenger det religiøse eller at man blir omvendt, eller at man rett og slett er typen til det.

Men jeg syns ikke det er mishandling, så lenge troen ikke innebærer aspekter som er diskriminerende eller på andre måter direkte negativt ovenfor barnet eller andre.
 
her har vi ingen religion, men om et barn lever etter en viss religion på grunn av foreldrene så syntes jeg ikke det er å påtvinge dem religionen..da påtvinger man jo barnet alle levevanene sine da fordi det er sånn det er i huset..blei litt rotete..skjønn det den som kan:p Men syntes det skal respekteres om barnet selv velger en annen religion eller ingen religion når det blir større. Men syntes ikke det er "ille" om man forventer at barnet skal be bordbønn eller gå i kirken på søndagen fks. Vi forventer jo andre ting
 
Jeg syns barnet skal få velge tro selv, det blir helt feil for min del å tvinge et livssyn på barnet mitt. Barnet mitt skal døpes, men det er mest for tradisjonens skyld og jeg mener at selv om han døpes så er jo ikke det det samme som å ta et valg for han...
 
Jeg er ikke kristen eller noe, og barnet mitt er da heller ikke døpt.

På en måte synes jeg det er feil å tvinge et barn inn i en tro, men mishandling vil jeg ikke kalle det (eller, om religionen sier at alle barn må omskjæres eller lignende så er det jo mishandling sånn sett).


For meg ville det blir feil å stå i kirken og lyve og si jada, ungen skal oppdras i kristen tro og blablabla, når jeg ikke tror på sånt. Av samme grunn kommer jeg ikke til å gifte meg i kirken om jeg noensinne blir gift.
 
Å kalle det mishandling synes jeg er å dra det litt langt.

Men som kommentaren.over her " døper pga tradisjon". Ja da har du allerede prakket på barnet en tro. Da lar du ikke barnet velge selv.

I familien vår er det tradisjon å.døpe. Ingen er praktiserende kristne.
Vi valgte å ikke døpe barna. Altså mot tradisjon. For både jeg og mannen er IKKE troende.
Blir nesten irritert når barna blir automatisk med i statskirken fordi vi er medlemmer. Jeg og mannen er døpt. Jeg vet vi står.fritt til å melde oss ut.
 
Å kalle det mishandling synes jeg er å dra det litt langt.

Men som kommentaren.over her " døper pga tradisjon". Ja da har du allerede prakket på barnet en tro. Da lar du ikke barnet velge selv.

I familien vår er det tradisjon å.døpe. Ingen er praktiserende kristne.
Vi valgte å ikke døpe barna. Altså mot tradisjon. For både jeg og mannen er IKKE troende.
Blir nesten irritert når barna blir automatisk med i statskirken fordi vi er medlemmer. Jeg og mannen er døpt. Jeg vet vi står.fritt til å melde oss ut.

Jeg mener jeg også har hørt at statskirken får tilskudd for alle nordmenn selv om de ikke er medlemmer, med mindre de er meldt inn i et annet trossamfunn, f.eks. humanetisk forbund eller noe annet. Vet ikke om det stemmer da, men det er jo litt sært.
 
Jeg er selv ikke troende og jeg kommer ikke til å oppdra barnet mitt kristent selv om jeg døper pga tradisjon. Jeg gjør det siden jeg syns det er en hyggelig sermoni og det er viktig for samboeren min at det er dåp og ikke navndag.Og jeg mener at en dag når barnet er så liten som han er på dåpsdagen gjør ikke at han MÅ tro på noe som helst. Han står fritt til å tro eller ikke tro på hva han vil.

Nå vet jeg ikke hvordan det er lengre etter at kristendommen ble fjernet som statsreligion, men før så ble man jo medlem av statskirken bare ved å bli født i Norge. Jeg personlig har meldt meg ut da det føltes riktig ut for meg.
 
Jeg har lest her inne nå flere ganger at man sier høyt til presten at jeg lover å oppdra barnet mitt i den kristende tro, jeg har døpt to barn til nå, med to forskjellige prester og har aldri sagt noe høyt i kirken....
Men ja her blir mine barn døpt, og vi har snakket masse med presten ang dette.
Jeg har min barnetro, jeg synger kjære Gud for mine barn og vi snakker om døde mennesker som er i himmelen.
Min samboer er ikke døpt, han har ingen barnetro.
Når barnet blir gamle nok kan de ta ett valg å melde seg ut av kirken. Verre er det ikke!
Jeg synes ikke det er mishandling at ett barn vokser opp i ett hjem med religion.
Synes ikke noe om at religionen gir foreldre tillatelse til å omskjære, fysisk avstraffelse, eller tvinge barn til noe man ikke vil....
 
Mine barn er ikke døpt. Jeg mener at ved å døpe så velger man en tro, og der vil ikke jeg gjøre for mine små. Både jeg og sambo er døpt, og konfirmert i kirken, men enige om dette allikevel :)
 
Vi påtvinger våre barn holdninger og adferd ut i fra hva vi selv tror på og hva slags menneskesyn vi har. Noe annet er helt umulig. Jeg ser ikke noe galt i å lære opp barn i en spesiel tro, fordi det er den foreldrene lever etter. Men jeg syns at alle barn skal ha rett til å velge selv når de blir voksene og at de fortjener respekt for sitt valg
 
Jeg har lest her inne nå flere ganger at man sier høyt til presten at jeg lover å oppdra barnet mitt i den kristende tro, jeg har døpt to barn til nå, med to forskjellige prester og har aldri sagt noe høyt i kirken....
Men ja her blir mine barn døpt, og vi har snakket masse med presten ang dette.
Jeg har min barnetro, jeg synger kjære Gud for mine barn og vi snakker om døde mennesker som er i himmelen.
Min samboer er ikke døpt, han har ingen barnetro.
Når barnet blir gamle nok kan de ta ett valg å melde seg ut av kirken. Verre er det ikke!
Jeg synes ikke det er mishandling at ett barn vokser opp i ett hjem med religion.
Synes ikke noe om at religionen gir foreldre tillatelse til å omskjære, fysisk avstraffelse, eller tvinge barn til noe man ikke vil....

Man sier jo ikke det høyt, men jeg mener da at i de dåpene jeg har vært i at det blir sagt at det er det dåpen går ut på, blandt annet, og at de som er faddere skal hjelpe til med dette?
 
Man sier jo ikke det høyt, men jeg mener da at i de dåpene jeg har vært i at det blir sagt at det er det dåpen går ut på, blandt annet, og at de som er faddere skal hjelpe til med dette?

Ja, fadderens oppgave er jo å lære barnet om den kristene tro, men man står ikke foran prest og forsamlingen å sier ja, jeg lover. Jeg er fadder til tre barn og mamma til to og jeg har aldri gjort noe slikt.
Det er poenget mitt, jeg har lest her inne nå i flere år, at man sier høyt til presten at jeg lover. Det gjør man altså ikke :)
 
Min personlige mening:
Religion og tro er et personlig valg. Et valg man burde ta når man er voksen nok til å forstå hva det innebærer. Jeg vil ikke ta et valg på vegne av mitt barn. Derfor er ikke M døpt. Ser ikke poenget med å døpe for tradisjon, da jeg ser på en dåp som en lovnad fra oss foreldre om å oppdra vårt avkom i den kristne tro. Det blir å juge presten og forsamlingen rett opp i ansiktet, og jeg respekterer andres tro såpass at det gjør jeg ikke.
 
Ja, fadderens oppgave er jo å lære barnet om den kristene tro, men man står ikke foran prest og forsamlingen å sier ja, jeg lover. Jeg er fadder til tre barn og mamma til to og jeg har aldri gjort noe slikt.
Det er poenget mitt, jeg har lest her inne nå i flere år, at man sier høyt til presten at jeg lover. Det gjør man altså ikke :)

Når presten sier det høyt og man går igjennom sermonien, så er det jo "den som tier, samtykker", og same shit. Men teknisk sett.
 
Når presten sier det høyt og man går igjennom sermonien, så er det jo "den som tier, samtykker", og same shit. Men teknisk sett.
sakset fra de liturgiske leddene på http://www.kirken.bodo.no/wips/1723194181/ :
"Dåpens forpliktelse
{L} Vil foreldre og faddere reise seg.
{L} Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham."=)
 
Man som foreldre ønsker jo barnets beste, og jeg ( som kristen) Mener jo selvfølgelig at det er det beste. Derfor oppdrar jeg barna mine i en kristen tro. Vi går i kirken så ofte vi kan (søndager/søndagskole) Leser kristnebøker innimellom, og synger kristne sanger. Går også i en kristen barnehage, hvor de lærer litt.

Å lære barna om Gud er en fin ting. Jeg har sett i tidlig alder at de har både glede og hjelp i det. Barn trenger noe å tro på. Her ber vi om kvelden, og jeg har sakt de kan be inni seg om de trenger hjelp med noe, er lei seg, sinte eller det er noe, de ikke vil prate med andre om.
Guttungen slet veeeeldig med raseri for en tidtilbake. Lærte han derfor at han kunne be om å ta bort det vonde i han. Det som gjorde han sint. Har flere kvelder etter jeg har gått ut, stått og lyttet til nydelige bønner som f.eks " Kjære Gud. Kan du være med meg så jeg ikke er så sint og slem på skolen. Jeg ønsker bare å være snill, men klarer det ikke. Amen".

Om det er bønnen, eller troen hans som har hjulpet han kan folk tolke som dem vil, men gutten er helt anderledels. Har vi ikke bedd om det på noen kvelder kan han bli hissig, og kommer hjem og ber. Like snill igjen i morgen.
 
sakset fra de liturgiske leddene på http://www.kirken.bodo.no/wips/1723194181/ :
"Dåpens forpliktelse
{L} Vil foreldre og faddere reise seg.
{L} Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham."=)

Ikke sant, det er jo ganske tydelig... Hvis man da ikke har til hensikt å gjøre dette, er jo dåpssermonien en løgn.
 
Ikke sant, det er jo ganske tydelig... Hvis man da ikke har til hensikt å gjøre dette, er jo dåpssermonien en løgn.

Vi lever da ikke i 1710? Vi lever i 2012 og jeg som fadder har ikke timer hverdag med mine fadder barn der jeg lærer de om Gud, det tror jeg ingen har. Og det jeg har reagert på her er ikke hva presten sier, men at man her på babyverden lover høyt at jada vi lover å oppdra barnet i den kristene tro. Når det faktisk er slik at man sier for det meste ingenting, bortsett fra hva barnet heter.
Jeg hadde reagert veldig sterkt på om fadderene til mine barn skal oppdra mitt barn, det er noe jeg gjør. Men som fadder mener jeg at du skal bry deg om barnet mitt, ta deg tid til barnet mitt og være der for barnet mitt. I en samtale med presten som varte i 2 timer snakket vi om akkuratt dette. Og han kunne ikke forstå hva egentlig folk mente med dette. Han syntes det var veldig feil tankegang. Velger man å døpe barnet så kan barnet velge å melde seg ut igjen. Det er mye lettere en som en 14 år gammel gutt må døpes om han velger konfirmasjon. Jeg har aldri lyve foran en stor forsamling, jeg er der for mine fadder barn.
Og jeg lærer min sønn om hva julen er, påsken er osv. Vi går ikke i kirken utenom seremonier og jeg som voksen vet ikke hva jeg tror, men jeg liker barnetroen :) Og jeg liker ser seremonien dåp. Jeg skal også gifte meg i kirken :)
 
Vi lever da ikke i 1710? Vi lever i 2012 og jeg som fadder har ikke timer hverdag med mine fadder barn der jeg lærer de om Gud, det tror jeg ingen har. Og det jeg har reagert på her er ikke hva presten sier, men at man her på babyverden lover høyt at jada vi lover å oppdra barnet i den kristene tro. Når det faktisk er slik at man sier for det meste ingenting, bortsett fra hva barnet heter.
Jeg hadde reagert veldig sterkt på om fadderene til mine barn skal oppdra mitt barn, det er noe jeg gjør. Men som fadder mener jeg at du skal bry deg om barnet mitt, ta deg tid til barnet mitt og være der for barnet mitt. I en samtale med presten som varte i 2 timer snakket vi om akkuratt dette. Og han kunne ikke forstå hva egentlig folk mente med dette. Han syntes det var veldig feil tankegang. Velger man å døpe barnet så kan barnet velge å melde seg ut igjen. Det er mye lettere en som en 14 år gammel gutt må døpes om han velger konfirmasjon. Jeg har aldri lyve foran en stor forsamling, jeg er der for mine fadder barn.
Og jeg lærer min sønn om hva julen er, påsken er osv. Vi går ikke i kirken utenom seremonier og jeg som voksen vet ikke hva jeg tror, men jeg liker barnetroen :) Og jeg liker ser seremonien dåp. Jeg skal også gifte meg i kirken :)

Uansett hvilket århundre man lever i så er det jo å lyve dersom man ikke har noen intensjoner om å gjøre det man sier man skal gjøre?
At man har kristne aspekter i livet er vel ikke nødvendigvis det samme som den graden det omtales i dåpen, som ble sakset inn over her.

Men mitt poeng var jo heller ikke å angripe noen for valgene de tar eller hvor kristent eller ikke de lever, men jeg er bare der at selv om man ikke sier noe som helst selv i kirken, så står sermonien for noe, og ved å gjennomføre sermonien gjør man en "statement" om at man er enig i det den står for, altså at man skal oppdra barnet kristent.
 
Back
Topp