Barn og kosthold

Fordi den insinuerer at du spiser for mye. Sier man det spøkefullt til en voksen har det kanskje ikke mye å si fra eller til, men til en allerede kristisk 9åring så kan det sette spor. Tenk om du allerede hadde litt issues med kropp og vekt, og så kommer den kommentaren fra en omsorgsperson, i en setting som normalt oppleves som noe hyggelig eller trygt. Hvordan ville du ha reagert da? Tankene ville nok kvernet litt etterpå, selv hos en voksen. I tillegg, "kjære deg".... veldig nedlatende, selv for et barn.

«Kjære deg» er en kjærlighets formulering for meg og overhode ikke noe nedlatende. Her føler barna seg ekstra sett når jeg bruker den formuleringen. Men det handler selvsagt om tonefall og kroppsspråk. Tenker at det å snakke om barn om mat mengder og porsjonstørrelser i seg selv ikke er skadelig, hvordan skal de lære det hvis vi voksne ikke tørr å sette ord på det. Det er ikke kommentarer som den fra trygge personer som fører til spiseproblemer.
Jeg personlig er ikke akkurat bestevenn med kroppen min, men hadde ikke reagert hvis mine foreldre hadde sagt det samme.
 
Nå er jeg sikkert vanskelig her, men hva er det med den kommentaren som gir negative assosiasjoner til mat, kropp og vekt? Det er en ganske vanlig kommentar å komme med.
Sier som andre her, den kommentaren kan være vond å høre. Ta det fra meg som har slitt med spiseforstyrrelser i 17 år, and still going.
 
da legger vi nok litt ulikt i begreper for når jeg sier «kjære deg» til mine barn er det en kjærlighets formulering og overhode ingen herske teknikk. «Du trenger ikke ta hele boksen» er for meg akkurat det samme som «du trenger ikke ta så mye på». Så kommer det selvsagt ann på hvordan tonefallet er, men der vil jeg tro de fleste av oss er flinke til å si ting meg en kjærlig tone når det gjelder akkurat dette.

Det er det som er så jævlig skummelt med sånne måter å uttrykke seg på. Det_er_ egentlig en kjærlig måte å formulere seg på, men det kan også være ekstremt nedlatende. Jeg vet bare at hvis noen sier "kjære deg" og lignende til meg i slike situasjoner (som åpenbart ikke er kjærlige!!" Så skygger jeg banen. Jeg orker ikke sånt. Det er noe helt annet hvis du sier: kjære deg, du er så utrolig vakker idag!!
Det er noe med konteksten som gjør at i denne situasjonen er det bare nedlatende i mine øyne. Finnes ikke noe kjærlig rundt den kommentaren i det hele tatt.
 
«Kjære deg» er en kjærlighets formulering for meg og overhode ikke noe nedlatende. Her føler barna seg ekstra sett når jeg bruker den formuleringen. Men det handler selvsagt om tonefall og kroppsspråk. Tenker at det å snakke om barn om mat mengder og porsjonstørrelser i seg selv ikke er skadelig, hvordan skal de lære det hvis vi voksne ikke tørr å sette ord på det. Det er ikke kommentarer som den fra trygge personer som fører til spiseproblemer.
Jeg personlig er ikke akkurat bestevenn med kroppen min, men hadde ikke reagert hvis mine foreldre hadde sagt det samme.

Problemet her er fokuset på at noen spiser for mye og ikke viktigheten med delingen. Da må man gå ut på en annen måte, fokusere på noe annet enn at noen tar mer mat enn andre.

Og nei, en kommentar fra foreldre her og der skaper ikke krøll, men om det blir mye fokus på mat og småkommentarer om mat så vil det påvirke. Det gjelder for så vidt ikke bare foreldre, men andre også. Så fremgangsmåten man benytter for å få frem poengene sine er viktig.
 
Sier som andre her, den kommentaren kan være vond å høre. Ta det fra meg som har slitt med spiseforstyrrelser i 17 år, and still going.
Jeg kan jo da si det motsatte at slike kommentarer påvirket ikke min spiseforstyrrelse.
Ingen fasit og hvordan man bruker kjære deg tror jeg er litt forskjellig fra der vi kommer fra. Kjære deg er et ord som kun brukes til de som er nær. Og ta hele boksen er også et uttrykk for å dele. Hvordan skal barn lære å dele om de ikke får beskjed om å begrense seg? Barn er ikke lagd av porselen de tåler å høre at å ta hele boksen er ikke innafor det betyr ikke at de spiser for mye hele tiden. Man tåler en naturlig formulering og ikke at man hele tiden veier sine ord før man snakker til barna sine.
 
Jeg kan jo da si det motsatte at slike kommentarer påvirket ikke min spiseforstyrrelse.
Ingen fasit og hvordan man bruker kjære deg tror jeg er litt forskjellig fra der vi kommer fra. Kjære deg er et ord som kun brukes til de som er nær. Og ta hele boksen er også et uttrykk for å dele. Hvordan skal barn lære å dele om de ikke får beskjed om å begrense seg? Barn er ikke lagd av porselen de tåler å høre at å ta hele boksen er ikke innafor det betyr ikke at de spiser for mye hele tiden. Man tåler en naturlig formulering og ikke at man hele tiden veier sine ord før man snakker til barna sine.

Men du ble påvirket av gutter som kommenterte kroppen din. Jenter er ikke lagd av porselen som ikke tåler å høre at de har fine former fra gutter, ikke sant? Man må kunne snakke om fine kropper uten å måtte formulere seg før man snakker til andre? Man må jo da være litt raus å ikke la seg påvirke av sånne kommentarer... eller ikke? Bare for å sette det litt på kanten.

Igjen, så er problemet ditt og frkd (og mitt) at det er fullstendig feil fokus som har påvirket et ungt sinn og ikke meningene bak kommentarene. Guttene på sin juvinile måte satte pris på formene dine og foreldrene våre ville ikke at vi skulle spise så mye, men kommentarene satte likevel sine spor, på hver sin måte.
 
Men du ble påvirket av gutter som kommenterte kroppen din. Jenter er ikke lagd av porselen som ikke tåler å høre at de har fine former fra gutter, ikke sant? Man må kunne snakke om fine kropper uten å måtte formulere seg før man snakker til andre? Man må jo da være litt raus å ikke la seg påvirke av sånne kommentarer... eller ikke? Bare for å sette det litt på kanten.

Igjen, så er problemet ditt og frkd (og mitt) at det er fullstendig feil fokus som har påvirket et ungt sinn og ikke meningene bak kommentarene. Guttene på sin juvinile måte satte pris på formene dine og foreldrene våre ville ikke at vi skulle spise så mye, men kommentarene satte likevel sine spor, på hver sin måte.
Det er ikke ikke det samme som å si at du ikke spis opp hele boksen vi andre kunne tenkt oss litt også. Det er ingen kommentar på kropp, det handler kun om deling og noen barn kan ikke dele. Men jeg skjønner jo det om det å fortelle barn at spiser du hele boksen så får ikke vi andre, da lærer de ikke at de skal begrense seg pga andre. Det andre var direkte kommentar på kroppsdeler, om mammaen din hadde sagt at spiser du hele boksen så blir du feit og det er ikke pent. Da kommenterer ho kropp og ikke at du skal dele med andre. Men det å lære å dele vil ikke gjøre så man får spiseforstyrrelse.
Du kan mene hva du vil, men jeg har aldri skrevet å kommentere kropp hos barn er greit, men dere tolker en helt enkel kommentar fra en mamma som da vil ødelegge hennes barn. Ja de er ikke lagd av porselen, de tåler virkelig å lære å dele med andre uten at de får spiseforstyrrelser.
 
Jeg kan jo da si det motsatte at slike kommentarer påvirket ikke min spiseforstyrrelse.
Ingen fasit og hvordan man bruker kjære deg tror jeg er litt forskjellig fra der vi kommer fra. Kjære deg er et ord som kun brukes til de som er nær. Og ta hele boksen er også et uttrykk for å dele. Hvordan skal barn lære å dele om de ikke får beskjed om å begrense seg? Barn er ikke lagd av porselen de tåler å høre at å ta hele boksen er ikke innafor det betyr ikke at de spiser for mye hele tiden. Man tåler en naturlig formulering og ikke at man hele tiden veier sine ord før man snakker til barna sine.
Da kan man jo fint formulere seg slik at barnet forstår at det er for at man må dele at man ikke skal ta alt, og ikke for at man "eat shamer". Siden dette barnet har noen vansker fra før.
 
Det er ikke ikke det samme som å si at du ikke spis opp hele boksen vi andre kunne tenkt oss litt også. Det er ingen kommentar på kropp, det handler kun om deling og noen barn kan ikke dele. Men jeg skjønner jo det om det å fortelle barn at spiser du hele boksen så får ikke vi andre, da lærer de ikke at de skal begrense seg pga andre. Det andre var direkte kommentar på kroppsdeler, om mammaen din hadde sagt at spiser du hele boksen så blir du feit og det er ikke pent. Da kommenterer ho kropp og ikke at du skal dele med andre. Men det å lære å dele vil ikke gjøre så man får spiseforstyrrelse.
Du kan mene hva du vil, men jeg har aldri skrevet å kommentere kropp hos barn er greit, men dere tolker en helt enkel kommentar fra en mamma som da vil ødelegge hennes barn. Ja de er ikke lagd av porselen, de tåler virkelig å lære å dele med andre uten at de får spiseforstyrrelser.

Om de kommentarene kommer ofte, hver dag, flere ganger om dagen så blir man påvirket. Undertonene av at "ikke spis så mye, du blir feit" ligger latent om man konstant blir påminnet om man hele tiden blir gjort oppmerksom på mengden mat man spiser. Fokuset bør være på å lære seg delingen og ikke mengden mat ungen spiser.
 
Man kan da snakke med barn på en fornuftig måte om overvekt uten at det fører til spiseforstyrrelser eller ødelagt selvbilde... Fokuset bør selvfølgelig være på helse, sunnhet og kroppens funksjoner, fremfor utseende. Er man usikker på hvordan ville jeg gått i dialog med lege eller helsesøster.

https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2019/12/01/slik-snakker-du-med-barna-om-overvekt/

https://www.kostverktoyet.no/helsepersonell/kommunikasjon/Hvordan prate med barn og familier om overvekt
 
Jeg er oppvokst med en mamma på evig slankekur og det var mye fokus på slanking og vekt og mat hjemme hos oss.
Å si ikke spis så mye av noe fordi du kan legge på deg funker bare sånn passe.
Vil man som forelder holde et øye med hva ungene spiser er det enkleste at en voksen ordner porsjoner på tallerkenene og at grytene blir stående der borte på komfyren.

Personlig deler jeg hjemmet mitt med en mann som synes at brødskive er utrolig kjedelig og tørt sånn at man må ha på 3-4 ganger mer pålegg enn andre.
Det at noen andre tar så mye av noe at det ikke er noe igjen til andre er et irritasjonsmoment som kan bli til et ganske stort problem når mat-budsjettet sprekker uke etter uke fordi noen ikke kan begrense seg.
Det må være ok så si: værsåsnill og ta litt mindre av hvadetnåer sånn at det er til de andre i huset også.
 
Da kan man jo fint formulere seg slik at barnet forstår at det er for at man må dele at man ikke skal ta alt, og ikke for at man "eat shamer". Siden dette barnet har noen vansker fra før.
Om de kommentarene kommer ofte, hver dag, flere ganger om dagen så blir man påvirket. Undertonene av at "ikke spis så mye, du blir feit" ligger latent om man konstant blir påminnet om man hele tiden blir gjort oppmerksom på mengden mat man spiser. Fokuset bør være på å lære seg delingen og ikke mengden mat ungen spiser.
Jeg tenke man kjenner sitt eget barn jeg og jeg hadde aldri tenkt at dette var eat shame, det er kanskje ettersom hvor følsom man er. Man kan fint snakke med barn om mat, mengder og hva som gjør at vi legger på oss uten at det resulterer i spiseforstyrrelser. Det å lære å dele mat vil alltid dreie seg om å spise mindre for at andre skal få uansett hvordan man formulerer seg.
 
Jeg ville pratet om hva som er viktig å få i seg for å fungere, litt som et maskineri liksom
 
Det er det som er så jævlig skummelt med sånne måter å uttrykke seg på. Det_er_ egentlig en kjærlig måte å formulere seg på, men det kan også være ekstremt nedlatende. Jeg vet bare at hvis noen sier "kjære deg" og lignende til meg i slike situasjoner (som åpenbart ikke er kjærlige!!" Så skygger jeg banen. Jeg orker ikke sånt. Det er noe helt annet hvis du sier: kjære deg, du er så utrolig vakker idag!!
Det er noe med konteksten som gjør at i denne situasjonen er det bare nedlatende i mine øyne. Finnes ikke noe kjærlig rundt den kommentaren i det hele tatt.

det kan absolutt være ekstremt nedlatende måte å uttrykke seg på og vi har alle vår bagasje meg oss. I vår familie er det ingen som har noe dårlig erfaring med det utrykket og ingen som opplever det nedlatende, snarere tvert i mot.
 
Sier som andre her, den kommentaren kan være vond å høre. Ta det fra meg som har slitt med spiseforstyrrelser i 17 år, and still going.

Skjønner at du opplever det sånn, men for en som ikke har det samme forholdet til mat og kropp som deg kan den kommentaren være ganske nøytral.
 
Skjønner at du opplever det sånn, men for en som ikke har det samme forholdet til mat og kropp som deg kan den kommentaren være ganske nøytral.
Jeg tar da utgangspunkt i at jenta det er snakk om allerede er ganske kritisk til seg selv.
 
det kan absolutt være ekstremt nedlatende måte å uttrykke seg på og vi har alle vår bagasje meg oss. I vår familie er det ingen som har noe dårlig erfaring med det utrykket og ingen som opplever det nedlatende, snarere tvert i mot.

Så bra. Håper du føler deg 100% sikker på at barna dine syns det er greit å bli snakka til sånn også bare ☺️
 
Tok faktisk en slik samtale igår... Hadde da fokus på at det ikke er bra for hele kroppen hvis man spiser mye usunt (hovedsaklig søte ting). Tenner, hjerte/blodårer, alle organer osv lider under mye sukker. Vi har ikke sukkerholdige ting i uken hjemme, men jeg har lagt merke til at hn er veldig rask på å få tak i mest mulig når vi er noe sted, når vi har bursdager, ulike aktiviteter osv. Jeg forklarte da litt om hva det gjør med kroppen (tilpasset kjennskap og alder selvsagt) å få mye sukker. Og sa at nå som hn er blitt så stor og flink til å passe på mye, er det fint om hn prøver å ta litt ansvar for å ikke ta typ 10 twist i et selskap, SELV OM ingen ser hn. Sa at det ikke vil være vanskelig å lure oss voksne hvis hn vil, men at det er lurt å tenke litt på hva som er bra for kroppen. Sa at noen snakker om det med å være tykke/tynne osv, og at noe er penere enn noe annet. Sa da at noen er født med gener til det ene, andre til det andre. At alt er like pent. At det ikke er det som er poenget, men hva som generelt sett er bra for kroppen. Men sa også at et resultat hvis man spiser mye søtt/fett, kan bli at man blir mye tykkere enn man i utgangspunktet ville bli med sunn mat. Og at det ikke vil si at det er mindre pent, men at det er mindre bra for kroppen. At hvis man er tung, vil det belaste organer og skjelett etc. Høres langt ut, men forklarte enkelt, og pratet vel bare i ca 5 min. Hn var da enig og det virket som hn tok poenget. Ikke at det vil si at hn ikke vil glemme det da, men tenker at det var en grei prat med en liten påminner.
 
Så bra. Håper du føler deg 100% sikker på at barna dine syns det er greit å bli snakka til sånn også bare ☺️

ja det er jeg 100% sikker på. Jeg er også vandt til å bli å snakket til sånn og selv om jeg ikke har noe modell kropp har jeg aldri hatt noe problemer med det :)
 
Jeg tar da utgangspunkt i at jenta det er snakk om allerede er ganske kritisk til seg selv.

forskjell på å være kritisk til seg selv og få/ha en spiseforstyrrelse. Poenget mitt er bare at den kommentaren ikke nødvendigvis trenger å være negativ ladet for alle.
 
Back
Topp