Barn og fall

Otto

Otto

Elsker forumet
Når er det vanlig at barn slutter å falle så mye??
Har ei venninne med en sønn på 1,5år, han lærte å gå da han var 11-12mnd. Han faller og velter nesten hele tiden og hun blir jo selvfølgelig litt bekymret da han naturligvis slår seg endel. 
Er dette vanlig eller bør hun gjøre noe?
 
hmm, vet ikke helt jeg. Gutten vår begynte å gå da han var tolv mnd. Det tok bare et par uker før han var ganske så stødig. Nå er han 16 mnd, løper og faller ikke om han ikke snubler i noe liksom..
 
Nevte synstest for henne forleden dag og det hadde hun ikke tenkt på selv. så hun skulle bestille time etter pinse.  Men egentlig virker det som gutten ser som han skal, så tenker kanskje noe med balansen eller no?? 
 
jeg hadde vel sett Ann litt på grunnen til eller i hvilke situasjoner han faller. Har han balanseproblemer eller har han det bare litt travelt? Tar han "seg for" når han faller (i brorparten av fallene) eller buklander ham hele tiden? Nathaniel begynte jo å gå sent og han er nå stødig. Men det er jo en del knall og fall i løpet av en dag da, særlig om han skal stikke av fra meg (han løper og ser bakover for å se om jeg haler innpå) i tilegg er han litt klønete og har han mye på gang kan ham "snuble i hårstrå." men han tar seg for med hender så jeg bekymrer meg ikke. Han reiser seg opp igjen og prøver på nytt.. Jeg hadde vært bekymret om det hadde virket som om det var balansen som ikke var utviklet. Om hun tenker mye på det hadde jeg spurt på helsestasjonen, men han er bare 18 mndr. Mye å utforske og enda mer å gjøre.
 
Barn som har en dårligere sans kompenserer ofte veldig på andre måter. Vet om ei jente som ingen hadde mistanke om dårlig syn på før hun ble testet på skolestart-kontrollen på HS, og det viste seg at hun hadde +6, så man kan bli godt lurt...
 
Han er en veldig travel gutt, som går og går og går,  han faller pladask uten å egentlig ta seg for, og det fører jo til en del Donaldkuler og blåmærker:o(  Blir spennende og se hva synstest sier, men skal også be henne ta en prat med helsestasjonen.
 
Min på 2 tryner hele tia.
Han begynte å gå da han var 10 mnder, og var veldig stødig til å være så liten da han begynte.
Men han er en ulykkesfugl uten like. Han kan falle når som helst, hvor som helst.
Hadde et gulvteppe på stua, og da var det mer som å se han hovmesteren hver gang han kom gående. Han har liten kontroll over sin egen kropp og slår hodet sitt hele tiden.
Størstemann er stikk motsatt... helt utrolig hvor lite han har slått seg. Han har stålkontroll.
Jeg tenker som så at de er to vidt forskjellige individer, der han minste er litt sånn dumdristig og han eldste er mere forsiktig.
 
Det høres nesten ut som gutten vår på 18 måneder. Han faller nesten stående av og til, så utrolig uheldig er han. Men synet er det ingenting i veien med; han kan se et fly langt oppe i luften som jeg knapt nok klarer å se..
I barnehagen sa de at ei av jentene hadde hatt problemer med balansen, hun hadde hatt væske i mellomøret. Hun ble mye bedre etter at de hadde oppdaget og gjort noe med problemet.
Hvis gutten vår fortsetter å være så uheldig og snubler så mye som han gjør framover så kommer jeg til å sjekke ham for dette, men foreløpig tar jeg det som at han er litt over-ivrig og ikke har helt kontrollen på balansen fordi han ikke er motorisk helt utviklet enda.
 
Jenta vår var veldig ustø og datt og slo seg minst 10 gongar for dagen fram til ho var rundt 2 år. Ho har seinare fått påvist hypermobile ledd og har litt problem med balanse og koordinasjon. Er framleis veldig forsiktig av seg seinast i dag sa ho "Mamma, eg vil ikkje løpe så fort for då bare fallar eg." Så ho tar berre ting litt roleg og ser seg godt for (og held seg gjerne fast) når ho skal opp og ned trapper, gå i terreng osv. Ho har ingen problem med dette i kvardagen.

Guten vår var ikkje sånn som slo seg. Då han var 3 1/2 år oppdaga vi at han har veldig dårleg syn (+6,75 og +7,5, og i tillegg svært redusert syn på det eine auget). Hadde han ikkje begynt å skjele hadde vi vel ikkje merka noko før 4-årskontrollen. Han var derimot stø som eit fjell på beina då han var liten. Balansen var upåklageleg (gjekk ved 14 mnd og datt så å seie aldri), men han var og ein litt forsiktig type som alltid ville holde oss i handa når vi gjekk ute, i trapper, osv.

Hadde han vore ein tøffare type er eg 100% sikker på at han hadde smelt borti alt mulig og slått seg.

Sikkert lurt å sjekke synet ja. Vi sjekka lillesøster ved 3 år pga sein motorikk, samt at broren ser så dårleg, men der såg ting bra ut. Skal undersøkast igjen ved ca 4 år, er ikkje så lett å undersøke dei små ordentleg (men ein får jo ein viss peikepinn).
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp