Bare ett barn??

B

Bkno4893172

Forelsket i forumet
Har en sønn på 1 år.. Og jeg tar meg selv i å tenke att det blir med denne sønnen... Kanskje spesielt på slike dager som i dag, etter kun 2 timer søvn i natt.... Og etter 3 mnd med kolikk.. Elendig økonomi pga "dårlig planlegging" siden vi fikk barn i november. Bekkenløsning i 8 mnd.. Elsker gutten min over alt på jord, men gleder meg til å kunne sove en natt... Flere som har hatt denne følelsen? Gikk den over? Før gutten kom så jeg for meg å bli 2barnsmor...
 
Jeg tenkte det da min eldste var noe yngre enn din, altså mens han hadde kolikk.

Det gikk over, og nå prøver vi på nummer tre
 
Hatt akkurat samme tankene, og det gikk en stund før lysten på nummer to kom :) Men den kom til slutt :)
Nå er det jo ikke noe galt i å ønske seg bare ett barn, mange trives med det :)
 
Den gikk egentlig aldri over. Men etterhvert så merker man at noe mangler.... Her kommer det baby straks og storesøster blir nesten 5 år eldre:) gi det tid.
Har hatt bekkenløsning siden uke 4 og det er fryktelig slitsomt og vondt. Men på ett eller annet vis så går det :) begynner å se slutten nå og gleder meg til alt er over og vi kan ta fatt på jula med 4 i familien :)
Husk, det er en kort periode av livet ditt, selv om det virker så uendelig lenge når man plages... :)
Trodde jeg skulle være 2barnsmor da jeg var 30, men nå er jeg 32. Føler fortsatt jeg har tid:) men nå blir det ikke flere!
 
Det er helt naturlig at du tenker sånn, spesielt nå i en krevende småbarnsperiode. Hvis du gir det litt tid, så kan det jo være du får lyst på en til etter hvert :)
 
Ikke unaturlig å tenke slik så "kort" tid siden fødsel og barseltid. Det kommer seg nok etterhvert:) bare gi det tid og ikke tenk på det. Nyt tiden med mini og så tar dere det som det kommer senere:)
 
Jeg er der, med en på 17 mnd :) Blir helt uvel av tanken på å måtte gå gjennom en småbarnsperiode til, men skal ikke se bort ifra at det blir søsken om noen år :)
 
Jeg var ikke klar for en ny en før storebror va rundt 2 1/2. Da begynner de å klare mye selv og hverdagen blir mye lettere.
Noen kjenner på dette før, mens andre tar det enda lengre tid.

Kanskje blir det din tur, kanskje ikke... Du må nesten bare vente å ta tiden til hjelp:)
 
Min er 4 mnd, og jeg er fortsatt bestemt på at vi skal ha i hvert fall en til.
Svangerskapet var greit, ingen kvalme men bekkenløsningen kom fra ca 5-6 mnd og ble så ille på slutten at jeg måtte bruke krykker når jeg skulle gå utenfor huset. Den sitter fortsatt i, jeg går til både kiropraktor og fysioterapeut, men det tar sin tid. Det er bekkenløsningen jeg frykter mest i neste svangerskap. Samt å være så utslitt som jeg var. Jeg presset meg på jobb, nektet å ha fravær. Med en unge hjemme i tillegg kommer ikke det til å bli aktuelt hvis det blir like ille neste gang. Jeg var helt kake etter jobb, hadde ingen ting igjen i perioder.

Nyfødtperioden var usannsynlig slitsom i forhold til søvnmangel, men det begynner jeg å bli vant til nå. Det å ikke ha nok melk ga meg en psykisk knekk, men jeg har klart å skyve det unna nå. Vi ammer for kosen, og jeg er glad jeg i hvert fall har litt. Men mini er avhengig av pupp for å sove, så jeg kjenner innimellom på følelsen av at jeg ikke orker å prøve å amme engang neste gang. Bare for å slippe å være smokk. Men nå har vi i hvert fall med oss erfaringen og litt mer kunnskap om hvordan vi ikke skal gjøre det, ang. sovingen.

Vi begynner å få såpass til rutiner i hverdagen til at jeg er klar for å prøve på nr. 2 når mini runder året, såfremt jeg ikke kjenner noe til bekkenløsningen da. Hvis den fortsatt er der er vi nødt til å vente.
 
For oss var det ikke aktuelt med søsken før hun var fylt tre år. Da begynte vi å prøve på nr 2, men det lar vente på seg. Fortsatt prøver etter 1,5 år :-(
 
trur nok det er en vanlig tanke :) jeg hadde akkurat slik som deg, nå 6 år etter hun er født er jeg gravid igjen :p
 
Jeg var i tvil etter første. Nr 2 ble ikke særlig lettere men jeg taklet alt litt bedre og kunne faktisk tenkt meg en til. Selv om spedbarnstiden og det første året er hardt så er det noe spesielt med det og litt vemodig at dette er siste gang jeg får oppleve det. Det er dog 6 år mellom mine to ;) Aldri i verden om jeg ønsker meg to tette!
 
Det er sikkert ikke uvanlig å tenke sånn, regner med det går over etterhvert! :)

Her ble jeg babysyk ganske tidlig igjen, til tross for kolikk nr 1 ;) Har 3 stk på 5 år :)
 
Jeg har ei på 1 år, og tenker som deg, ingen flere barn selv om jeg har/ har hatt en veldig "snill" baby som sover mye og gråter lite. Svangerskapet gikk også knirkefritt. Fikk fødselsdepresjon og vet ikke om jeg greier det en gang til.
 
Skulle bare ha 1 jeg også etter at nr 1 hadde kolikk. Etter ca 3,5 år så sov han natta gjennom og nr 2 kom ikke så veldig lenge etter :P

Nr 3 kom 3 år etter nr 2. Kolikk barn til. Da var jeg ferdig. :)

Tydeligvis glemt av såre bryster, kolikken og nattevåken for er 30 uker med nr 4 :P

For noen få holder det med 1, for andre flere.

Han er jo liten enda og det er mange barn som ikke sover natta igjennom etter fylt 1 år.
Eneste jeg kan si, kos deg med sønnen din og se det ann :)
 
Min sov ikke natta gjennom før han var litt over to år, da hadde vi begynt å prøve på nr to

Nå sover ingen av dem gjennom natta, de våkner opp for å gå på do. Og havner i vår seng etterpå. Vi må ta en jobb der før evt nr tre, det er ikke plass til fem. Og jeg samsover med baby minst et år.
 
Jeg er også litt sånn. Jeg tenker enten en til med engang for å bli ferdig med det eller ingen fler. Begynner ikke på nytt om noen år.
 
Jeg var ikke moden for å tenke på at det kanskje ble en til før det hadde gått omkring 1 år. Jeg er nå gravid med nr. 2. Vi har en snart 2-åring som det er problemer med soving om kvelden/natta fortsatt, så det hender jeg tenker litt på hva det er jeg har begitt meg inn på nå når det kommer en til.... Men jeg har tenkt litt som så at det er slitsomt uansett, så om noen år så er vi ferdig med hele småbarnsgreia. Det virker som det er en "evighet" akkurat der og da, men de blir større og det blir enklere etter hvert. Jeg synes det første halve året var fryktelig slitsomt (baby med mye magevondt), og de "gøyale" som hintet innpå allerede da om når nestemann kom var nære på å få seg en kilevink ;)
 
Vet du, jeg hadde det Akkurat likt frem til gutten vår rundet to år! Han er verdens fineste gutt men jeg ble tatt på sengen av hvor helomveltende det var å bli mamma... Han er desemberbarn, sov veldig lite, krevde mye (gjør han ennå, men er mye mer selvstendig såklart:) og jeg hadde et mareritt av en fødsel. Mye som spilte inn! Men da han ble to år så forandret det seg. Å være mamma var plutselig ikke så anstrengende, men helt fantastisk! Han gikk på do, spiste selv, pratet osv. Kjente da at joda vi kan godt få en til, nå har vi tvillingbabyer på snart 10 uker:) (som jeg gleder meg til at de også skal blir to år! :D).
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp