Banner dere hjemme?


Frøken Muffin skrev:
Nei, vi banner aldri hjemme! 
Jeg syns banning er unødvendig og for meg et tegn på at man mangler en god form for å uttrykke seg.

Signerer her. Vi banner aldri, ingen av oss. Vi er ikke vokst opp med banning, og bruker heller andre sinnaord (heiane, søren, osv.)
 
Banner aldri uansett.

Kommer heller ord som hærlighet, shait osv ... 
 

Frøken Muffin skrev:
Nei, vi banner aldri hjemme! 
Jeg syns banning er unødvendig og for meg et tegn på at man mangler en god form for å uttrykke seg.


Verdens dårligste argument for å få folk til å slutte å banne. Man kan ha så stort ordforråd som bare det, men "saft suse" duger bare ikke når man har kjørt knéet inn i hjørnet på bordet f.eks. Jeg ser ikke helt det fæle med banning, det er bare ord det og.
 

dresden skrev:
Banner om jeg får vondt, er frustrert eller strever med noe. Litt mer rappkjefta skriftlig.
Eneste gang jeg kan huske å ha bannet foran sønnen min er den gangen han slo en vedkubbe i hodet mitt. Men ville nok sagt fra til han om han kom med noen saftige gloser og det ikke var berettiget (smerte f.eks).

Foreldrene mine kan jeg ikke huske har sagt et eneste stygt ord i hele oppveksten min, så skolevenner og samfunnet tok seg av den "opplæringen".

Jeg syns ikke "herregud" er et banneord, men en forelder i barnehagen laget et såre leven ut av det på foreldremøte da barnet hadde kommet hjem og sagt det. Følte de fleste andre der var enig med meg. Et herregud kan komme uten at man tenker over det.


Er vel ingen som regner "herregud" som et banneord, det har nok mer med det å gjøre at man skal ikke misbruke guds navn. Det finnes en del praktiserende kristne her i landet fremdeles. Tanten min liker ikke at vi sier "herregud" og det er ikke lov å bruke i deres familie, hun er kristen og ser på det som misbruk av guds navn. La meg bare understreke at hun er ikke med i noe sekt eller ultra-religiøs, hun tror på gud og hele greia, ellers er hun som alle andre.
 
Vi banner ikke. Hverken når sønnen vår er i nærheten eller ellers. Godt å se at det er flere som ikke vil at barna skal banne.

Jeg ville faktisk reagert mest om sønnen min sa f eks herregud. Det er verre enn å snakke om satan og helvete.

Vi er kristne, og for oss er det som er verst misbruk av Guds navn.
 

giggsy skrev:

dresden skrev:
Banner om jeg får vondt, er frustrert eller strever med noe. Litt mer rappkjefta skriftlig.
Eneste gang jeg kan huske å ha bannet foran sønnen min er den gangen han slo en vedkubbe i hodet mitt. Men ville nok sagt fra til han om han kom med noen saftige gloser og det ikke var berettiget (smerte f.eks).

Foreldrene mine kan jeg ikke huske har sagt et eneste stygt ord i hele oppveksten min, så skolevenner og samfunnet tok seg av den "opplæringen".

Jeg syns ikke "herregud" er et banneord, men en forelder i barnehagen laget et såre leven ut av det på foreldremøte da barnet hadde kommet hjem og sagt det. Følte de fleste andre der var enig med meg. Et herregud kan komme uten at man tenker over det.


Er vel ingen som regner "herregud" som et banneord, det har nok mer med det å gjøre at man skal ikke misbruke guds navn. Det finnes en del praktiserende kristne her i landet fremdeles. Tanten min liker ikke at vi sier "herregud" og det er ikke lov å bruke i deres familie, hun er kristen og ser på det som misbruk av guds navn. La meg bare understreke at hun er ikke med i noe sekt eller ultra-religiøs, hun tror på gud og hele greia, ellers er hun som alle andre.

Vet du, jeg ser ikke på det som misbruk heller.  Og slik jeg fikk inntrykk av den forelderen så var det at de anså det som et banneord som var problemet.

Ser absolutt religiøse-"issues", men for meg som ateist har det verken en spottende betydning eller noe annet. Det er bare ord som har en tendens til å dukke opp.
 
Kommer noen gloser her og der.
Tror ikke han kommer til å ta skade av det. Han er tross alt 1/4 nordlending ;D
Tror han kommer til å bruke det mer bevisst bare for å irritere om det er totalforbud. Så han får heller lære seg at det ikke skal brukes når som helst.
 
Nei!! Banning er en stygg uvane som jeg ikke vil ha i mitt hjem.
 Eneste gangene jeg kan komme til å si noen gloser er vist jeg er veldig sint eller slår meg =)
 
Jeg banner som regel kun hvis jeg får veldig vondt eller liknende, men det er sjelden at barna hører det. Det har hendt, og da får jeg bare beskjed fra spesielt 3-åringen om at "mamma, det heter fillern, bare så du vet det". ;)
Barna vet veldig godt hva man ikke kan si, og er flinke til å overholde det. Innimellom kan også barna spørre om jeg ikke burde si "fillern" i visse situasjoner hvor jeg ikke sier noe, men de forventer det.. :p
 
Jeg banner ikke mye, men det hender det glipper litt - som guttungen får høre.
Det går  i ordene; shit, fuck og dritt.
De ordene har jeg hørt småen si noen ganger, selv om det ikke er ofte.
Det som forbauser meg, er at han ikke tar etter faren sin, som banner langt verre enn meg. Heldigvis da.
Men vi prøver å skjerpe oss, begge to. Har byttet ut mange banneord med ord som: sørens, fy søren, fyttifillerakkern og fillern.
Det er i hvert fall morsommere for guttungen å si.
 
Det bare minner meg om den gangen sønnen min på 2,5 år, sto med mikrofonen på scenen og sang fairytale for full hals, hvorpå han plutselig skifter sang til en egen improvisert sang, som låt (falskt): "hvoffor, hælle duud er det sånn?", og en masse annen uforståelig tekst. :-D
Visste ikke om jeg skulle le eller gå og gjemme meg. :-)
Det var da jeg bestemte meg for å ikke gå rundt å si; "Herregud" mer. (Var det jeg sa, når jeg ble sinna eller hadde slått meg o.l.)
 
Faen, jeg banna jævlig mye før jeg fikk barn!
Det blir bare en vane tror jeg, på lik linje med "liksom" og "ikke sant".

Men jeg klarte faktisk å luke det ut etter jeg fikk barn! Omtrent 100%.

Men joda, vi banner litt innimellom.
Faren sier Sh*t og helvete!  Jeg sier Faen og Jææævla driiiiit!

*stolt* 


 
nei jeg banner ikke foran barn - hverken egne eller andres. og blir irritert om andre voksne banner foran mitt barn.

"vanlige" banneord som faen, helvette, jævla osv får jo ungene som regel høre en eller annen gang - men jeg vil ikke at det skal være noe som er greit å si og det blir jo allminneliggjort om venner av meg bruker de ordene. greit å forklare til en 8åring at ja han banner mye og det er ikke pent, men ikke så lett å forstå for en 1-2-3-4åring at det er greit om voksne sier det men ikke barn.

jobber i barnehage og det hender de sier ord som fittekjerring, jævla homo osv. Det er snakk om små 4-5åringer. Antageligvis er det eldre søsken det kommer fra, men det er jo ikke noe mer greit at 11-12år gamle søsken sier dette.
 

Har vel prøvd å slutte siden eldstemann kom til verden, men det er ikke så lett å bli kvitt alt. Så jeg får han til å kjefte på meg for det er like lite greit at jeg banner som han. Kom noen gloser etter han hadde vært å sett på faren som skrudde ikea sengen vår. Da kom han med skrujernet og glosene, ellers har det ikke vært noe problem. 

 
Nei. 

Jeg synes det er ubehagelig å være hjemme hos folk som har banneord i hver eneste setning. Og ungene det samme. 
 
Jeg prøver å unngå det, men hender det skjer likevel.
Jeg synes virkelig ikke noe om det, men det er en uvane.
 

dresden skrev:

giggsy skrev:

dresden skrev:
Banner om jeg får vondt, er frustrert eller strever med noe. Litt mer rappkjefta skriftlig.
Eneste gang jeg kan huske å ha bannet foran sønnen min er den gangen han slo en vedkubbe i hodet mitt. Men ville nok sagt fra til han om han kom med noen saftige gloser og det ikke var berettiget (smerte f.eks).

Foreldrene mine kan jeg ikke huske har sagt et eneste stygt ord i hele oppveksten min, så skolevenner og samfunnet tok seg av den "opplæringen".

Jeg syns ikke "herregud" er et banneord, men en forelder i barnehagen laget et såre leven ut av det på foreldremøte da barnet hadde kommet hjem og sagt det. Følte de fleste andre der var enig med meg. Et herregud kan komme uten at man tenker over det.


Er vel ingen som regner "herregud" som et banneord, det har nok mer med det å gjøre at man skal ikke misbruke guds navn. Det finnes en del praktiserende kristne her i landet fremdeles. Tanten min liker ikke at vi sier "herregud" og det er ikke lov å bruke i deres familie, hun er kristen og ser på det som misbruk av guds navn. La meg bare understreke at hun er ikke med i noe sekt eller ultra-religiøs, hun tror på gud og hele greia, ellers er hun som alle andre.

Vet du, jeg ser ikke på det som misbruk heller.  Og slik jeg fikk inntrykk av den forelderen så var det at de anså det som et banneord som var problemet.

Ser absolutt religiøse-"issues", men for meg som ateist har det verken en spottende betydning eller noe annet. Det er bare ord som har en tendens til å dukke opp.

norske banneord kan deles i to: de ordene som har med kjønnsorganer og sex å gjøre og de som har med kristendom å gjøre. faen er jo jævelen (fanden), helvete er jo et kristent begrep, jælva kommer vel også fra jævelen. så det har en religiøs betydning enten om regligionen har noen betyding for deg eller ikke.
 
Nei, vi banner ikke hjemme.syns det vitner om dårlig ordforråd.Men jeg liker å kunne understreke alvoret noen ganger.Mitt kraftuttrykk er; mørkegrønne sokker....noen bedre ;-))det gir ingen mening og ingen føler seg fornærmet.
 

Mrs Lutz skrev:

dresden skrev:

giggsy skrev:

dresden skrev:
Banner om jeg får vondt, er frustrert eller strever med noe. Litt mer rappkjefta skriftlig.
Eneste gang jeg kan huske å ha bannet foran sønnen min er den gangen han slo en vedkubbe i hodet mitt. Men ville nok sagt fra til han om han kom med noen saftige gloser og det ikke var berettiget (smerte f.eks).

Foreldrene mine kan jeg ikke huske har sagt et eneste stygt ord i hele oppveksten min, så skolevenner og samfunnet tok seg av den "opplæringen".

Jeg syns ikke "herregud" er et banneord, men en forelder i barnehagen laget et såre leven ut av det på foreldremøte da barnet hadde kommet hjem og sagt det. Følte de fleste andre der var enig med meg. Et herregud kan komme uten at man tenker over det.


Er vel ingen som regner "herregud" som et banneord, det har nok mer med det å gjøre at man skal ikke misbruke guds navn. Det finnes en del praktiserende kristne her i landet fremdeles. Tanten min liker ikke at vi sier "herregud" og det er ikke lov å bruke i deres familie, hun er kristen og ser på det som misbruk av guds navn. La meg bare understreke at hun er ikke med i noe sekt eller ultra-religiøs, hun tror på gud og hele greia, ellers er hun som alle andre.

Vet du, jeg ser ikke på det som misbruk heller.  Og slik jeg fikk inntrykk av den forelderen så var det at de anså det som et banneord som var problemet.

Ser absolutt religiøse-"issues", men for meg som ateist har det verken en spottende betydning eller noe annet. Det er bare ord som har en tendens til å dukke opp.

norske banneord kan deles i to: de ordene som har med kjønnsorganer og sex å gjøre og de som har med kristendom å gjøre. faen er jo jævelen (fanden), helvete er jo et kristent begrep, jælva kommer vel også fra jævelen. så det har en religiøs betydning enten om regligionen har noen betyding for deg eller ikke.

Sier ikke noe annet.
 
ja, dessverre!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp